Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

Samkommunestyret 04.02.16

sak 5/16

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

Klage på avslag på søknad om å omdisponere 0,5 dekar fulldyrka jord og 0,25 dekar dyrkbarjord og fradeling 0,75 dekar stor tomt på eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger kommune

Saksbehandler:

E-post:

Tlf.:

Mariann Hovin

mariann.hovin@innherred-samkommune.no

Arkivref:

 2015/449 - /1719/303/11

Saksordfører: (Ingen)

Utvalg

Møtedato

Saksnr.

Samkommunestyret

04.02.2016

5/16

 

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens §§ 1 og 9 gis det avslag på søknad om omdisponering av en parsell på ca. 0,75 dekar dyrka og dyrkbarjord/ jorddekt fastmark på eiendommen gnr. 303, bnr. 11 i Levanger til kårbolig. Landbrukssjefens vedtak i delegert sak nr. 20/15 opprettholdes, og klage av 16.10.2015 med supplerende opplysninger tas ikke til følge. Vedtaket begrunnes med at fradeling er i strid med formålet i jordloven, arronderingen vil forringes med oppføring av et bolighus i utkanten av dyrka jorda, omdisponeringen er også i strid med arealdelen i gjeldende kommuneplan.

Med hjemmel i §§ 1 og 12 gis det avslag på søknad om fradeling av en parsell på ca. 0,75 dekar dyrka og dyrkbarjord/ jorddekt fastmark på eiendommen gnr. 303, bnr. 11 i Levanger til kårbolig. Landbrukssjefens vedtak i delegert sak nr. 20/15 opprettholdes, og klage av 16.10.2015 med supplerende opplysninger tas ikke til følge: Fradelingen er i strid med formålet i jordloven, og det er ikke gitt et samtykke til omdisponering av 0,75 dekar dyrka og dyrkbarjord/jorddekt fastmark.

Saken oversendes Fylkesmannens landbruksavdeling for endelig jordlovsvedtak.

Vedlegg:

1

Klage på avslag på omdisponering og fradeling av tomt fra 1719/303/11 PDF

2

Kart PDF

3

Klage på vedtak av Innherred samkommune om å nekte omdisponering og fradeling til boligtomt fra landbrukseiendommen Munkeby Nedre PDF

4

Klage på vedtak om å nekte omdisponering og fradeling av boligtomt Munkeby nedre - tilleggsopplysninger PDF

5

Saker det er henvist til i klagen over jordlovsvedtaket PDF

 

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Innherred Samkommune har mottatt klage på avslag om omdisponering og fradeling av boligtomt på eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger. Klagen er fremsatt rettidig og Innherred Samkommune tar klagen opp til behandling.

1.0 Opprinnelig saksfremlegg:

1.1. Vedtak:

Med hjemmel i jordlovens §§ 1 og 9 avslås søknad om omdisponering av 0,5 dyrka jord og 0,25 dekar jorddekt fastmark på eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger kommune med følgende begrunnelse: omdisponeringen er i strid med formålet i jordloven og vil forringe arronderingen av den aktuelle parsellen, og virke uheldig i forhold til kulturlandskapet.

Med hjemmel i jordlovens §§ 1 og 12 avslås søknaden om fradeling av 0,75 dekar stor parsell med formål til boligtomt fra eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger kommune med følgende begrunnelse: Fradelingen er i strid med formålet i jordloven, og vil virke uheldig i forhold til kulturlandskapet, i tillegg vil arronderingen bli forringet.

Vedtaket kan i hht Forvaltningsloven og Jordloven påklages. Klagen fremsettes til Innherred samkommune innen tre uker etter at vedtaket er gjort kjent for partene i saken. Klageinstans er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

1.2 Saksopplysninger:

Saken gjelder søknad om omdisponering av 0,5 dekar fulldyrka jord og 0,25 dekar jorddekt fastmark og fradeling av 0,75 dekar fra eiendommen gnr. 303 bnr. 11 i Levanger til formål boligtomt. Parsellen ligger i nærhet til driftssentret på eiendommen og i et LNFR-område. Bebyggelsen på eiendommen er et våningshus med to leiligheter, en driftsbygning og en garasje/redskapsbu og en gammel smie som står på den omsøkte fradelte parsellen. Eiendommen består av 391 dekar totalt, derav 207 dekar fulldyrka jord og 185 dekar produktivskog.

Det er gjort flere befaringer i området og gjennomført flere samtaler mellom søker og kommune for å finne andre løsninger, uten å lykkes med det.

Fig. 1 Oversiktskart

Kilde: Skog og landskap sine gårdskart 21.9.2015

Fig. 2 Detaljkart

Kilde: Skog og landskap sine gårdskart 21.9.2015

Søknaden er vurdert etter jordlovens §§ 1, 9 og 12 med rundskriv M-35/95, M-4/2003 og M-1/2013.

1.3 Vurdering

I henhold til jordlovens § 9 kan dyrka jord omdisponeres, men det skal vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. I dette tilfellet kan det ikke vurderes å være forsvarlig ut fra brukets avkastningsevne, ut fra arronderingsmessige hensyn og ut fra hensynet til kulturlandskapet i området. Og en omdisponering av 0,5 dekar fulldyrka jord vurderes å være i strid med formålet med jordlovens §§ 1 og 9.

I henhold til jordlovens §§ 1 og 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Sett i lys av føringene i M-1/2013 og kommunens arealplan, ville en fradeling av tomt til boligformål vært akseptabelt, dersom den ikke medfører bruk av fulldyrka jord. I dette tilfellet er det omdisponeringen av fulldyrka jord til boligformål, samt forringelse av arronderingen på parsellen som grunnen til avslaget på søknaden.

