Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 19.05.17

sak 17/17

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

Søknad om konsesjon uten personlig boplikt - 1719/336/1 Vandsvik nedre - Odd Wandsvik

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Mariann Hovin

mariann.hovin@innherred-samkommune.no

 

 

Arkivref:

 2017/596 - /1719/336/1

 

 

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

 

Samkommunestyret

19.05.2017

17/17

 

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i konsesjonslovens § 9 gis det konsesjon til Odd og Aslaug Wandsvik på eiendommen gnr. 336 bnr. 1 i Levanger med upersonlig boplikt. Boplikten oppfylles ved utleie av kårbolig og våningshus i 10 år, på vilkår av at hjemmelshaver dokumenter ovenfor kommunen med inngåtte husleieavtaler fortløpende. Konsesjon med upersonlig boplikt innvilges med bakgrunn i behovet for boliger på Ytterøy, samt at eiendommen drives forsvarlig, søkers livssituasjon og tilknytning til eiendommen er tillagt korrigerende vekt.

Vedtaket med vilkår kan påklages i hht konsesjonsloven. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Vedlegg:

1

Søknad om konsesjon PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Eier av eiendommen gnr. 336 bnr. 1 i Levanger, ekteparet Odd og Aslaug Wandsvik søker konsesjon på eiendommen pga at de ikke ønsker å oppfyller boplikten og søker om et varig fritak fra boplikten på eiendommen. Odd Wandsvik er født og oppvokst på eiendommen. Dette er andre gang de søker konsesjon og de har en gang før det, søkt om utsettelse på boplikten. De har alltid søkt rettidig om utsettelse og konsesjon. Søknaden fremmes til politisk behandling, da dette er en ny type sak og vurderes derfor å være av prinsipiell karakter. Første gang søkte de om utsettelse på boplikten, og videre søkte de konsesjon i 2011.

Vedtak av 2006 lyder:

Med hjemmel i odelslovens § 27a og Landbruksdepartementets rundskriv M-6/2003 gis meddette Odd Wandsvik utsettelse av personlig boplikt fram til 01.01.2012 på eiendommen Vandsvik nedre, gnr. 336, bnr. 1, beliggende på Ytterøya i Levanger kommune slik det er søkt om. Det forutsettes at tidligere eier bebor bolighuset fram til 31.12.2011. Det er videre en forutsetning at dyrkajorda drives på landbruksfaglig forsvarlig måte.

Etter regelendringer søkte hjemmelshaver konsesjon i 2011, på grunn av

Hjemmelshaver søkte konsesjon i 2011 og vedtak av 13.10.2011 lyder:

Med hjemmel i konsesjonsloven av 28.11.2003, Landbruksdepartementets rundskriv M-5/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis Odd Wandsvik konsesjon for erverv av eiendommen Vandsvik nedre, gnr. 336, bnr. 1 på Yttrøya i Levanger kommune som omsøkt. Som vilkår for konsesjon settes at erverver innen fem -5- år må bosette seg på eiendommen og deretter ta den som bosted sammenhengende i minst 5 år.

Ingen av vedtakene er påklaget.

Eiendommen gnr. 336 bnr. 1 ligger på Ytterøya. Eiendommen er bebodd. Den er bebygd med våningshus og kårbolig med tilsammen tre boenheter. Videre er det en driftsbygning hvor det holdes husdyr, stabbur, mastu og sommerfjøs. Eiendommen ble ervervet i av nåværende eier 1.1.2006, etter at hans bror solgte eiendommen.

Søker bor i sin hytte når han er på Ytterøya. Eiendommen bebos av andre som jobber på Ytterøy kylling og eiendommen drives av søkers yngste bror, sammen med eier. i 2016 var eier på eiendommen i ca. 27 uker. På eiendommen drives det med oppdrett av limousin, en spesialisert storfekjøttproduksjon. Skogen er stort sett avvirket.

Søknaden er begrunnet med et ønske om å beholde eiendommen i slekta.

