Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 23.03.17

sak 11/17

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

 

Søknad om fradeling av bebygd tomt fra eiendommen 1721/223/1 Indalen mellom - Rita Merete Aasgaard

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Mariann Hovin

mariann.hovin@innherred-samkommune.no

 

Arkivref:

 2015/8171 - /1721/223/1

 

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

 

Samkommunestyret

23.03.2017

11/17

 

 

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i jordlovens § 12 gis det ikke tillatelse til fradeling av tunet uten salg av øvrig areal som tilleggsjord til et landbruksforetak i aktiv drift. Avslaget begrunnes med at denne fradelingen vil medføre at det dannes en husløs landbrukseiendom som det vil bli vanskelig å ta opp igjen driften på og at delingen ikke medfører en bruksrasjonalisering som er hensikten med å tillate deling av landbrukseiendommer.

Vedtaket med vilkår kan påklages i hht forvaltningsloven. Klagen fremsettes til Innherred Samkommune innen tre uker etter at partene i saken har fått melding om vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

Vedlegg:

1

Situasjonskart PDF

2

Søknad om dispensasjon - Unntatt off.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Søknad

Saksopplysninger:

Saka gjelder fradeling av tunet som er 3,2 dekar fra eiendommen gnr. 223, bnr. 1 i Verdal. Eiendommen ligger i Inndal i Verdal. Eiendommen er bebygd med våningshus med to leiligheter, driftsbygning, garasje og noen mindre små hus. Eiendommen ligger i et LNFR-område, der det ikke er åpnet for fradeling til boligformål i hht kommuneplanens arealdel. Driften på eiendommen er bortleie av jord. Søker skal beholde et av landbruksbyggene på eiendommen.

Formålet med fradelingen er å selge tunet på det åpne markedet og beholde skog og innmark i en periode frem til at hjemmelshavers sønner er gamle nok til å ta beslutningen om de vil realisere eiendommen. Hjemmelshavers mann har falt fra og det er ønskelig å realisere bolighuset på eiendommen og leie ut jorda på eiendommen. Hennes tidligere svigerfar bor på eiendommen og har ansvaret for vedlikehold innvendig, han har borett, men ikke kårrett, på eiendommen og skal fortsatt ha sine rettigheter i behold får Innherred samkommune opplyst i e-post 7.3.2017.

Fig. 1 Detaljkart

Kilde: Nibio sine gårdskart på internett 5.3.2017

Fig. 2 Oversiktskart med arealeressur

Kilde: Nibio sine gårdskart på internett 5.3.2017

Saken er vurdert etter jordlovens §§ 1 og 12 og rundskriv M-1/2013.

Vurdering

§ 1 Formål

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

§ 12.Deling

Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.

Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.

Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.

Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.

Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Andre punktum gjeld ikkje når jordskifteretten deler ein eigedom etter jordskiftelova § 3-7.

Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova.

Ved avgjørelse i delingssaker skal det tas hensyn til om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Med dette forstår vi at det skal være en bruksstruktur som danner grunnlag for sysselsetting og bosetting. Dette er den mest sentrale bestemmelsen ang. deling av landbrukseiendommer. Det er i fortiden fra sentralt hold lagt til rette for at landbrukseiendommer skal være store og drives av heltidsbønder. Samtidig oppleves det at deltidsbønder er veldig viktige for å opprettholde produksjonsmiljøet i bygda. I dette tilfellet er den selvstendige driften på eiendommen opphørt og jorda er leid bort. Det er påregnelig at det vil bli selvstendig drift på eiendommen igjen. 20 dekar fulldyrka jord, 20 dekar overflatedyrka jord og i underkant av 100 dekar beite, vurderes å danne et driftsgrunnlag for selvstendig drift for, for eksempel sau eller ammeku. Uten tun og driftsbygninger vil det være vanskelig å starte opp drifta igjen.