Landbruksdepartementets rundskriv M-35/95, M-4/2003, og M-1/2013 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse.

I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet:”Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven” er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen.

Vedtaket er påklaget rettidig og Innherred Samkommune tar saken opp til behandling. Klagen er vurdert etter jordlovens §§ 1,9 og 12 md rundskriv M-35/95, M-4/2003 og M-1/2013.

Det er under prosessen fremmet et forslag fra søker om å omdisponere 0,6 dekar full dyrka jord. I dette forslaget skal eksisterende bebyggelse rives og arealet under den skal dyrkes opp. Dette vil da et netto tilskudd av dyrka jord på eiendommen.

Fig. 3 Utsnitt av kart fra søker med forslag til ny tomt

Videre er det i klagen fremmet vist til et tredje tomtealternativ, som omfatter arealet der smia står og et areal nordover. Se vedlegg til klagen.

Vurdering:

Omdisponering

§ 1 Formålet med jordloven

Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar.

Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

§ 9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord

Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.

Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar.

Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.

Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort.

Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort.

Påstand om at arealet ikke er dyrka eller dyrkbart.

Økonomisk kartverk viser at det arealet rundt dette det arealet som er omsøkt omdisponert er = A areal, noe som angir at arealet er god dyrka jord. Den røde skravuren viser at dette er dyrkbar jord. Innherred Samkommune mener at avmerking av arealet som jorddekt fastmark er en feilregistrering og at arealet dermed trenger et omdisponeringssamtykke. For at et areal skal kunne regnes som dyrkbart, må det kunne forventes at arealet gir en sikker grasavling. Et annet forhold som bekrefter at dette er et dyrkbart areal, er brev fra søker datert 28.05.2015, der det foreslås en ny innplassering av tomt, som medfører at smia rives og det arealet som den står på innlemmes i dyrka arealet.

Fig. 3 Kart med arealressurs fra økonomisk kartverk og avmerket dyrkabar jord med rød skravur.

 

Når det gjelder det forholdet at tomten er flyttet på underveis i søknadsprosessen og det ikke er tatt med i det opprinnelige saksfremlegget. Dette er ved en inkurie blitt feil hos Innherred Samkommune. Endring av plassering av tomten og reduksjonen på 0,15 dekar vurderes og ikke være vesentlig, da den ligger veldig nært den opprinnelige omsøkte tomten, planstatus er den samme, det samme er terrenget, og jordsmonnet, det eneste som kan sies å være endret er arronderingen og tilgjengelighet til arealet mellom tunet og veien. Det er fremmet et tredje utkast i klagen, og dette arealet er på 0,5 dekar og ligger i samme område som det som er fremmet som nytt forslag. Det er gjort forsøk på å finne andre egnede tomter sammen med søker på hans eiendom og på naboeiendommer, uten at dette har ført frem. 

Når det gjelder arrondering er det vanskelig å si at en omdisponering og senere en fradeling av et areal ikke vil påvirke arronderingen og være til hinder for en optimal utnyttelse av arealet. Da tomten vil lage et objekt det må kjøres utenom ved drift av arealet. Dette vurderes å bli en driftsulempe for videre drift av arealene, så er det et moment som legges til grunn i vurderingen. Med en omdisponering og fradeling av tomten vil det skapes et areal, som lager et innklemt areal mellom tomt, tun og vei. Slike arealer ser Innherred Samkommune at det kan være vanskelig å drive optimalt og det kan lett bli et areal som går ut av drift.

Når det gjelder hensynet til avkastningen eiendommen kan gi, så vil en omdisponering av fulldyrka areal bidra til en redusert avkastning. Dette er også et moment som skal tillegges vekt i en vurdering.

Hensynet til kulturlandskapet

Munkeby oppleves som ei veldig særegen grend med et landsbypreg på. Tunene ligger som i en klynge med dyrka jorda omkring. Innplasseringen av det nye bolighuset gjør at huset vil bli liggende alene i kulturlandskapet og det kan oppleves som en fragmentert nedbygging av arealene.

Samfunnsmessige hensyn

Hensynet til en større gruppe mennesker eller som i dette tilfellet kontinuerlig drift av jordbruksarealene. Oppføring av en kårbolig eller en selvstendig boenhet skal vurderes nøye og ut i fra behovet for å ha en kårbolig på bruket. I dette tilfellet er det også søkt om fradeling av tomten, slik at det er en selvstendig boenhet som oppføres. I Munkeby vurderes det fra administrasjonenes sin side at det å omdisponere og fradele boligtomter på dyrkamark ikke kan vurderes å være av samfunnsmessige hensyn. 

Om arealet kan tilbakeføres til landbruksproduksjon

Areal bebygd med bolig, vurderes og ikke kunne tilbakeføres til jordbruksproduksjon

Hensynet til plan og bygningsloven og gjeldene planstatus i området

Planstatus er LNFS, det vil si at arealene er satt av til landbruk, natur, friluftsliv, med anledning til å bygge bolig i området, men da under gitte forutsetninger gitt i planverket til Levanger kommune. Disse kriteriene som vektlegges ved søknad om omdisponering av dyrk og dyrkbar jord er:

2. Bebyggelsen må ikke plasseres i områder som har regional og nasjonal stor verdi for biologisk mangfold

3. Dyrka jord skal ikke forringes. Bebyggelsen må tilpasses kulturlandskapet

4. dyrka jord og reelt dyrkbar jord må ikke omdisponeres

6.Nye avkjørsler/veger skal ikke gå over dyrka jord

8. fradeling av tomter skal ikke føre til driftsmessige eller miljømessige ulemper for landbruket.

