Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

08.09.2011

Samkommunestyret 08.09.11

sak 23/11

<<forrige sak | vedtakneste sak>>

 

Oppføring av gjerde - 1719/350/3 Viken

Saksbehandler:

Oddvar Govasmark

Arkivref: 2010/4957 - /1719/350/3

Saken avgjøres av: SKS
Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.
Driftskomiteen i Levanger 04.05.11 10/11
Samkommunestyret 10.06.11 19/11
Samkommunestyret 08.09.11 23/11

 

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 10.06.2011

Forslag i møte:

Robert Svarva (DNA) fremmet følgende forslag til vedtak:

Saken utsettes til neste møte hvor det gjennomføres befaring før saken tas opp til behandling.

Avstemning:

Svarvas utsettelsesforslag vedtatt med 14 mot 3 stemmer.

VEDTAK:

Saken utsettes til neste møte hvor det gjennomføres befaring før saken tas opp til behandling.

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Samkommunestyret har vurdert gjerdet med hensyn på sjikanøse stengsler. Samkommunestyret konkluderer med at gjerdet neppe kan ses på som et sjikanøst stengsel og vil derfor ikke kreve gjerdet fjernet etter reglene i friluftsloven.

Saksprotokoll i Driftskomiteen i Levanger - 04.05.2011

Saken trukket i møtet.

Hjemmel/bakgrunn for saken:

Kommunen er varslet om oppføring av gjerde på eiendommen gnr. 350, bnr. 3, hjemmelshaver er Palmer Viktil. Varsel er framført av Kjersti Grønning i flere henvendelser pr e-post. En av henvendelsene er skrevet av Kjersti Grønning på vegne av hyttenaboene Kokkin (350/14), Sandøy (350/10) og Grønning (350/12). I tillegg har Kjersti Grønning sendt e-post til kommunen med brev fra Frode Kokkin og Tove og Arvid Sandøy.

Grønning mener at gjerdet er i strid med friluftslovens bestemmelser og ber om at kommunen sørger for at gjerdet blir revet.

En vedtak i Samkommunestyret slik administrasjonssjefen foreslår er å anse som prosessuell avgjørelse og ikke som enkeltvedtak etter forvaltningslovens § 28. Det er dermed ikke klageadgang på avgjørelsen.

Dersom Samkommunestyret kommer til at gjerdet er sjikanøst stengsel og at det kreves fjernet, må det anses som et enkeltvedtak som kan påklages.

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

  • Flere e-poster fra Kjersti Grønning med klager og purringer

  • Bilder av området med gjerde(r)

  • Brev fra Advokat Per Solem på vegne av Palmer Viktil og Barbara Hatlenes

  • Brev fra kommunen til Hatlenes/Viktil med forhåndsvarsel om vurdering av tiltaket etter friluftsloven.

  • E-poster fra kommunen til Kjersti Grønning med foreløpige svar på henvendelser

  • E-post fra Kjersti Grønning med kommentarer til advokat Per Solems brev.

  • Brev fra Frode Kokkin m/fam

Saksopplysninger:

Friluftsloven:

Formålet med friluftsloven (§ 1) er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

I henhold til lovens § 2 kan enhver ferdes til fots hele året i utmark, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.

I samsvar med lovens § 3 kan enhver ferdes til fots på innmark i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmennhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Definisjon på innmark og utmark er vist i lovens § 1a:

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogsplantefelt samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

Lovens § 40 handler om stansing og fjerning av ulovlig byggverk m.v.:

Blir noen bygning, inngjerding eller annet arbeid påbegynt i strid med forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, kan kommunen kreve arbeidet stanset.        Helt eller delvis oppført byggverk, stengsel eller annen innretning, skilt eller kunngjøring som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av loven, kan kommunen kreve fjernet på den skyldiges kostnad. Om nødvendig kan politiets hjelp kreves til gjennomføring av tiltak etter denne paragraf.

Direktoratet for naturforvaltning har laget håndbok som veileder for fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen. Om kommunens plikter sies det blant annet:

På forespørsel fra grunneier, bruker (i grunneiers sted) eller en interessert friluftslivsorganisasjon (friluftslag) har kommunen plikt til å avgi uttalelse om stengslets eller forbudskiltets lovlighet. Dette skal bidra til å løse tvilsspørsmål. Alle slike henvendelser må vurderes og besvares, men unntaksvis kan kommunen finne det riktig ikke å konkludere i vanskelige saker.

