Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 23.03.17

sak 10/17

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

 

Søknad om fradeling av tun og parsell ved elv 1721/137/2 Tingvold - Gunn Helen Grønn og John Olav Oldren

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Mariann Hovin

mariann.hovin@innherred-samkommune.no

 

 

Arkivref:

 2015/5580 - /1721/137/2

 

 

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

 

Samkommunestyret

23.03.2017

10/17

 

 

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 9, Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95 og M-1/2013 og M-6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement gis det tillatelse til omdisponering av 2 dekar fulldyrka jord og 0,4 dekar kratt mellom adkomst og eiendommen gnr. 137 bnr. 3. Tillatelsen begrunnes med at dette er areal som er innklemt og vurderes å kunne gå ut av drift.

Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 9 gis det avslag på søknad om omdisponering av 9 dekar dyrka jord, som ligger mellom tun og elv til dyrking av juletre. Avslaget begrunnes med at arealet er godt egnet for jordbruksproduksjon, og en omdisponering vil bidra til en dårligere arrondering på denne parsellen og er derfor i strid med § 9 i jordloven som har som formål å verne arealressursene, slik at de kan benyttes til produksjon av korn og gras.

Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95 og M-1/2013 og M-6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement gis det avslag på søknad om fradeling av 56 dekar dyrka jord for salg til et landbruksforetak i aktiv drift for å beholde en parsell på 28 dekar som består av 2 dekar bebygd tun, 9 dekar fulldyrka jord og 17 dekar utmark med fiskevald, samt to parseller på hhv tillatt omdisponert til juletreproduksjon. Avslaget begrunnes med at denne fradelingen er i strid med formålet i jordloven som har som formål å samle arealressursene, herunder fiskerettigheter, slik at det kan benyttes formålstjenlig for samfunnet og de som har sitt yrke i landbruket ikke bare pr dags dato, men også i fremtiden.

Vedtaket kan påklages i hht forvaltningslovens §§ 28-36. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

**** slutt på innstilling – ikke slett dette *Vedlegg:

Søknad med vedlegg PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • E-post med spesifiseringer

Saksopplysninger:

Det er søkt om omdisponering av 20 dekar, derav 12 dekar fulldyrka jord til juletreproduksjon. Og videre om fradeling av til sammen 58 dekar. Søkerne ønsker å beholde 31 dekar fordelt på:

Tun 2 dekar

Fulldyrka 11,4 dekar

eiendommen gnr. 137 bnr. 2 i Verdal kommune.

Formålet med fradelingen er å selge dyrka jorda til et nabobruk som er i aktiv drift og som har leid jorda i en periode, samt skaffe kapital til å utvikle lakseturismen og etablere juletreproduksjon. Eiendommen ligger i et LNFR-område, hvor det ikke er åpnet for spredt boligbygging. Eiendommen er bebygd med våningshus, kårbolig, driftsbygning med et lakseloft og ei koie ved elva.

Selvstendig jordbruksdrift på eiendommen 137/2 er opphørt og jorda leies ut til et nabobruk, som det er inngått en avtale om kjøp av dyrkajorda med, dersom fradelingen går i orden. Søkerne har gjennom en årrekke opparbeidet seg en eksklusiv kundekrets fra inn og utland som har kjøpt fiske. Eierne vurderes, av administrasjonen i Innherred Samkommune, å være dedikert til å drive denne virksomheten.

Arealressursen på eiendommen gnr. 137 bnr. 2 i Verdal utgjør til sammen 92 dekar, derav 69,1 dekar fulldyrka jord, annet markslag 5,7 dekar, bebygd, elvebredd etc 17,2 dekar. 

Fig. 1 Kart som viser de parsellen som ønskes beholdt

Kilde: vedlegg til søknad

Søknaden er vurdert etter Jordlovens §§ 1, 9 og 12 samt rundskrivene M-35/95 og M-1/2013. Videre er det sett Innlandsfiskeloven og Viltloven for hvordan bestemmelsene ang. jakt og fiskeretter er i disse lovene.

Vurdering:

§ 1.Føremål

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

§ 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord

Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.

Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.

Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.

Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.

§ 12. Deling

Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige.

Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter § 9.

Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova.

Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området.

Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja.