Som vi ser av disse kriteriene har Innherred Samkommune strammet inn forvaltningspraksisen, når det gjelder omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til bolig formål sammenlignet med forrige planperiode. Og det er nettopp disse kriteriene som ligger til grunn for at administrasjonen i Innherred Samkommune har vurdert det mest riktig og avslå denne søknaden. Når det gjelder omdisponering av dyrka og fulldyrka jord skal denne arealressursen ha et sterkt vern og det skal foreligge et omdisponeringssamtykke i hht jordlovens § 9, når omdisponering skal tillates.

Det er i klagen påberopt en forskjellsbehandling knyttet til 17 andre saker som Innherred Samkommune har behandlet i perioden 2006 til 2011. Vedtakene det er vist til er fattet etter plan og bygningsloven, Innherred Samkommune har sett på jordlovsvedtaket som ligger bak disse vedtakene og sammenlignet de med denne saken. Og det er hevdet at bestemmelsen i jordloven knyttet til omdisponering ikke er vesentlig endret siden da. Når det gjelder forholdet til endringer i jordloven, styres den ikke bare av lovteksten, men også av rundskriv og brev som kommunen får fra sittende statsråd og fra regionale jordvernmyndigheter. I brev fra 10.06.2008 skrives det at det og videre i brev fra Fylkesmannens landbruksavdeling om hvilke føringer som ligger for omdisponering a dyrka jord fra regionale og nasjonale jordvernmyndigheter. Brev av 19.11.2010 fra Landbruks og matdepartementet beskriver at dyrka jord kan oppfattes som et knapphetsgode, det er lite nydyrkingspotensiale i de beste klimasonene, og at den beste jorda ligger der det er størst utbyggingspress. Videre beskrives det at det er kommunen selv som har ansvaret for å bevare denne viktige ressursen gjennom plan og bygningsloven og gjennom lokal forvaltning. Og at de vil følge nøye med på hva kommunen foretar seg av omdisponeringer. De fleste sakene det er vist til kan direkte sammenlignes med denne saken. Det gjelder sakene 77/07, 68/06, 90/7, 36/09 og 76/07. Alle disse ble vedtatt etter jordloven, før ny arealdel i kommuneplanen var vedtatt. Og ville ikke blitt tillatt fra administrasjonens side etter at revideringen av kommuneplanens arealdel. Når det gjelder omdisponering av areal på eiendommen gnr. 303 bnr. 1 og 8 for opprettelse av eiendommen gnr. 303 bnr. 69. Denne omdisponeringen ble gjort på et grunnlendt steinrikt areal som søker påstår gir dårlig avling, tomten ligger i tilknytning til andre boligeiendommer. Eiendommen ligger mellom en vei og en annen dyrka jordparsell. Det er ikke gjennomført befaring på arealet, noe det burde vært gjort, siden det omfattet i sin helhet dyrkbar jord. Omdisponeringen og fradelingen ville nok pr dags dato fått en annen og mer nøye vurdering. Saken har i ettertid vært debattert internt og administrasjonen drar nå på befaring i slike saker.

Andre lignende saker som har fått lik behandling, som denne, etter revidering av kommuneplanens arealdel:

Med revidering av kommuneplanens arealdel 31.03.2011 har Innherred Samkommune som jordlovsmyndighet endret kurs og tatt bestemmelsen i denne planen til følge. Innherred Samkommune viser til behandling av lignede saker: Omdisponering av 0,7 dekar til kårbolig på eiendommen gnr. 139 bnr.8 i Levanger. Avslått administrativ, påklaget og klagen ble ikke tatt til følge hos Innherred Samkommunestyre og endelig stadfestet hos Fylkesmannen i Nordland. Eiendommen ligger i et LNF- område. 

Søknad om oppføring av bolig nr. 2 på eiendommen gnr. 12 bnr. 6 i Verdal, avslått administrativt, påklaget, og ikke tatt til følge i Innherred Samkommunestyre og stadfestet hos fylkesmannen i Nordland. Det var i dette tilfellet søkt om oppføring av en bolig som ville medføre omdisponering av vel 1 dekar fulldyrka mark i et LNFR-område.

Søknad om fradeling og dermed omdisponering av 5 dekar fulldyrka jord til tomtegrunn. Begrunnelsen for avslaget er Med hjemmel i Jordlovens § 9 og § 12, Landbruksdepartementets rundskrivM-4/2003 og M-6/2003 opprettholdes landbrukssjefens avslag på søknad fra (…) omdisponering og fradeling av en parsell fulldyrka jord på ca. 5 dekar av eiendommen ø., gnr. 259, bnr. 1 i Verdal kommune. Klage datert 12.4.2011 tas derfor ikke til følge. Vedtaket begrunnes med vern av dyrkajord og at fradeling er i strid med plansituasjonen. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål.

Bestemmelsen mellom anna

Bestemmelsen mellom anna har til hensikt å sikre at arealene i henhold til de hensyn loven skal fremme. Disse hensynene er gitt i jordlovens §1, som sier at «arealressursane, kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.»

Konklusjon:

Innherred Samkommune finner å måtte innstille på et avslag på klage på omdisponering av 0,5 dekar fulldyrka jord og 0,25 dekar jorddekt fastmark/dyrkbar jord ut fra hensynet til formålet med jordloven, der hvor man tar dyrka jord ut av produksjon for å oppføre en bolig ikke er i tråd med formålet med jordloven, og som tillegge vurderes å kunne forringe arronderingen vesentlig. Når det gjelder hensynet til andre lignende saker, ser Innherred Samkommune det slik at de sakene som ble vedtatt i forrige planperiode ikke kan sammenlignes med denne saken, da det var andre planer for arealene som den gang var gjeldene. Innherred Samkommune viser til tre lignende saker, som alle har fått avslag på sin søknad om omdisponering av dyrka jord og ønsker å fortsette denne forvaltningspraksisen. Og etter en samla vurdering av de momenter søknaden skal vurderes etter innstilles det på et avslag, da omdisponeringen ikke er i tråd med de formål loven skal fremme.  