Klagen/henvendelsene:

I sine henvendelser til kommunen anfører Kjersti Grønning argumenter for at gjerdet er ulovlig og at kommunen bør få det fjernet. Argumentene er i korthet slik:

  • Gjerdets lengde er 28 meter, kommer i tillegg til det som er oppført tidligere. Det vil si at den totale lengden er 60 meter.
  • Hun forventer at en offentlig instans tar ansvar og rydder opp ”i sitt eget rot” og varsles at de ikke kan gå en ny sommer i møte med denne galskapen og at media er neste instans.
  • Det bes om at gjerdet rives umiddelbart da det er oppført i LNF område og at det hindrer allmennhetens adkomst til berg/skog, det ligger godt innenfor 100- metersbeltet mot sjø og den siste utvidede delen er også et fysisk hinder for det gamle rådyrtråkket i enden av gjerdet.
  • Gjerdet stenger fullstendig for folks mulighet til å ferdes i LNF området bak gjerdet (krattskog, svaberg, stier ned til sjøen osv). Kommunen har sin fulle rett til å stanse påbegynt arbeid som er i strid med friluftsloven.
  • Det er uholdbart at ikke noe er gjort da det har gått over 7 måneder siden varselet ble gitt. Det ønskes kopi av kommunens brev/vedtak for en eventuell videre forfølgelse av denne, og andre saker til Sivilombudsmannen.
  • Det kreves at gjerdet er fjernet når snøen har smeltet og hyttesesongen starter igjen, og mener at kommunen har plikt til å gi tiltakshaver beskjed om dette, og deretter påse at slikt skjer. Ønsker å benytte allemannsretten til fri ferdsel i utmark når vi er på hytta.
  • Har forståelse for at kommunen har mye å gjøre og at ting tar tid. Men det er gått nesten ett år siden denne saken ble meldt til kommunen (30.04.2010). Gjerdet er oppsatt i LNF område.

I oversendelse til kommunen den 07.04.2011 har kommunen mottatt felles brev fra Kjersti Grønning, Frode Kokkin samt Tove og Arvid Sandøy. Brevet er kommentar til merknader fra advokat Per Solem.  I brevet anføres det i korthet:

  • Det er feil at det har vært et piggtrådgjerde der det nye gjerdet er satt opp
  • Det er ikke nødvendig å gå over tomta til Hatlenes for å komme til det omstridte området.
  • Gjerdet sikrer ingen skrent på 40 meter, skulle kommunen være i tvil bør det gjennomføres befaring.
  • Bruken av området handler om muligheten til alminnelig ferdsel i utmark, det å nyte flott natur, fisking, bading, lek etc.
  • Kjersti Grønning reagerer sterkt på anklage om sjikane. Hun har aldri hatt noe som helst tanke om å drive sjikane.
  • Gjerde passer ikke inn i et regulert hytteområde og utsikten blir et tett gjerde med lengde på ca 60 meter.
  • Det er løgn at Kjersti Grønning og hennes far skal ha, i lengre tid, angrepet Hatlenes fysisk og verbalt.

I samme oversendelse den 07.04.2011 er det også vedlagt et brev fra Frode Kokkin til kommunen. I korthet går brevet ut på:

  • Kokkin vil understøtte argumenter som er framført av Kjersti Grønning
  • Advokat per Solem kan ikke kjenne forholdene særlig godt og kan ikke ha satt seg inn i alle forhold i saken.
  • Det understrekes at det ikke er bare familien Grønning som er i såkalt konflikt med Hatlenes/Løvås.
  • Kokkin mener med hånden på hjertet at problemet bokstavelig talt ligger på den andre siden av gjerdet.
  • Påstander om vold og sjikane må kunne bevises, særlig om det skal bli brukt i en byggesak.
  • Det er en kjensgjerning for hyttenaboene at Hatlenes/Løvås har tatt seg til rette og strukket strikken mer enn langt for å oppnå medhold i flere av sine byggesaker.
  • Holdningen ser ut til å ha vært ”å bygge først og spørre etterpå”. Dette har tydeligvis Levanger kommune gang på gang syntes vært i orden, da det hele tiden er gitt dispensasjon og grønt lys for Deres saker behandlet i ettertid. Vi er ikke enig.
  • Vi ser helst at lovverket som finnes for denne typen utmark blir brukt ovenfor personer som til de grader turer fram og hever seg over alt og alle.
  • Argumenter de bruker for å fremme sine saker er fantasifulle. At det har vært et piggtrå-gjerde, der det i dag er bygd tett vegg på 60 meter, har i hvert fall ikke jeg kjennskap til de 30-35 årene jeg har feriert og bodd på Viken Ytterøya.
  • Derimot er gjerdet satt opp over en gammel sti, og stenger således muligheten for å komme til utsikten/området som i dag ligger utenfor tomta til Hatlenes/Løvås. Stien kan man fortsatt se rester etter, og den ble heller ikke tatt hensyn til under byggingen av gjerdet. Således er vi med gjerder/levegger og port med lås på forhindret til å bevege oss i områder som vi gjennom alle år før har kunne benyttet fritt til lek og friluftsliv.
  • Vi respekterer privatlivets fred og andres eiendom, men å ta fra oss områder som er fellesareal, det godtar vi ikke.
  • Utsikten er kanskje ikke så mye dårligere, vel å merke over den mer en 2 m høye veggen. Men å se rett inn i en høy vegg av planker, gjør likevel noe med utsikten og hva øye ønsker å se på. Den er så absolutt ikke harmonisk og skjønt, slik naturen burde være her. Ordet tilpasning er vel dog et begrep Hatlenes/Løvås ikke har valgt å følge. Da heller ufred.
  • Jeg kan heller ikke forstå at advokaten kan uttale seg om hvordan gjerdet fungerer som sikring for en farlig skrent, da han hverken han har befart området, eller motparten er villig til å møte når vi kaller inn til befaring. Det ”farlige området” ligger for ordens skyld på den andre siden av tomta. Atter faller en gang argumentene i grus.
  • Venter at saken får et utfall som rettferdiggjør den urett som her utøves.

