Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune  

Samkommunestyret 05.02.15

 

<< | møteplan | >>

Brukerveiledninger for nettbrett

 

Møtested:

Kommunestyresalen, Levanger kommune

Dato:

05.02.15

Tid:

10:00 - 11:45

Sakliste som PDF - protokoll som PDF

Åpning, opprop og merknader
video

Saksnr

Innhold

 

 

 

PS 1/15

Godkjenning av møteprotokoll

protokoll

vedtak

video

PS 2/15

Referater

utredning

vedtak

video

PS 3/15

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

utredning

vedtak

video

PS 4/15

Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten

utredning

vedtak

video

PS 5/15 Høyring - avvikling av samkommunemodellen utredning vedtak video
PS 6/15 Høring – forenkling av utmarksforvaltningen utredning vedtak video
PS 7/15 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan 2015 utredning vedtak video
PS 8/15 Årsrapport Innherred samkommune 2014 utredning vedtak video


Av Samkommunestyrets medlemmer møtte 13+5 av 18:

Robert Svarva Levanger Ap -ap, krf x ordfører
Bjørn Iversen Verdal Ap -ap, krf x varaordfører
Anne Grete Krogstad Levanger Ap -ap, krf - forfall
Arild Børseth Levanger Ap -ap, krf - forfall
Anne Grete Hojem Levanger Ap -ap, krf - forfall
Jann Karlsen Levanger Krf -ap, krf x   
Einar Theodor Bangstad Levanger H -h x   
Andreas Jenssen Hjelmstad Levanger H -h x  
Hans  Heieraas Levanger Sp -sp x  
Hanne Ihler Toldnes Levanger Sv -v, sv x  
Kristin Johanne Hildrum Verdal Ap -ap, krf x  
Kjetil Aarstad Verdal Ap -ap, krf - forfall
Lennart Johansson Verdal Ap -ap, krf x  
Anne Grytbakk Verdal Ap -ap, krf x  
Marit Voll Verdal Sp -sp, sv x  
Anne Segtnan Verdal Sp -sp, sv x  
Johannes Rosvold Verdal V -frp, v - forfall
Anne Grete Valbekmo Verdal H -h x  
Ina Helen Kollerud Levanger Ap vara 5 x Anne Grete Krogstad
Astrid Juberg Vordal Levanger Ap vara 2 x Arild Børseth
Edvard Øfsti Levanger Ap vara 4 x Anne Grete Hojem
Håkon Hafell Verdal Krf vara 1 x Kjetil Aarstad
Berit Musum Verdal Frp vara 1 x Johannes Rosvold

 

Fra administrasjonen møtte:

Navn

Stilling

Jostein Grimstad

administrasjonssjef

Ola Stene

ass. administrasjonssjef

Line Therese Ertsås

formannskapssekretær

Åsmund Brygfjeld

web-ansvarlig


I starten av møtet orienterte Nord-Trøndelag fylkeskommune v/Karl-Heinz Cegla om Regional planstrategi 2016-2020 - presentasjon PDF - video

Administrasjonssjef Jostein Grimstad orienterte kort om status Kommunereformen - video

 

 

 

PS 1/15 Godkjenning av møteprotokoll

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Ordfører fremmet følgende forslag til vedtak:

«Protokoll fra møte 04.12.14 godkjennes.»

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

 Protokoll fra møte 04.12.14 godkjennes.
Gå til topp 

 

 

PS 2/15 Referater

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Ordfører fremmet følgende forslag til vedtak:

«Referatene tas til orientering.»

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

Referatene tas til orientering.
Gå til topp 

 

 

PS 3/15 Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Høyre v/Einar Theodor Bangstad fremmet følgende alternativt forslag:

«Samkommunestyret slutter seg til og er enig i de vurderinger, konklusjoner og forslag som kommer fram i høringsnotatet av 15. oktober fra LMD.»

Avstemning:

Ved alternativ votering mellom administrasjonssjefens forslag til vedtak og forslaget fra Høyre, ble administrasjonssjefens forslag vedtatt med 14 stemmer. 4 stemmer ble avgitt for forslaget fra Høyre.

