31.10.2006

ansvarlig for tjenesten: Marit E. Aksnes 
 

<< Førskolebarnet sin utvikling

Den viktigste aktiviteten for førskolebarnet er leiken. Leiken bidrar til å utvikle barnets identitet.

• 0-1 år: Skal erfare at verden er et trygt sted å være gjennom å få tilfredsstilt grunnleggende behov på en kjærlig og omsorgsfull måte. Utvikling av trygghet, tilknytning og tillit. Sansemotorisk leik dominerer.

• 1-2 år: Utforsking og utprøving av egne ferdigheter, og andres grenser, i et oppmuntrende og støttende miljø. Utvikling av sjølkontroll, sjøltillit og sjølstendighet. Undersøker leikemateriell, leiker mest parallelt med andre.

• 2-6 år: Utvide sin sosiale horisont gjennom interaksjon og leik med andre. Lære å ta egne beslutninger. Utvikle evnen til initiativ. Begynnende samspillsleik,- rolleleiken dominerer etter hvert.
   

• www.nasjonalforeningen for folkehelse

<< Sosiale vansker | ^

Rammeplanen for barnehagen og læreplanverket for grunnskolen understreker at opplæring ikke bare har faglige mål, men også mål knyttet til  sosial og personlig utvikling hos barn og unge.

De voksnes oppdrageransvar  i denne sammenheng er ikke noe en kan bestemme seg for å gripe fatt i eller velge bort. Voksnes holdninger og sosiale verdier formidles gjennom måten voksne forholder seg til barn og unge på, enten ubevist eller bevist.

Sosial kompetanse kan defineres som et nett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger som det er viktig å beherske ......

• for å mestre ulike sosiale miljøer man oppsøker eller er del av

• for å klare og ta kontakt med andre, etablere vennskap og holde på venner

• for å selv klare å øke trivsel rundt seg og fremme videre sosial utvikling

Forenklet betyr sosial kompetanse individets evne til å samspille med andre i ulike situasjoner. Følgende områder er byggesteiner i dette, og dekker de ferdighetene vi vil at ungene våre skal inneha:

• leker med andre

• har glede og humor

• kan samarbeide

• uttrykker seg overfor andre

• viser medfølelse for andre

• kan kontrollere sinne sitt

• og viser ansvarlighet for ting og personer

Husk til slutt at vurdering av sosial kompetanse må sees i forhold til ferdigheter i en spesiell situasjon og i en stor kulturell sammenheng. Videre vil det alltid handle om vektlegging av om barnet selv tar sosiale initiativ og til-pasninger inn imot barnet fra miljøet man deltar i.

• www.lom.ls.no

<< Språkvansker | ^

Språk- og talevansker innebærer at det er forhold ved språkutviklingen (språkforståelse og/eller språkproduksjon) som er så avvikende at det tiltrekker seg oppmerksomhet og fører til at kommunikasjonen hemmes.  Når den språklige utviklingen hos et barn er i utakt med utviklingen for øvrig, kan det være snakk om at barnet har en spesifikk språkvanske.  Språkvansker kan også være tilstede sammen med andre utviklingsforsinkelser eller utviklingsforstyrrelser. 

Språk- og talevansker:

• språkforståelse

• språkproduksjon

• artikulasjonsvansker/språklydsvansker

  • pga motoriske vansker

  • pga sentrale fonologiske vansker
    (vansker med å differensiere de ulike lydene i språket)

• taleflytvansker                  

• stemmevansker

• lese- og skrivevansker

Kjente årsaker til språkvansker kan være:

• nedsatt hørsel

• ulike syndromer

• psykisk utviklingshemming

• hjerneskader (medfødte eller ervervede)

Ukjente årsaker:

Det finnes også en gruppe barn hvor årsakene til språkvanskene ikke er kjent.  Vi snakker da om utviklingsmessige språkvansker / spesifikke språkvansker.

PP-tjenestens spesialpedagoger og logopeder bistår med utredning, tiltak og undervisning/behandling.

• www.statped.no/bredtvet

<< Lærevansker hos barn | ^
 
Når kravet til kunnskap øker blir det mer og mer tydelig at enkelt barn har vansker med å lære.
Årsakene til at barna har disse vanskene er kompliserte, sammensatte og mangfoldige.
 
De kan ha vansker med:

• lese- og skriving

• matematikk

• språkvansker

• vansker med oppmerksomhet og aktivitet

• og  motoriske vansker

Lærevansker omfatter mer enn det å ha vansker med å lære skolefaglige ting.
Det kan også omfatte vansker med å:

• kontrollere egen atferd

• oppføre seg passende

• etablere kontakt med andre barn

• få venner

• forstå hvordan andre har det

• og hvordan en sjøl virker inn på andre
   

• www.dysleksiforbundet.no

<< Konsentrasjon og oppmerksomhet | ^

Det kan være flere årsaker til at elever sliter med å konsentrere seg og klare og holde på oppmerksomheten. Bl.a.:

• emosjonelle årsaker

• lærevansker

• sukkerinntak

• angst

• hjerneskade

Den mest kjente er likevel ADHD, som ikke skyldes psykologiske forhold, men er en biologisk forstyrrelse i visse deler av hjernen. Det er heller ingen grunn til å tro at ADHD forårsakes av allergi eller feil kosthold

Forhold i familien ,barnehagen og skole vil likevel virke inn, selv om forstyrrelsen er aldri så mye biologisk baserte. Betingelser i omgivelsene påvirker i noen grad hvordan symptomene kommer til uttrykk. Gode forhold rundt barnet vil kunne redusere belastningene med å vokse opp med ADHD. Støttende foreldre og forståelses-fulle barnehageansatte og lærere vil bidra til å redusere ADHDs negative innvirkning på barnets selvfølelse.