Fradeling

Fradelingsforbudet i jordloven er opphevet, og det er lettere å få fradelt uproduktive arealer, samt fradele for å oppnå bedre arrondering. Et fradelingssamtykke av dyrka eller dyrkbar jord avhenger i sin helhet av at arealet er omdisponert.

I denne saken er det vurdert slik at det omdisponeringssamtykke ikke kan gis og det er derfor ikke grunnlag for å gi et fradelingssamtykke. Det hadde ikke vært noe problem å fradelt et lite produktivt/uproduktivt areal fra denne eiendommen. Det er anledning til å gi et fradelingssamtykke, dersom man ønsker en økt eller stabil bosetting i et område, men det krever også et omdisponeringssamtykke etter § 9. I § 12 ledd 5 kan man gi tillatelse til deling, dersom det er i samsvar med det formålet loven skal fremme.

Konklusjon

En fradeling av det omsøkte arealet krever et omdisponeringssamtykke, noe som er vurdert å ikke være forsvarlig å gi. I tillegg vil ikke den omsøkte fradelingen være i tråd med det formålet i jordloven – å ta vare på jordressursen, slik at den blir bruket på en måte samfunnet har bruk for den på, eller av hensynet til de som har sitt virke i landbruket. 

Det er vist til en rekke saker i klagen, som søker mener seg urettferdig behandlet i forhold til. Antall saker er så omfattende, at det er valgt å legge de som et vedlegg til saken og de vil bli oppsummert og debattert i saksfremlegget under vurderinger. 

Det er referert til fradeling av grunn fra gnr. 257 bnr. 2, som er samme sak som PUK sak 65/07.

Det er referert til fradeling av grunn fra gnr. 23 bnr. 3, som er samme sak som PUK sak 77/07

Det er referert til gnr 303 bnr. 3 som gir eiendommen gnr 303 bnr. 72. fradeling og omdisponering tillatt i 2002, og tinglyst i 2015 og arealet er jorddektfastmark, klassifisert som høybonitet skogsmark og ikke dyrkbart i økonomisk kartverk.

Det er referert til fradeling av grunn fra eiendommen gnr. 303 bnr. 1, som advokat Hatlinghus ved nærmere undersøkelse ser at ikke har gitt en opprettelse av en ny eiendom jamfør brev av 14.12.2015.

Det er referert til fradelingsak fra eiendommen gnr. 303 bnr. 1 og 8, for opprettelse av eiendommen gnr. 303 bnr. 69.

Saka gjelder fradeling av en parsell fra hver av eiendommene Munkeby øvre, ca. 0,3 dekar og Høgaunet, ca. 0,6 dekar. Arealet er for det meste grunnlendt dyrkajord, og er tenkt brukt som tomt for generasjonsbolig på Høgaunet. I henhold til Jordregisteret har eiendommen Munkeby øvre følgende arealressurser: 164 dekar fulldyrka jord, 26 dekar innmarksbeite, 281 dekar skog og 27 dekar anna areal. Det drives melkeproduksjon på bruket. Eiendommen Høgaunet har følgende arealressurser: 157 dekar fulldyrka jord, 5 dekar innmarksbeite, 100 dekar produktiv skog og 19 dekar anna areal. Det er noe storfe på bruket, og arealene brukes til grovforproduksjon, dels for salg. Arealet som søkes fradelt ønskes brukt til tomt for generasjonsbolig for den eldste generasjonen på Høgaunet (foreldre til søker). Tomta ligger ca. 300 m sørøst for tunet på Høgaunet, like ved to eksisterende boligtomter. Avkjørsel fra hovedvei vil bli felles med disse tomtene. Totalt er det søkt om å dele fra et areal på ca. 900 m2, og det består av grunnlendt dyrkajord, og beskrives i e-post av 14.1.2011 fra søker ”-nesten som ei steinrøys”. Parsellen fra Munkeby øvre er en liten trekant, inneklemt mellom avkjørsel og jorda til Høgaunet, ca. 300 m3, og dette blir for lite til boligtomt, derfor ønskes litt av jorda i Høgaunet i tillegg.

Det har vært drøftet med søker Aarthun om det kan være aktuelt å flytte tomta litt sørøst, opp i skogkanten, øst for vegen til boligene. Men dette hevdes vil bli en skyggefull tomt, med dårlige solforhold mye av dagen. Det opplyses også fra Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten at parsellene ligger i sone B4 i kommuneplanens arealdel, og der kan spredt boligbygging tillates innenfor visse bestemmelser.

Begrunnelsen:

Det skal tas hensyn til kulturlandskapet og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Arealet ligger i hjørne/ytterkant av dyrkajorda, slik at drift av restarealene blir lite påvirket av denne fradelinga. Men en vil nevne at Landbruks- og matdepartementet har ved flere rundskriv og brev den senere tid pålagt kommunene å være mer restriktiv med å tillate fradeling for spredt boligbygging uten at det er regulert ved gjeldene arealplaner. Det vises til at en må unngå en bit-for-bit-nedbygging, jfr. brev fra

Landbruks- og matdepartementet av 21.2.2006. En slik utbygging vil føre til en uheldig fragmentering av landskapet og produksjonsområdene. Men slik dette huset er plassert, vil det sammen med de to eksisterende boligene danne en liten husklynge, og påvirkningen i kulturlandskapet vil ikke være så stor om tomta har ligget lengre unna annen bebyggelse.