Gjerdet/tiltaket:

Gjerdet som kreves fjernet er et plankegjerde med høyde ca 1,6 meter og lengde ca 25 meter (innmålt av oppmålingsavdelingen her den 26.01.2011). Gjerdet går fra hyttetomta gnr. 350, bnr. 11 tilhørende Barbara Lore Hatlenes og i nordlig retning. Det vil si at gjerdet er oppført på eiendommen gnr. 350, bnr. 3 som tilhører Palmer Viktil. Det omstridte gjerdet står i tilknytning til annet gjerde som er behandlet og godkjent etter reglene i plan- og bygningsloven, godkjenningen er stadfestet av Fylkesmannen i brev datert 04.11.2010.

Gjerdet er oppført i tilsvarende stil/materialbruk som det godkjente gjerdet. I Fylkesmannens brev datert 04.11.2010 er det godkjente gjerdet beskrevet/vurdert etter befaring slik:

Befaringen bestod i å se på det tiltaket som er bygget. Det ble registrert at det er bygget

gjerde også nordover fra uthuset. Det som er bygget sørover fremsto som et sammenhengende tiltak, som med terrengoppfyllingen framstår som noe massivt. Tiltaket mot sør ligger så langt vi kunne bedømme innenfor tomtegrensen.

Veggen/gjerdet er gråmalt/beiset, for etter hvert å harmonere med uthusets kledning.

Kledningen er i følge Sirum av en type som skal bli grå med tiden. Tiltaket kunne vel fremstått som noe mer estetisk hvis det hadde vært brutt noe mer opp. Beplantingen vil etter hvert trolig myke opp inntrykket til en viss grad. I sum fremstod ikke tiltaket som direkte skjemmende. Hyttene til de tre som har klaget ligger i god avstand fra tiltaket, og blir ikke berørt av tiltaket. Tiltaket sees godt fra to av eiendommene, men tar ikke utsikt eller lys fra noen.

Forhåndsvarsel og kommentar til varsel:

I brev datert 31.01.2011 varslet kommunen, i samsvar med forvaltningslovens § 16, at kommunen ville vurdere om gjerde er i strid med friluftslovens bestemmelser. Brevet ble stilet til Barbara Lore Hatlenes som antatt tiltakshaver og med kopi til grunneier Palmer Viktil og til Kjersti Grønning. Kommunen ba om at eventuelle merknader ble sendt innen 3 uker.

Advokat Per Solem har i brev datert 10.02.2011 kommentert varselet. Solem skriver blant annet at gjerdet er oppsatt av grunneier Palmer Viktil og Barbara Hatlenes i fellesskap i henhold til egen privat avtale og at før gjerdet ble satt opp var partene i kontakt med kommunens byggesaksavdeling. Det ble opplyst at tiltaket ikke var søknadspliktig.

Videre anføres det:

·         Det har vært et piggtrågjerde der det nye gjerdet er satt opp og at det nye gjerdet ivaretar bedre de funksjonene som det gamle piggtrådgjerde hadde i tillegg til at det har nye funksjoner. Gjerdet sikrer en ca 40 meter høy skrent. Området kan være farlig.

·          Området bak gjerde er aldri tidligere brukt verken av hyttefolk eller allmenheten. Adkomst til bakenforliggende område må gå over Barbara Hatlenes sin eiendom. Det aksepterer hun ikke. Området er ikke egnet til allmennhetens bruk. Barbara Hatlenes har avtale med grunneieren om bruk av området. Hun har ryddet området. Hennes bruk hindrer ikke bruk av området til landbruksformål og hun har felles interesse med grunneieren om å bruke området.