Kartlegging og utredning foregår i samarbeid med

• Dere som foreldre

• Ansatte i barnehagen eller skolen

• Beskrivelser og prøver av Helsesøster og/eller PPT

• Konsultasjon hos Lege

• Evt. Viderehenvisning til BUP for utredning

Behandlingen:

ADHD behandles først og fremst gjennom de sentralstimulerende legemidlene som har best effekt på symptomene til barnet. Medisinene bedrer konsentrasjonen og demper aktiviteten.

I tillegg må de voksne , medelever, klasse- og skolemiljøet tilpasse seg eleven sin væremåte og behov.

PPT kan være med å tilrettelegge det fysiske miljøet, samspillet i skolen  og arbeidsmåter i klassen.

Sterke følelsesmessige reaksjoner er vanlig hos barn og unge som får ADHD diagnosen.

Støtte og rådgivning hos kompetente fagpersoner (psykologer) kan ha stor betydning for utviklingen.

• www.adhd-foreningen.no

<< Atferdsvansker | ^

Hva er  atferdsvansker?

Det er normalt for barn og ungdom å være i opposisjon, og da kan de sporadisk slå andre, erte, ødelegge ting og vise lignende type atferd.   Det er først når disse enkeltstående hendelsene blir gjentatt ofte nok, og over et visst tidsrom at vi snakker om atferdsvansker.  Disse vanskene skaper problemer for barnet selv og andre.

Atferdsvansker er den vanligste psykiatriske forstyrrelse hos barn og unge i Norge.  Den rammer ca 5% av barne- og ungdomsbefolkningen.  Ca halvparten av de som har atferdsvansker i barnealderen, har fortsatt problemer i ungdomsalderen.  Det er en fordeling fra lette til alvorlige atferdsvansker.  I tillegg ser en at atferdsvansker kan forekomme sammen med andre vansker som eks. språk- og lærevansker.

Årsak/Risikofaktorer

Mange ulike årsaks og risikofaktorer kan virke sammen i utvikling av atferdsvansker.  Det kan være:

• Biologiske, personlighetsmessige trekk (eks. vanskelig temperament, hyperaktivitet, impulsivitet)
• Familiefaktorer (alvorlige foreldrekonflikter, konflikter mellom foreldre og barn, inkonsekvent barne-oppdragelse, manglende kontroll, lite varme, kriminalitet-rus, dårlig økonomi, svakt nettverk
• Uheldig miljø (eks jevnaldrende med antisosial og kriminell atferd, lett tilgang til rus, lite positiv støtte i eget nettverk)
• Skole/ barnehage ( kaotisk skolemiljø med svak struktur, konflikter mellom lærerne, konflikter mellom skole og hjem, uklare regler og håndhevelse av disse).

Hvordan kan vanskene gi seg til kjenne?

• Hos yngre barn: bl.a. sinneutbrudd, regelbrudd, aggressivitet, opposisjon/ konflikter i fht andre,  negativ ordbruk, slå, lyve, stjele og hærverk.
• I ungdomsalderen: vanskene kan i tillegg innbefatte mobbing og voldshandlinger mot andre, alvorlig aggressivitet, alvorlige kriminelle handlinger, skoleskulk, vagabondering og misbruk av alkohol og narkotika. 

Hvilke tiltak kan settes inn?

Det har vist seg vanskelig å finne effektive tiltak. Ser vi på punktene under årsak/risikofaktorer, så vil disse faktorene når de fungerer godt være beskyttelsesfaktorer for ikke  å utvikle atferdsvansker.  Gode resultater ser en særlig der hjelpen kommer på et tidlig tidspunkt og er omfattende.  Det er viktig å øke kunnskapen om atferdsvansker hos fagfolk i bl.a. barnehage og skole, samt hos legfolk.  Likedan systemiske tiltak der samarbeid mellom hjem, barnehage/ skole inngår.

• www.atferd.unirad.no

<< Barnets arbeidsmiljø | ^

- trygt oppvekst og læringsmiljø

Alle elever har rett til et forutsigbart, trygt og stimulerende oppvekst- og læringsmiljø.

- Opplæringslova slår bl.a. fast at elever ikke skal komme til skade eller bli utsatt for krenkende ord og handlinger. Mobbing er et sentralt og viktig tema i så henseende.

- I læreplanen for grunnskolen heter det bl.a. at grunnskolen har et særlig ansvar for å utvikle gode læringsmiljø, og samarbeide tett med hjemmene om barnets oppvekstmiljø.

- Det vises også til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler fra 15.12.1995.

Eksempler på forhold som omfattes av forskriften er:

• Skoleanlegget
• Inneklima og lufteanlegg
• Sanitære forhold
• Smittevern
• Psykososiale forhold
• Tilrettelegging basert på helseforhold
• vedlikehold

1. april 2003 ble en ”arbeidsmiljølov” for elevene gjort  gjeldene.

Den skal sikre elevenes rett til et godt læringsmiljø og den styrker foreldrenes og elevens rett til å be skolen om å bedre miljøet.

• www.foreldrenettet.no

• www.fug.no