Vedtaket:

Med hjemmel i Jordlovens §§ 9 og 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-

6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement gis med dette Ole Petter

Munkeby samtykke til omdisponering og fradeling av en ubebygd parsell på ca. 0,3 dekar av eiendommen Munkeby øvre, gnr. 303, bnr. 1 i Levanger kommune slik det er søkt om

Samtidig gis Dag Arild Aarthun samtykke til omdisponering og fradeling av en ubebygd parsell på ca. 0,6 dekar av eiendommen Høgaunet, gnr. 303, bnr. 8. Fradelt areal ønskes brukt til boligformål (generasjonsbolig)

PUK sak 71/09

Saken gjelder omdisponering av 2 dekar grunnlendt beite i et LNF-område. Saken er tillatt administrativt. Og er begrunnet som følger: beitemark som søkes fradelt. Arealet har produksjonsevne, men er ikke av det mest høgproduktive arealet på bruket.

Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Som nevnt ligger denne tomta i tilknytning til der det gamle tunet på eiendommen Sundlo lå. Våningshuset er fjernet, og det eneste som står igjen av bygningsmassen er en gammel låve helt inntil f.vei 116. Avkjørsel vil bli den samme som tidligere avkjørsel til tunet. En ser klart de ulempene som denne tomta vil medføre i forhold til at den blir liggende midt i et aktivt jordbrukslandskap. Men en har forståelse for at søkerne fortsatt ønsker å bo i området etter at de har overdratt gården til neste generasjon.

Landbrukssjefen mener at bosettingshensyn kan tale for at fradeling kan godkjennes, selv om det i den senere tid er kommet stadig innskjerpingssignaler fra overordnet myndighet

(Landbruks- og matdepartementet) som sier at kommunene skal være mer restriktive med hensyn til å godkjenne fradeling av spredt boligbygging i områder som er regulert til landbruk-, natur- og friluftsområde.

PUK sak 68/6

Saken gjelder fradeling av et areal til bolig for gårdens kommende eiere. Arealet lå i et LNF-område, der tomten består av 0,8 dekar fulldyrka jord og 0,8 dekar skog og kratt. Arealet på eiendommen er 70 dekar fulldyrka, 10 dekar annet areal. Eiendommen var bebygd med våningshus og driftsbygning. Vedtaket ble avslått administrativt, påklaget og fikk medhold etter behandling administrativt. Tillatelsen begrunnes slik:

I klagen er det tre hovedpunkt i 1. gangs behandling det fokuseres på: ”Tomta vil i hovedsak ligge i bratt skogsterreng og også berøre en del dyrka mark”.

Det vises til lignende fradelinger der det er gitt tillatelse til fradeling av dyrkajord, og dette er landbrukssjefen enig i. Men i rundskriv fra Landbruksdepartementet står det bl.a. at om det blir gitt delingssamtykke i ett tilfelle, er ikke det noen automatikk i atneste skal få samtykke. Hver enkelt sak skal gies individuell behandling. Men landbrukssjefen har forståelse for argumentet.

o”Trafikk med landbruksmaskiner gjennom tunet”. Det en mener her er at adkomstvegen til boligtomta som søkes fradelt går gjennom tunet. Denne vegen vilbli trafikkert med landbruksmaskiner, og dette kan i visse perioder føre til ulemper for adkomsten til boligtomta, for eksempel husdyrgjødsel og jord. Med støv og støy menes her at dette vil kunne oppfattes som ulempe for beboerne i bolig inntil dyrkajord i onnetider. Dette er konflikter som en positivt vet oppstår der boliger ligger inntil dyrkajord. Men i dette tilfellet er en også oppmerksom på at det er framtidig eier som skal ha den omsøkte tomta, og derfor vil vel ikke konflikter av denne typen oppstå så lenge boligen bebos av folk med tilknytning til bruket. o”en slik fradelt tom er fritt omsettbar”. Slik som forholda er i dag skjønner en at dette ikke er tema. Men hvordan situasjonen er om 10 – 15 år vet en som kjent ikke, og det er slike forhold kommunen er pålagt å ta med i vurderingen i vår behandling. En viser videre til 1. gangs behandling. Etter en ny totalvurdering er landbrukssjefen kommet til at vedtaket i delegert sak 29/06 oppheves, og at den framlagte søknaden gis en positiv behandling.

PUK sak 36/09

Fradeling av tomt til bolighus for avgående generasjon på eiendommen. Eiendommen lå i et LNF-område. Eiendommen var bebygd med pakkeri for grønnsaker, 7 driftsbygninger til ulike formål og i ulik stand, kårbolig med garasje. Tomten er på 1,8 dekar, der 0,921 dekar er fulldyrka areal. Saken er tillatt gjennomført administrativt. Eiendommen består av 730 dekar fulldyrka areal og 330 dekar skog og annet areal.

Fradelingen begrunnes slik: Det nevnes i skrivet vedlagt søknaden at en av grunnene for å søke fradelt kårhustomt, er at den kommende generasjon skal få redusert belastningen ved overtakelse av en så vidt ressurssterk eiendom som Håa er. I jordloven med forskrifter er det presisert at økonomiske forhold rundt overtakelse mv. ikke er relevante grunner for å få fradelt arealer. Men en merker seg også at det er avtalt at eier av Håa skal ha forkjøpsrett ved et evt. framtidig salg av kårboligen. En vet også at andre plasseringer på gården er vurdert. Men av praktiske årsaker, som bl.a. veg, vatn og avløp, ble den omsøkte plasseringa valgt.