VEDTAK:

Summen av alle endringsforslagene fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) vil føre til endringer i bosettings- og næringsmessige strukturen i samkommunens deltakerkommuner, Levanger og Verdal. Det er i dag relativ spredt bosetting, noe som også har vært, og er ønskelig med hensyn til den naturbaserte næringsutviklingen som finnes mye av i Levanger og Verdal kommuner. Til tross for at det bor i underkant av 3 % av Norges innbyggere i Nord-Trøndelag, så produseres vel 11 % av maten her i dag.

Fylkestinget har vedtatt en enstemmig regional landbruksmelding hvor et av hovedmålene er å øke matproduksjonen med 1,5 % i året. I den kommende landbruksplanen for samkommunen vil det bli foreslått en økning på 2 %. Uten bo- og driveplikten blir det vanskelig å opprettholde jordvernet i sentrale strøk og det kan bli mere leiejord i våre marginale områder. LMD legger opp til at det i framtiden skal være fritt fram for selskapsformer, pensjonsfond og andre aktører med rene kommersielle interesser å sikre seg kontroll over de norske landbruksarealene. Foreslåtte endringer vil utvilsomt styrke grunneierens rett til fritt å disponere over egen eiendom og det legges nå i praksis opp til at en person eller et selskap skal kunne eie mange landbrukseiendommer og i ytterste konsekvens ei hel bygd.

Ved å fjerne boplikten anses det som sannsynlig at flere ønsker å eie landbrukseiendommer uten å bo der og heller leie ut jordressursene. Dette skaper mindre lokal tilstedeværelse og vil være uheldig med hensyn til fortsatt bosetting og sysselsetting i spesielt bosettingsutsatte områder. Det vil også være utfordrende å opprettholde sterke fagmiljø uten at de som driver jordbruksproduksjon samtidig er eiere. Den muligheten lokalsamfunn har for å bidra til å øve innflytelse over utviklingen i eget nærmiljø og lokalsamfunn, er minst like aktuelt nå som tidligere. Fellesskapsbasert politisk system der muligheten skal være det samme uavhengig av kapitaltilgang, står sterkt i landbruket. Det er heller behov for en tydeligere håndheving av eksisterende boplikt og sette kommunene i stand til å håndheve regelverket enn å oppheve dagens boplikt. Konsesjonsloven derimot kan vurderes å speilvendes mht hva som er konsesjonspliktig og dermed kan en utelate alle unntak slik loven er formulert i dag.

Fordelene med at det offentlige har et samfunnsansvar for våre naturressurser samtidig som en har et lokalt eierskap til landbrukseiendommene, vil oppveie de ulemper enkelte opplever med dagens boplikt og konsesjonslov.
Gå til topp 

 

 

PS 4/15 Høringsuttalelse - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Vedtatt med 17 mot 1 stemme.

VEDTAK:

De økonomiske konsekvenser for kommunene er ikke godt nok utredet. Spørsmålet om virksomhetsoverdragelse er ikke avklart og spørsmålet om statlig overtakelse er løsrevet fra arbeidet med kommunereformen.

Innherred samkommune går inn for at dagens ordning med kommunal skatteinnkreving videreføres.
Gå til topp 

 

 

PS 5/15 Høyring - avvikling av samkommunemodellen

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

  1. Samkommunemodellen har vore eit godt alternativ til dei andre modellane for interkommunalt samarbeid, særleg i forhold til demokratiperspektivet. Innherred samkommune beklager derfor at modellen no ser ut til å forsvinne frå kommunelova mindre enn 3 år etter at den vart vedteke og etter at det har vore gode erfaringar med den mellom dei som har teke den i bruk.
  2. Dersom det blir ståande at modellen skal avviklast seier Innherred samkommune seg nøgd med at vi som allereie er samkommunar får drive desse til 1.1.2020, då den nye kommunestrukturen etter planen skal være på plass.
  3. Meirkostnader som deltakarkommunane i ein samkommune får som følgje av lovendringa bør kompenserast av staten etter eigen søknad med dokumenterte kostnader.
    Gå til topp 

 

 

PS 6/15 Høring – forenkling av utmarksforvaltningen

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig.