(……)

Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

Omdisponering

Dyrka jord skal ha et sterkt vern, og det kan i gitte tilfeller godkjennes omdisponering av fulldyrka jord. I dette tilfellet er det omsøkt omdisponering på tre parseller på hhv 0,4, 2,0 og 9,0 dekar til juletreproduksjon. De to minste parsellene ligger som innklemt areal og kan tillates omdisponert, da det er en reel fare for at dette arealet kan gå ut av bruk. Parsellen på 9 dekar ligger innklemt mellom tunet og elva. Denne parsellen har en arrondering og en beskaffenhet som gjør at det ikke er ønskelig med en omdisponering, da den lett kan benyttes til jordbruksformål. En omdisponering av denne parsellen vil være i strid med nasjonale og regionale jordvernstrategier.

Konklusjon

Det tillates omdisponert to parseller på hhv 2 og 0,4 dekar fra eiendommen gnr. 137 bnr.2 i Verdal til juletreproduksjon. Søknaden om å omdisponere 9 dekar stor parsell fulldyrka jord til juletreproduksjon beligget mellom tun og elv avslås med den begrunnelse at denne kan benyttes til jordbruksformål.

Deling

Fradeling av dyrka jord for salg til et annet landbruksforetak i aktiv drift

Ved deling av eiendommer skal hensynet til Jordlovens § 1 og de formål loven har, tas hensyn til ved en eventuell tillatelse. Formålet med Jordloven er å sikre at arealressursene blir benyttet på en måte som er til gagn for samfunnet og som er for de som har sitt virke i landbruket både nåværende og kommende generasjoner. Med nytt innhold Jordlovens § 12 i 2013 ble det åpnet for å tillate delinger som kan styrke ett bruk, og redusere driftsgrunnlaget på et annet. Dette blant annet fordi det er ønskelig med ressursene er på eierhand til de som har sitt virke og utkomme fra landbruk. I dette tilfellet er det fradeling av tunet for å legge dyrka jorda til et annet bruk i drift, dette forholdet vurderes å være i tråd med formålet med Jordloven og innholdet i §§ 1 og 12, men det forutsetter at parsellen ved elva med tilhørende fiskerettighet følger med over til ny eier. Når slike saker skal vurderes må man se tilbake på formålsparagrafen i gjelden lov, altså Jordlovens § 1.

Fradeling av et areal ved Verdalselva, med tilhørende fiskerett, for å beholde det som et areal tilhørende tun, med formål fisketurisme.

Ved fradeling av arealer med tilliggende rettigheter som jakt og fiske, ser man på formålet med Jordloven. Rundskriv M-35/95 omhandler denne problemstillingen.

Fra rundskriv M-35/95, side 5, om hva som faller inn under betegnelsen arealressurser: Begrepet «arealressursene» står sentralt i formålsbestemmelsen. Som arealressurser regnes de elementer som inngår i begrepet fast eiendom, dvs. jord, skog, fjell og vann. I tillegg til dette hører rettigheter knyttet til arealene inn under begrepet. Eksempler på dette er servitutter, jakt- og fiskeretter, rett til uttak av vann, beiterett, andre bruksretter og lignende retter. Bygninger som står på arealet hører til den faste eiendommen, og er dermed en del av arealressursene. Det kan dreie seg om bolighus, seterhus, hytter, driftsbygninger av ulike slag og andre typer bygninger og byggverk. Arealressursene dekker selve overflatearealet, og ressurser i grunnen. Eksempler på det siste er jordsmonn, grusforekomster og grunnvann.

Det siteres videre fra M-35/95 side 5. Det overordnede målet er at ressursene skal brukes på den måten som er best for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Loven tilgodeser ulike interesser. Når arealene skal brukes på en best mulig måte, skal de også gis vern slik at produksjonsevne og utnyttelsesmuligheter sikres for framtidige generasjoner. Regelen retter seg mot alle som faktisk bruker, planlegger bruk av, eller regulerer bruken av arealressursene. Bestemmelsen stiller krav til bondens arealbruk samtidig som den uttrykker et mål for det offentliges virkemiddelbruk ved arealdisponeringen.