 

PUK sak 65/07

Fradeling av 2,5 dekar grunnlendt beite. Arealet ligger i et LNF-område, der det ikke tillates fradeling til annet en stedbunden næring. Eiendommen består av 26 dekar fulldyrka areal, 2,5 dekar overflatedyrka areal, og 3,5 dekar beite. Totalt areal er 137 dekar. Eiendommen er bebygd med våningshus og driftsbygning. Søknaden ble avslått administrativt, påklaget og fikk medhold i klagebehandling av Innherred Samkommunestyre. Vedtaket lyder: ”Mottatt klage fra Børge Lund tas til følge. Børge Lund gis samtykke til fradeling av en parsell på ca. 2,5 dekar av eiendommen Kleiven nordre, gnr. 257, bnr. 2 i Levanger kommune. Vedtaket fattes med bakgrunn i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og retningslinjer gitt fra Landbruks- og matdepartementet samt kommunedelplan/arealplan for Levanger. Kommunedelplanen åpner fortsatt spredt boligbygging i deler av LNF-området. Muligheten for fradeling av tomter begrunnes med bakgrunn i at spredt boligbygging vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen.”

PUK sak 76/07

Saken gjelder fradeling av tomt til bror til eier for å sikre at eiendommen blir drevet, da eier er enslig. Eiendommen ligger i et LNF-område, der det ikke tillates fradeling til annet en stedbunden næring. Det er omdisponert 1, dekar beit og 1 dekar skog og fradelt tilsammen 2 dekar. I henhold til de nye gårdskartene fra Skog og landskap har eiendommen Halsan østre følgende arealressurser: 284 dekar fulldyrka jord, 21 dekar innmarksbeite, 246 dekar skog 18 dekar anna areal og 3 dekar ikke klassifisert areal. Ca. 180 dekar driver eieren selv med korn, resten leies bort til potet og beite/grasproduksjon. Det er ikke husdyr på bruket. Videre er eiendommen bebygd med våningshus, driftsbygning og et kårbolig som står på ei festetomt.

Begrunnelsen for å tillate fradelingen er som følger:

Det har tidligere vært behandlet to søknader om fradeling av boligtomt fra denne eiendommen i 2005 og 2006. Det ble gitt avslag på disse søknadene, både lokalt og ved klagebehandling i fylkeslandbruksstyret. Tomta lå den gangen nærmere tunet, og var på fulldyrka mark. Avslaget var begrunnet med negativt for avkastningen av bruket, og driftsig miljømessige ulemper. Landbrukssjefen mener at noen av de argumentene som ble brukt ved tidligere behandlinger, også er til stede ved denne behandlingen. Men i den senere tid, i 2007, har vi i Levanger hatt flere lignende saker om fradeling av enkelttomter. Slik fradeling er innskjerpet i flere skriv fra Landbruks- og matdepartementet, og landbrukssjefen har forholdt seg til dette, og praktisert en restriktiv linje. Men det viser seg gang på gang at når det kommer til klagebehandling i lokalpolitiske organ, har politikerne en annen forståelse og fortolkning av regelverk, slik at det er gitt medhold i klagesakene. Landbrukssjefen tar disse signalene fra politikerne til etterretning. Etter en totalvurdering, med bakgrunn i den lokalpolitiske behandling av lignende saker, er landbrukssjefen kommet til at den framlagte søknaden gis en positiv behandling.

PUK sak 77/07

Fradeling av 0,6 dekar beite og 0,5 dekar fulldyrka jord til boligformål til hjemmelshavers datter. Eiendommen består av 40 dekar fulldyrka areal og 2 dekar beite og 4,5 dekar overflatedyrka areal, samt 15 dekar annet areal. Eiendommen er bebygd med våningshus, kårbolig, driftsbygning og to mindre uthus. Eiendommen ligger i et LNF-område, der det ikke tillates fradeling til annet en stedbunden næring. Saken er avslått administrativt, påklaget og har fått medhold politisk. Vedtaket lyder: ”Mottatt klage fra Pål I. Salberg tas til følge. Pål I. Salberg gis samtykke til fradeling av en boligtomt på eiendommen Nøisomhet, gnr. 23, bnr. 1 i Levanger. Vedtaket fattes med bakgrunn i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og retningslinjer gitt fra Landbruks- og matdepartementet samt kommunedelplan/arealplan for Levanger. Kommunedelplanen åpner for fortsatt spredt boligbygging i deler av LNFområdet. Muligheten for fradeling av tomter begrunnes med bakgrunn i at spredt boligbygging vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosettingen i alle deler av kommunen.”

PUK sak 90/07

Det er søkt om omdisponering av 1 dekar fulldyrka jord i forbindelse med eiendomsoverdragelse ut av familien. Eiendommen ligger i et LNF-område, der det ikke tillates fradeling til annet en stedbunden næring. Eiendommen er bebygd med våningshus, driftsbygning, redskapsbu og kårbolig, som ligger i nær tilknytning til tunet. Søknaden er avslått administrativt og påklaget. Klagen ble tatt til følge med følgende begrunnelse:

Det vises i utgangspunktet til den vurdering som er gjort ved første gangs behandling. Når det gjelder de momenter som er framført i klagen vil en kommentere følgende:

1. Landbrukssjefen er for så vidt enig i at det er marginalt areal, som ligger slik til at det ikke er lett å komme til med dagens maskiner og at det er mye stein på området.

Landbrukssjefen ser også fordelen ved å kunne tilby ansatte i gårdsdrifta bolig i den boligen som i dag fungerer som kårbolig. Men disse forhold er i seg selv ikke vesentlige forhold som skulle tilsi at fradeling skal tillates.