Arealressursen skal ha et vern. I dette tilfellet vurderes det slik at en fradeling og senere en oppbygging av eiendommen vil medføre omdisponering av dyrka jord til å etablere et nytt tun. Det som er uheldig i denne saken er at det etableres en landbrukseiendom uten driftssenter, noe som er helt klart i strid med formålet med jordloven. Og dette momentet tillegges vekt. Vern av arealressursen vurderes å bli bedre tatt hensyn til ved en langtidsutleie på 20 år enn ved korttids utleie.

Om det oppnås en driftsmessig god løsning. I dette tilfellet ligger eiendommen ca. 10 km fra hverandre målt langs vei. Arealene ligger på begge sidene av Jamlandsvegen, med 18 dekar fulldyrka på sørsiden og vel 120 dekar fulldyrka og overflate dyrka og 100 dekar innmarksbeite ligger på nordsiden av Jamtlandsvegen. Konsesjonssøker sier han ønsker å drive arealene sammen med sien egen gård, noe som vurderes som mulig, siden det er store beiteområder.

Drifts- og miljømessige ulemper. Den som kjøper boligen på eiendommen må påregne seg støv, støy og luktplager fra alminnelig landbruksdrift. Det at beitene ligger et stykke fra bolighusene er formildende i saken. Arealene vurderes egnet til grasproduksjon og det er en produksjon med lite støvplager, men det kan bli støy i onnene.

Det kan legges vekt på andre hensyn, dersom de fell inn under formålet i jordlova. Selv om det etter tredje ledd ikke ligg til rette for å gi tillatelse til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettingen i området. Denne fradelingen vil etter administrasjonen i Innherred samkommune sin vurdering, føre til en mer stabil bosetting, enn om boligen leies ut. Dette er et moment som kan tillegges middels stor vekt i denne saken.

Samtykke til deling kan gis på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til de formålene som lova skal fremme. I denne saken er det forelagt Innherred samkommune en jordleieavtale på 20 års varighet og konsesjonssøknad på arealene. Det vurderes slik at det er ønskelig å sette som vilkår at arealene leies ut i en periode på 20 år. Det vil gi den samme driveren, som har stor melkeproduksjon og således behov for grovfôrarealer. Det å stille et slikt vilkår vil være med på å sikre bruk av arealressursene og pleie kulturlandskapet i området.

Konklusjon

Den omsøkte fradelingen er ikke i tråd med formålet i jordloven, det etableres en husløs landbrukseiendom. Saken vil danne presedens og det vil bli flere som ønsker en slik type delinger av landbrukseiendommer for å oppnå fordeler som utleie, større panteverdi etc. hensiktene kan være mange og ikke i tråd med formålet med jordloven. Samtidig er det en spesiell livssituasjon hjemmelshaver er i og den kan legges til grunn i denne behandlingen. Hjemmelshaver bebor ikke eiendommen og det kan ikke påregnes at det kan bli sammenhengende bosetting på eiendommen ved utleie. Et alternativ er å oppstille vilkår knyttet til fradelingen som sikrer at formålet med jordloven blir tatt hensyn til, som for eksempel:

  1. Hjemmelshaver leier ut restarealet til en aktiv landbrukseiendom for en periode på 20 år.
  2. Hjemmelshaver Rita Merete Aasgaard må innen 20 år bebygger eiendommen på nytt eller avhender eiendommen til et landbruksforetak i aktiv drift.

Administrasjonen i Innherred samkommune konkluderer med at det skal innstilles på et avslag i denne saken med bakgrunn i at det dannes en husløs landbrukseiendom som det vil bli vanskelig å ta opp igjen driften på senere og at det ikke er ønskelig å etabler en forvaltningspraksis på å fradele dyrka jord på landbrukseiendommer uten å gjennomføre en bruksrasjonalisering.

Gå til topp


<<forrige sak | vedtakneste sak>>

Gå til hovedside Innherred samkommune