Med denne klargjøringen forstår Innherred Samkommune at fiskerettigheter faller inn under begrepet arealressurser som skal i hht. formålet med Jordloven benyttes på en slik måte at det er til det mest formålstjenlige for samfunnet og de som har sitt yrke i landbruket. Den omsøkte fradelingen av dyrka jord vil medføre at fiskerettighetene tilfaller i første omgang noen som ikke lenger er tilknyttet landbruket, men som vil forvalte denne rettigheten på en god måte. På lengre sikt kan man se for seg en at denne boligeiendommen med en parsell ved elva kan bli omsatt på det frie markedet og tilfalle interesser som ikke er i like god stand til å utnytte og forvalte rettigheten like bra. Innherred Samkommune ser at i nær fremtid 10 – 20 år, vil ressursen forvaltes lokalt og gi inntekt og sysselsetting lokalt, men det er også Innherred Samkommune sin oppgave å se lengre frem i tid, og da ser Innherred Samkommune det slik at en fradeling slik det er søkt om vil kunne medføre en fare for at hensynet til fremtidige generasjoners behov for å kunne forvalte denne ressursen ikke blir godt nok ivaretatt.

Fra side 6 i M-35/95 Ved vurderingen av om det enkelte bruk bør styrkes, måten ta utgangspunkt i den varierte bruksstrukturen vi har i landet vårt. Lovens virkemidler skal brukes på en slik måte at det legges til rette for utvikling av bruk som er tjenlige for samfunnet både nasjonalt og lokalt, sett ut fra det området hvor eiendommen ligger. Dette innebærer b1.a. at det både i sentrale strøk og i distriktene skal legges vekt på å skape ressurssterke bruk. Et bredt sammensatt ressursgrunnlag kan bidra til å skape ressurssterke bruk dersom ressursene kan drives på en kostnadseffektiv måte. Svingninger i markedet får på denne måten mindre virkning for inntektsgrunnlaget på bruket. I arbeidet med å styrke ressursgrunnlaget skal det ikke bare tas hensyn til hva bruket trenger av jord- og skogbruksarealer, men også arealer som kan nyttes i forbindelse med aktuelle tilleggsnæringer. Jordloven åpner for at en kan bruke virkemidler som forkjøp eller ekspropriasjon med sikte på å skaffe et bruk areal som kan nyttes i forbindelse med tilleggsnæringer. Denne tilleggsnæringsvirksomheten må i utgangspunktet utøves i forbindelse med tradisjonell landbruksdrift, ikke som en selvstendig virksomhet. Det kan f.eks. eksproprieres ti1 turistformål hvis turistvirksomheten skjer i tilknytning til tradisjonell landbruksnæring. Hvor tilleggsnæringen drives i tilknytning til tradisjonell landbruksdrift og dermed bidrar til å skape bruk med bredt sammensatt ressursgrunnlag, må det kreves gode grunner for å tillate fradeling av det areal som brukes til tilleggsnæring.

Ved fradeling av parseller slik at fiskerett, jaktrett eller seterrett tilfaller en boligeiendom, eller blir stående som en egen eiendom, oppstår det en fragmentert eiendomsstruktur, der det er fare for at rettighetene ikke disponeres av de som har sitt virke i landbruket og en helhetlig forvaltning av arealene kan vanskeliggjøres. Da vurderes det annerledes med fradeling av tun/bygninger som ikke benyttes til boformål innen landbruket, men som kan benyttes til oppretting av selvstendige boligeiendommer og fritidseiendommer. Samt arealer/bygninger som bakeri, slakteri og utleiehus, som krever en tilstedeværelse av eier for å drive produksjon og drift i objektet.  

Ser på man på bestemmelsen i Viltloven og Innlandsfiskeloven ang. jakt og fiskerett, så det er nedfelt i disse lovens §§ hhv 28 og 19 og i formålsparagrafen til lovene, § 1, at jakt og fiskerettene skal være knyttet til en eiendom. Det er rettigheter som ikke kan skilles fra eiendommen for lengre tid enn 10 år, og da i form av bortleie. Bestemmelsen er absolutt og det kan ikke gis dispensasjon fra disse.