2. Det forhold som nevnes at dette er en tomt som har med drifta av gården, og at jordloven dermed åpner for fradeling, tilbakevises. En slik fradelt tomt som dette vil bli et fritt omsettbart salgsobjekt, og vurderes som en vanlig boligeiendom.

3. Det vises til at jordlovens § 12 åpner for å gi delingssamtykke i dette tilfellet, bl.a. ved at gårdsarbeidere kun kan bosette seg ved gårdens driftssenter. Dette oppfattes heller ikke som noe vektig argument. Det er vel tvilsomt om en gårdarbeider kan pålegges å bosette seg på gården, f.eks. dersom han/hun har eget hus i nærheten. Det er heller ikke noe argument at ved framtidig salg av tomta har gårdens eiere forkjøpsrett. Det vil i så fall være avhengig om behov og økonomi den dagen boligen skal selges.

PUK sak 102/07

Jordlovssaken er ved en inkurie ikke lagt inn i saksmappa og Innherred samkommune finner ikke saksfremlegget med jordlovsvedtaket. Det er imidlertid vist til sakene PUK 36/06, 68/06, 65/07, 76/07, 77/07, 90/07 om likebehandling av saker etter jordloven. Eiendommen lå i et LNF-område ved denne behandlingen og ligger fortsatt et LNF-område. Formålet med fradelingen og omdisponeringen er boligformål. Eiendommen er bebygd med våningshus og garasje. Tomten består av skog og dårlig dyrka jord.

PUK sak 28/08

Saken gjelder fradeling av 1 dekar stor parsell til boligformål. Arealet ligger i et LNF-område. Eiendommen er bebygd med våningshus og to mindre garasjer/uthus.

Uttalelse fra landbruk i denne saken: Det vises til oversendelse datert 4.9.2007 vedrørende deling av overfor nevnte eiendom. Dette er en eiendom som har et totalareal på ca. 6 dekar, og av dette er ca. 3 dekar definert som dyrkajord ifølge kart fra Skog og landskap. Etter å ha diskutert saken internt på enheten, og hatt samtaler med Fylkesmannens landbruksavdeling har en kommet til at denne eiendommen ikke er å betrakte som landbrukseiendom.

Det vises bl.a. her til rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementet, punkt 8.2.1. der det står i siste avsnitt:”Den eiendommen som søkes delt skal betraktes isolert. Det forhold at eiendommen egner seg som tilleggsjord, har ikke betydning for spørsmålet om eiendommen faller inn under loven.” Konklusjonen blir derfor at jordloven ikke kommer til anvendelse i denne saken.

PUK sak 042/08

Saken gjelder fradeling av 2 dekar skogsmark til boligformål. Ingen omdisponering av arealer i hht jordlovens §§ 1 og 9. Men fradeling av arealer fra landbrukseiendom i LNF-område. Saken er godkjent med begrunnelse i at det er viktig å opprettholde bosettingen.

PUK sak 072/08

Saken gjelder omdisponering av 0,4 dekar fulldyrka areal til adkomst til fritidsbolig. Søknaden er avslått administrativt av lokal jordlovsmyndighet og er ikke påklaget. Begrunnelsen for avslaget er som følger: Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Vidar, Jan Inge og Torbjørn Lunde avslag på søknad om fradeling av en parsell på ca. 1,2 dekar av eiendommen Skjele, gnr. 74, bnr. 1 i Levanger. Vedtaket begrunnes med at det forbrukes dyrkajord, og at tiltaket er i strid med plansituasjonen. Det omsøkte arealet ønskes nyttet som tilleggsareal til tomt, gnr. 74 bnr. 7.

I mellom jordlovsbehandlingen og behandling etter plan og bygningsloven, kommer det informasjon fra søker om at det foreligger en tinglyst rettighet til adkomst fra 1949.

Søknaden er tillatt etter plan og bygningsloven med følgende begrunnelse:

Det er tidligere gitt flere dispensasjoner fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel. Det er så mange, og gitt på slike grunnlag, at det kan ha skapt en presedens. Fra 2006 og til i dag kan en nevne følgende saker:

PUK sak 36/06 (Arne M. Lie), PUK sak 68/06 (Kåre Glæstad), Plan- og byggesakssjefens sak 824/06 (Ola Gildberg), PUK sak 65/07 (Børge Lund), PUK sak 76/07 (Berit Spillum), PUK sak 77/07 (Pål I. Salberg), PUK sak 90/07 (Solveig og Per Wennes), PUK sak 102/07 (Lars Stavrum), PUK sak 28/08 (Ruth Granås), PUK sak 042/08 (Oddleiv Myhr)

I forhold til andre godkjente fradelinger kan det hevdes at denne bør ha en lavere terskel for dispensasjon ettersom det gjelder endring av allerede fradelt tomt. En eier av eksisterende fritidstomt vil vanligvis ha et berettiget håp om å få bebygge den med hytte, selv i et LNF-område der det kreves dispensasjon også for bygging på allerede fradelt tomt.

PUK sak 091/08

Saken gjelder et ubebygd, ikke dyrkbart areal på ca. 2 dekar fra eiendommen Nerenget, gnr. 72, bnr. 4 i Levanger kommune. I følge skriv vedlagt søknaden er det sønn av søker som ønsker å bosette seg på eiendommen, og det er han som på et senere tidspunkt skal overta eiendommen. Eiendommen ligger ca. 2 km sørøst for Ronglan stasjon, og ca. 5,5 km sørvest for Skognsentrum. I følge arealopplysninger i ”Skog og landskap” har eiendommen Nerenget følgende arealressurser: 77,3 dekar fulldyrka jord, 5,1 dekar innmarksbeite, 50,1 dekar skog og 4,9 dekar annen mark. Det drives produksjon av grovfor for salg, og pr. i dag er det ikke husdyr på eiendommen.