VEDTAK:

Innherred samkommune er enig i arbeidets hovedintensjoner hva angår forenkling og økt overføring av oppgaver til kommuner. Deler av rapporten bygger imidlertid på antagelser og manglende dokumentasjon (bl.a av saksmengde og dagens delegering) og leder til en mulig feil virkelighetsoppfatning. Dette er beklagelig. Gitt at økte oppgaver til kommunene er en sentral del av mandatet er det en svakhet at ingen av faggruppen har erfaring fra kommunal sektor. En blir dermed prisgitt den medvirkning som har foregått. Brukerkontakten som rapporten viser til er kontakt med sentrale organisasjoner og Fylkesmenn. Brukerperspektivet bør dokumenteres og utredes bedre før en går til vidtgående grep. Forslaget om et eget IKT system for utmarksforvaltningen er svakt underbygd, og vil kunne være en potensiell sløsing med ressurser. En savner også flere tiltak

I tillegg til å fordre en mer robust kommunestruktur så fordrer også en evt vidtgående reform at kommunene tilføres ressurser som står i forhold til oppgavetildelingen. Noen av de foreslåtte tiltak vil medvirke til noe mer rasjonell utmarksforvaltning, men kan neppe sies å innebære noen vesentlig forenkling av utmarksforvaltningen. Det kan ligge større forbedringer på sikt i en større gjennomgang av særlover og rolleavklaringer (SNO m.m.).

Spesifikke kommentarer til en del av de forslåtte tiltak:

Forvaltning av verneområder. Samkommunestyret er enig i forslaget, men tiltaket er i seg selv ikke rasjonaliserende.

Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene.  

I form virker dette som et fornuftig forslag, men det er et forslag uten praktisk substans. Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde en sak i 2014 som gjaldt viltloven i hele fylket, og det var ikke et enkeltvedtak, men en forskriftsendring. Etter at både vedtak knyttet til båndtvang og skuddpremier de siste årene er delegert til kommunene så kan det heller ikke forventes særlig større omfang. Uansett er dette saker som ikke er enkeltvedtak, dvs saker som berører enkeltbrukeres søknader. En kontakt mot Opplands fylkeskommune bekrefter det samme – svært få saker, og ikke enkeltvedtak.

Etter innlandsfiskeloven er det noen flere saker i N-Trøndelag, og disse håndteres av Fylkesmannen, og er særlig knyttet til forvaltning av laks og sjøørret. Med en rekke regionale problemstillinger knyttet til sykdommer, parasitter, oppdrettslaks og sviktende bestander vurderes det som viktig at både vedtaksmyndighet og spisskompetanse beholdes på et regionalt nivå inntil videre.  Trondheimsfjorden som nasjonal laksefjord og med mange nasjonale laksevassdrag er også et bakteppe til dette.

Kommunene skal være førstelinje for alle brukerhenvendelser om forvaltning av utmark.

Når det gjelder ordinære vilt- og fiskesaker så er dette mer preget av retorikk enn innholdsmessig substans. I forhold brukerperspektivet definert som enkeltbrukere/kunder og enkeltvedtak så ligger sluttbehandlingen hos kommunen trolig i ca 99 % av f.eks viltsakene. I forslaget så skal man også forstå det slik at saker til vernestyrer, fjellstyrer osv skal begynne hos kommunen uten at det er reflektert nærmere over hva dette innebærer av praktiske innsparinger for brukerne. Svar på henvendelser og videresending av andre saker foregår i dag også i kommunal sektor.  Det vurderes ikke å som å være ressursbesparende å opprette et eget IKT system for å ivareta en udokumentert oppfatning av «brukerperspektivet». Generelt vil det dessuten være begrenset hvor mye kompetanse og interesse et underordnet forvaltningsorgan bygger opp rundt forvaltningsvedtak som er tillagt et overordnet organ. Av formelle årsaker vil det også være vanskelig for underordnet organ å gå dypt inn i saker. Forslaget vurderes ikke å ha umiddelbare forenklende effekter for brukere eller forvaltning slik det framstår.

IKT løsninger for utmarksforvaltningen. Nye større ITK systemer i offentlig sektor er ingen udelt suksesshistorie hva angår både ressursforbruk og egnethet. Bygger på en oppfatning om førstelinjemodellen som i noen grad «slår inn åpne dører». Det motsatte av god ressursbruk og effektivitet. Kommunene har saks - og arkivsystemer som takler dette i dag.