Fig. 1 Kart over eiendommen med arealressurs

Klikk for større kart

Kilde: Nibio sine gårdskart på internett 24.4.2017

Søknaden er vurdert etter konsesjonsloven

Vurdering:

I hht konsesjonslovens §§ 5 og 6 skal eier av eiendommer som består av mer enn 25 dekar fulldyrka jord eller 500 dekar produktiv skog, eiendommen har bebyggelse som kan benyttes som helårsbolig, bosette seg på eiendommen innen et år etter overdragelsen og bebo den i 5 år. Frem til 2009 kunne du få utsettelse på boplikten, men etter 2009 ble det kun mulighet til å gi fritak for personlig boplikt.

Ved vurdering om konsesjon skal gis skal § 9 legges til grunn.

§ 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer)

Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på:

1.

om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling,

2.

om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området,

3.

om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,

4.

om erververen anses skikket til å drive eiendommen,

5.

om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket.

Første ledd nr. 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 annet ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

§ 11.(vilkår for konsesjon)

Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad.

Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier.

Prisen og søkers skikkethet er ikke et tema i denne konsesjonsvurderingen, da det er søkt konsesjon for å ikke oppfylle boplikten. I slik saker skal det, i tillegg til første ledd nr. 2, 3 og 5 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Om ervervet tar hensyn til behovet for bosetting i området: I rundskriv M-2/2000 er det angitt at bosettingshensynet kan være at det er behov for boliger eller bosatte i deler av en kommune. Bolighusene på eiendommen er utleid og det bor mange på gården som blant annet er ansatt på Ytterøy kylling. Ytterøy kylling er en stor lokal bedrift, som har et stort behov for arbeidskraft og dermed også behov for boliger til sine ansatte, kan man se det slik at ervervet er bidrar til bosetting på Ytterøy, om ikke permanent så midlertidig. Og kanskje blir eiendommen bosatt av folk som bosetter seg permanent på Ytterøy. Eier ervervet eiendommen i 2006 og har ikke vært bosatt på eiendommen i siden han tok over eiendommen. Han opplyser i søknaden at han i 2016 har vært på eiendommen i 27 uker. Det er hans yngre bror som har hovedtilsynet med driften på eiendommen. Han bor på en eiendom i nærheten. I så måte kan det legges vekt på at våningshuset og kårboligen huser flere personer nå, enn om hjemmelshaver hadde bodd der. I dette tilfellet er det en eiendom som har tre boenheter som alle er utleid, og Innherred vurderer det slik at dette er helårsboliger. Og at det er fullt mulig for hjemmelshaver å bo på eiendommen, men det er også fullt mulig å oppfylle boplikten ved utleie.

Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning: Eiendommen blir drevet på en måte som vurderes som tilfredsstillende i hht jordloven og hvordan samfunnet ønsker drift på landbrukseiendommer. Eiendommen er ikke blant de største, men kan fint drives som et selvstendig bruk. Drifta på eiendommen er oppdrett av kjøttferasen Limousine og skjøtsel av skogen.

Både jord og skog blir skjøttet og husene blir vedlikeholdt. Det vurderes dermed slik at eiendommen blir holdt i hevd og at eier sørger for at kulturlandskapet blir skjøttet. Slik driften på eiendommen er i dag, vurderes det slik at produksjonsressursen og utnyttelsesevne blir i varetatt. Driveplikten på dyrka jord er fortiden absolutt og det kan ikke gis fritak for den. Det er en reel fare for at husene på eiendommer der hjemmelshaver ikke bor på forfaller og blir revet, slik at eiendommens resurser forringes på en slik måte at det blir tungt å ta opp driften igjen. Det som kan bli vanskelig, om kommunen legger seg på en linje der bosetting ikke påkrev på landbrukseiendommer, er drift av utmarkslag og ander grunneierforeninger, da det oppleves en perifer tilknytning til stedet. Som korrigerende vekt kan kommunen se på eiers tilknytning til eiendommen og livssituasjon, samt husforholdene. Eiers tilknytning er sterk til eiendommen, han er født og oppvokst der. Livssituasjonen er at de har hele sin familie på Sørlandet og ønsker derfor ikke å flytte til Ytterøy permanent. Husene er godt beboelige.

Gå til topp


<<forrige sak | vedtakneste sak>>

Gå til hovedside Innherred samkommune