Begrunnelse: Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper forlandbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Overordna myndighet har den senere tid innskjerpet kravet til kommunene med at en skal være mer restriktiv med å tillate fradeling til spredt boligbygging. Slik utbygging skal fortrinnsvis skje i henhold til overordna planer, og ikke med en bit-for-bit-nedbygging. Men i dette tilfellet mener landbrukssjefen at denne tomta vil bli lite framtredende i kulturlandskapet, og det er bebyggelse i forbindelse med generasjonsskifte som er en av årsakene til at tomta søkes fradelt. I den sammenhengen kan det nevnes at i rundskriv fra Landbruksdepartementet er det åpnet for å tillate spredt boligbygging. At adkomstvegen til den nye tomta vil gå gjennom tunet på eiendommen, ser ikke landbrukssjefen at dette er av vesentlig ulempe. En kan for øvrig ikke se at fradelinga vil medføre vesentlige ulemper i forhold til de momenter som er nevnt først i dette avsnittet.

PUK sak 106/08

Saka gjelder fradeling av et ubebygd areal på ca. 1,3 dekar fra eiendommen Reitan, gnr. 48,

bnr. 4. Arealet består av grunnlendt, udyrka areal, og ønskes bebygd med bolig.

Eiendommen ligger i øvre del av Skogn, like øst for Bjørnang rekonvalesenthjem, ca. 4,5 km sørøst for Skogn sentrum. I henhold til opplysninger i ”Skog og landskap” består eiendommen Reitan av gnr. 48, bnr. 4 og gnr. 47, bnr. 10. Sistnevnte er en skogteig som ligger ca. 1 km sørøst for eiendommens bebyggelse. Samlet er eiendommene oppgitt til å ha følgende arealressurser: 58,5 dekar fulldyrka jord, 0,1 dekar innmarksbeite, 89,6 dekar skog,

15,1 dekar anna areal og 2,3 dekar ikke klassifisert. Dyrkajorda har de senere år vært drevet ved bortleie. Området opplyses å være noe bratt og svært steinete.

Begrunnelsen i saksfremlegget:

Arealet som søkes fradelt er lite produktivt, slik at brukets avkastning vil bli lite påvirket av en eventuell fradeling. I rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementet er bl.a. drifts- og miljømessige ulemper berørt, og det påpekes at spredt boligbygging i et aktivt jordbruksområde lett kan føre til konflikter. Bl.a. støy, støv og lukt under onnearbeid, dels til alle døgnets tider. I brev fra Landbruks- og matdepartementet av 21.2.2006 er det en innskjerping i forhold til vern om jorda og kulturlandskapet. Det står bl.a.: ”Disse verdiene er mange steder truet av omfattende omdisponering og høyt omfang av dispensasjoner fra planer, dvs. en bit-for-bitnedbygging.

Spredt utbygging gir og en uheldig fragmentering av landskapet og produksjonsområdene.” Eiendommen Reitan ligger i kommuneplanens arealdel i landbruk-,natur- og friluftsområde, og der sier bestemmelsene at det ikke skal foregå annen utbyggingenn det som er tilknyttet stedbunden nærig, dvs. landbruk i dette tilfellet. Det kan ogsånevnes at dette forhold er spesielt påpekt fra Fylkesmannens landbruksavdeling ihøringsuttalelse til denne saken.

En vil også nevne at det er under utarbeidelse ny arealdel av kommuneplanen, og der vil det bli avsatt nye områder flere steder i kommunen til boligformål. Landbrukssjefen vil derfor være restriktiv med enkeltfradelinger inntil denne planen er ferdig.

Vedtaket begrunnes: Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M- 6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Anne Margrete Leite avslag på søknaden om fradeling av en ubebygd parsell på ca. 1,3 dekar av eiendommen Reitan, gnr. 48, bnr. 4 i Levanger kommune. Vedtaket begrunnes med at fradelinga ikke er forenelig med bevaring av kulturlandskapet og planbestemmelsene. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål.

Saken blir påklaget og det fremmes nytt forslag fra politisk:

”Søknad fra Anne Margrete Leite om fradeling av ubebygd parsell på ca 1,3 dekar av eiendommen Reitan gnr. 48, bnr. 4 i Levanger kommune imøtekommes” ”Begrunnelse: Fradeling vil ikke berøre dyrka / dyrkbar jord og vil ikke være til hinder for jordbruksdrift i området. Fradeling vil være godt forenelig med bevaring av kulturlandskapet”

PUK sak 30/09

Saka gjelder fradeling av et uproduktivt areal på ca. 1,8 dekar fra eiendommen Rokne nordre, gnr. 265, bnr. 4. Eiendommen ligger på Mule, ca. 500 m nordvest for Mulekrysset (E6) og ca 4 km øst for Levanger sentrum. I henhold til arealopplysninger fra ”Skog og landskap” har eiendommen Rokne nordre, gnr. 265, bnr. 4 og 25, følgende arealressurser: 84,9 dekar fulldyrka jord, 1,0 dekar innmarksbeite, 16,3 dekar skog, 6,1 dekar annen mark og 0,3 dekar annet areal. Arealene drives i dag ved bortleie, og eieren er for tiden bosatt i Mo i Rana i forbindelse med arbeid. Det skrives i brev vedlagt søknaden at søker er pensjonist om 2,5 år og eiendommen vil i nær framtid bli overdratt til neste generasjon.


Gå til topp


<<forrige sak | vedtakneste sak>>

Gå til hovedside Innherred samkommune