Utmarksstyrer. Ingen koordinerende virkning der det ikke er villreinnemnd fra før.

Statens naturoppsyn (SNO). SNO er en relativt ny organisasjon og det kan være fornuftig å se på både oppgavefordeling, organisering og rutiner for øvrig. Dette må gjøres sett tett opp mot roller til samarbeidende aktører, og politiets rolle som myndighet må være tydelig i dette samspillet. Vi deler faggruppens syn på at bestillingsdialogen rundt tiltak i verneområder oppleves tungt byråkratisk, og det er rom for forbedringer. Innherred samkommune

Statsallmenninger. Samkommunen støtter et lovarbeid som kan gi grunnlag for å revidere forvaltningen. Uten å ta stilling til hvilke endringer som bør foretas så kan det på sikt gi enklere forvaltning.

Kunnskap om naturressurser. God kunnskap forenkler behandling av saker og planer på lokalt nivå. Kommunene har foretatt kartlegging (landbaserte ca 2000 og marine ca 2010) av sine naturtyper. Hva en mener med fullstendig kartlegging er derfor noe uklart. Kartleggingen foregikk med begrenset tilgang på tilskuddsmidler. Kvalitet og omfang kan derfor forbedres.

Uskiftet bo og fragmenterte eierforhold. Fornuftig tiltak, men problemstillingen oppleves nok primært i Nord-Norge.  

Mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark. Vanskelig å være uenig i dette, men lite konkretisert «tiltak». Temaet hvor dette kanskje skaper størst avstand mellom forvaltningsnivåer er rovvilt, og rovviltforvaltningen er i prinsippet ikke en del av mandatet.

Lovutvalg for utmark. Svært langsiktig tiltak, men det støttes og er en forutsetning for tiltak rettet mot statsallmenninger.

Andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført:

Omorganisering av viltrydding langs jernbane, fylkesveger og statlige vegnett. Dagens organisering er byråkratisk og lite effektiv. Hver kommune har ansvar for tiltak langs «sine» veg og jernbane strekninger, og må søke tilskudd fra statlige viltfond og midler skaffet fra jernbane-verk og vegmyndigheter. Det vil være mye mer effektivt om jernbaneverk og vegeiere selv har ansvar for tiltak, og benytter egne midler samt statlige viltfond. Profesjonalitet kan bygges opp regionalt og større entrepriser kan inngås. I dagens system går søknader om midler gjennom en tungt byråkratisk runddans fordelt på mange små prosjekt. Selv om kommunereformen evt gir større kommuner så kan temaet best håndteres av andre institusjoner. Kommunenes oppgave bør være å gi faglige innspill på hvor ryddetiltak bør iverksettes.

Ettersøk av påkjørt vilt. I Sverige utføres ettersøk av en enhet innen politiet, og det er også politiet i Norge som får første melding om dette. Det bør være aktuelt å utrede fordeler og ulemper med en evt ny modell.

Forhold mellom Miljødirektorat og kommuner – forenklingsprosjekt?

Direktoratet må ha mer fokus byråkratiserende konsekvenser av statlige krav.  Eksempel – Direktoratet og Brønnøysundregisteret selv har ordnet seg muligheter for purregebyr for manglende rapportering av felling for de arter som de ivaretar. Innhentet av rapporter for felling av hjortevilt er tillagt kommunene. I rådyrforvaltningen er det mange vald og rapporter som skal inn. Årvisst må ca 40 % av rådyrvaldene purres for manglende rapporter. Flere vald må purres flere ganger. Kommunene har ikke et eneste lovlige virkemiddel for å kreve inn manglende rapporter utover å bruke mye ressurser på å purre. Temaet er bragt på bane til direktoratet uten at noe har skjedd.
Gå til topp 

 

 

PS 7/15 Kontrollutvalgets årsplan/møteplan 2015

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

Samkommunestyret tar kontrollutvalgets årsplan til orientering.
Gå til topp 

 

 

PS 8/15 Årsrapport Innherred samkommune 2014

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 05.02.2015 - video

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

Årsrapport 2014 for Innherred samkommune tas til orientering.

Gå til topp 

 

<< | møteplan | >>
Gå til hovedside Innherred samkommune