I arbeidet med å styrke ressursgrunnlaget skal det ikke bare tas hensyn til hva bruket trenger av jord- og skogbruksarealer, men også arealer som kan nyttes i forbindelse med aktuelle tilleggsnæringer ikke bare av dagens eiere, men også av fremtidens eier av landbrukseiendommer. I dette tilfellet vurderes det slik at ved å fradele arealet med tilhørende fiskerett ikke lengre vil kunne benyttes for å styrke ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom. Ved å innvilge slike saker oppstår det en realisering av rettigheter i Verdalselva. Areal med tilhørende rettigheter blir solgt til og det kan videre dras parallell til å fradele arealer slik at jaktrettigheter ikke lengre tilhører landbrukseiendommer, dette er forhold som kan vanskeliggjøre en optimal utnytting av rettighetene. Erfaringsvis vet administrasjonen i Innherred Samkommune at det kan være vanskelig å ha et engasjement til eiendommer som ligger langt vekk fra bosted. 

Det er reel diskusjon, som kan tas, om hvorvidt slike rettigheter/privilegier som jakt og fiske skal tilhører landbrukseiendommer eller ikke. Pr dags dato er lovverket knyttet til fiske og jakt av en slik art at det ikke er åpnet for at disse kan/bør tilhøre andre enn eiere av landbrukseiendommer.

Som nevnt av søker i begrunnelsen for deling har saken pågått i 2,5 år og det er tidligere gjennomført forhandlinger med søkerne om mulig andre løsninger for å muliggjøre dette salget der resultatet er et større eierskap til dyrka jord, samt reise kapital for søker. Det er under tidligere saksbehandling skissert tre ulike løsninger, som er vurdert som er akseptable i forhold til § 1 og 12 i jordloven.

  • Fradeling av 44 dekar fulldyrka jord, med utleie av øvrige dyrka jord på 10 eller 20 år. 20 års utleie krever deling og konsesjonssøknad, men beholder brukets juridiske betegnelse som landbrukseiendom. Fiskerettigheten blir tilhørende en landbrukseiendom, i hht formålet med jordlovens § 1.
  • Langtidsutleie av all dyrka jord – 20 år lang kontrakt. Denne løsningen krever deling og konsesjonssøknad. Da disponeres fiskeretten av nåværende eier. Fiskerettigheten blir tilhørende en landbrukseiendom, i hht formålet med jordlovens § 1.
  • Fradeling av alt arealet inkl. fiskeretten, med avtale om å leie fiskeretten tilbake. Fiskerettigheten blir tilhørende en landbrukseiendom. Fiskerettigheten blir tilhørende en landbrukseiendom, i hht formålet med jordlovens § 1.

Det har ikke lyktes å komme til enighet ang. de alternative forslagene. Søkerne har på sin side forslått å beholde 12 dekar fulldyrka jord som omdisponeres til juletreproduksjon, tun, 2 dekar og 17 dekar utmark, derav 12 dekar utmark ved elva, slik at eiendommens total areal blir på 31 dekar, dette for å imøtekomme Innherred Samkommune sitt forslag om å beholde eiendommens juridiske karakter som landbrukseiendom. Konsesjonsloven er klar på at dersom de skal kunne kreves boplikt på eiendommen må den være bebygd, og bestå av 25 dekar fulldyrka jord eller 500 dekar produktiv skog. Ved siste forespørsel om søkerne kunne gå for en alternativ løsning, ble det gitt til kjenne at søkerne ønsket å gå for det de hadde søkt om, altså fradeling av øvrige arealer, for å beholde tunet og parsellen med tilhørende fiskerettighet ved elva. 

Innherred Samkommune har kontaktet Grong, Stjørdal, Steinkjer, Midtre Namdal samkommune, Midtre Gauldal og Melhus kommune for å for å undersøke om de har behandlet lignende saker. Ingen av disse kommunene har behandlet en slik type sak. De har hatt forespørsler, men har vist til bestemmelsene i § 1 i Jordloven og dermed unngått at det er fremmet denne type søknader. Orkdal og Meldal interkommunale landbrukskontor har tillatt en lignede sak, men sier de vil ha store betenkeligheter med å tillate slike saker igjen. I det tilfellet hvor de ga tillatelsen, ble det vurdert slik at fiskeretten i Orkla var langt mindre verdt enn dyrka jord, solgt til en landbrukseiendom i aktiv drift og at det ble bosetting på tunet som også ble solgt. I slike saker er det ofte små, men viktige nyanseforskjeller, som tipper vektskåla den ene eller den andre veien i forhold til hva utfallet av saken blir. 

Innherred Samkommune har i 2007 gitt tillatelse til Verdal kommune til å fradele en parsell med fiskerett ved Inna. Denne ble behold av Verdal kommune for å leie det ut til Verdal jeger og Fisk for å sikre allmennheten en tilgang til elva. Denne saken ble behandlet etter den nå endra § 12 i jordloven som åpnet for at deling kunne gjennomføres, dersom det var samfunnsmessige hensyn av stor vekt som talte for det. Den gang ble det vurdert slik, at det å sikre Verdal kommune og kunne leie ut fiskeretten til Verdal jeger og fisk, ville sikre allmennhetens rettigheter ved elva, herunder en rimelig tilgang til elva for folk flest. 

Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Innherred Samkommune kan ikke se at det er delingen vil kunne medføre forhold som medfører drifts eller miljømessige ulemper for landbruket i området, annet enn at det kan skape klager fra fiskere/fiskrettshaver som må krysse åker med husdyrgjødsel på eller som klager på støy og støv fra landbruket. Fradelingen vurderes å ikke forringe kulturlandskapet vesentlig. Når det gjelder hensynet til planstatus for området, er det LNFR, det vil si at arealene er avsatt til landbruk, natur, friluftsliv og reindrift og ikke næring som turisme, men næring tilknyttet landbruk i området og heller ikke spredt boligbygging, men forvaltningspraksis har vært at ved bruksrasjonalisering har Innherred Samkommune tillatt slike fradelinger under forutsetning om at alt areal medfølger over til det landbruksforetaket som kjøper bruket.

Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95 og M-1/2013 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse.

Samlet konklusjon

I denne saken vurderer Innherred Samkommune det slik at fradeling av dyrka jorda, men da med øvrig areal, for salg, og beholde tunet selv er i tråd med de gjeldene politiske føringene samt føringene i rundskriv M-35/95 og M-1/2013. Når det gjelder å beholde parsell ved elv med tilhørende fiskerettighet vurderes dette å ikke være i tråd med formålet med jordloven, der hvor det å opprette en eiendom som skal ha sitt utkomme av utelukkende laksefiske bidrar til en fragmentert bruksstruktur og direkte er i strid med formålet i jordloven som sier: At jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har sitt yrke i landbruket. Med dette forstår man at inntektsgivende arealer og rettigheter skal tilligge landbrukseiendommer, som en mulighet for tilleggsnæring og som en mulighet for å samle arealressursen slik at de danner inntekstgrunnlag for å muliggjøre bosetting i distriktene ikke bare pr dagsdato, men også for kommende generasjoner, målet med å samle ressursene til landbrukseiendommer er å kunne ha flere inntektsmuligheter knyttet til foretaket.

Alternativet kan være å tillatte en delvis fradeling, der tredje avsnitt i vedtaket byttes ut med dette:

Etter en samlet vurdering gis det med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95 og M-1/2013 og M-6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement en tillatelse til fradeling av 67 dekar dyrka og 14 dekar utmark ved elv for salg til et landbruksforetak i aktiv drift, søker får beholde får beholde en parsell på 2 dekar bebygd tun, 2 dekar fulldyrka jord, som er tillatt omdisponert til juletreproduksjon, samt ca. 4 dekar utmark som ligger i tilknytning til dyrkajord som er tillatt omdisponert. Tillatelsen begrunnes med at denne fradelingen er i tråd med jordlovens formål, der arealressursene blir tilhørende et landbruksforetak i aktiv drift.

I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: ”Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven” er avgjørelse i delingssaker vanligvis delegert til landbrukssjefen. Siden dette er en sak av prinsipiell karakter tas den opp til behandling i Innherred Samkommunestyre. Det presiseres at dette er behandling opp mot jordloven.  Behandling etter Plan- og bygningsloven blir gjennomført etter at en eventuell klagesak er avgjort.

Gå til topp


<<forrige sak | vedtakneste sak>>

Gå til hovedside Innherred samkommune