·         De andre hytteeierne i nærområdet og allmennheten har annen adkomst til sjøen og svabergene.

·         Gjerdet stenger ingen utsikt. Etter den opprydding som Barbara Hatlenes har gjort er utsikten fra nabohyttene bedre enn tidligere.

·         Samkommunen er kjent med at det er store naborettslige konflikter i området. Klager og hennes far har i lengre tid angrepet mine parter både fysisk og verbalt. Hun har ikke nådd frem med en eneste av sine klager. Denne klage er siste krampetrrekning fremsatt i desperasjon. Kjersti Grønning har ingen annen interesse bak omsøkte gjerde enn å utøve sjikane. Gjerdet har en funksjon i å verne om privatlivets fred.

Advokat Per Solem avslutter sine kommentarer med å be om at klagen avvises og skriver at de privatrettslige forhold som den reiser eventuelt må løses i rettsapparatet.

Vurdering:

Saken vurderes i henhold til friluftslovens § 13 (sjikanøse stengsler) som setter forbud mot å ha stengsel som vanskeliggjør den ferdsel som er tillatt etter friluftsloven. I henhold til friluftslovens § 2 er ferdsel i utmark lovlig. Det må derfor først avgjøres om eiendommen helt eller delvis er innmark eller utmark. Dersom en kommer til at eiendommen i sin helhet er innmark, vil gjerdene være lovlige, og kommunen har ikke rett til å kreve disse fjernet i medhold av friluftslovens § 40. Dersom en kommer til at eiendommen helt eller delvis er utmark, må det vurderes om det tjener eierens berettigede interesse å ha gjerdet. Og i tillegg må det ikke være til utilbørlig fortrengsel for allmennheten. Begge vilkårene må være tilstede for at gjerdet skal kunne aksepteres dersom det helt eller delvis gjerder inn utmark.

Forhold som går på påstander om sjikane, vold o.l er ikke tema som kommunen generelt skal vurdere etter reglene i friluftsloven vedrørende vurdering av forholdet utmark/innmark og sjikanøse stengsler. Saker som er behandlet og avgjort etter reglene i plan- og bygningsloven vil heller ikke bli vurdert i denne sammenhengen.

Beskrivelse av området:

Gjerdet er plassert som skille mellom hyttetomta 350/11 mot sør, dyrkajord mot øst og skogbevokst område mot vest. Fra gjerdet i retning mot sjøen er det et område med relativt flatt terreng før det delvis stuper bratt ned mot sjøen. På nordre side går gjerdet helt fram til den bratte delen. Den bratte delen er såpass bratt at det ikke er mulig å gå der. Den ene plassen det er mulig å gå fra stranda og opp, selv om det er bratt, er via en slukt som går fra stranda og ender opp rett framfor stuevindu/terasse på hytta.

Fra gjerdet er det ca 60 meter i luftlinje til sjøen.

Området omfattes av reguleringsplan for Viken, planen ble vedtatt i kommunestyret den 01.11.1982. Hyttetomta 350/11 er på 775 m2 og ligger delvis på område regulert til byggeområde for hytter og delvis på område regulert til landbruksområde.  Planen viser ellers et spesialområde for friområde øst for hyttetomta og i bukta, i tillegg viser den blant annet sti ned til sjøen.

Stien ned til sjøen er tydeligvis mye brukt og vises på kart og flyfoto. Utenom i selve bukta som er regulert til friområde er strandlinja ellers er ikke lett tilgjengelig på grunn av fjellets beskaffenhet med skarpe og bratte kanter.

Innmark/utmark:

På den ene siden av gjerdet er det dyrkajord som strekker seg sammenhengende over 200 meter i retning mot nordøst. Dette området er utvilsom innmark etter lovens bestemmelser. På sommers tid har allmennheten ikke adgang til å ferdes over denne dyrakjorda.

Området bak gjerdet er vanskeligere å definere. I utgangspunktet må det kunne betraktes som utmark, men den kan være avgrenset med hensyn på nærheten til hytta. Som innmark regnes også ”gårdsplass, hustomt og liknende områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.” Hvor stort et slikt område skal være sier loven lite om. Grensen mellom innmark og utmark kan ikke trekkes isolert uten samtidig å vurdere grunneierinteressene og allmennhetens interesser. Direktoratet for naturforvaltning har laget en veileder som antyder noe om hvor stort område rundt hus/hytte som regnes som den private sone. I veilederen sies det blant annet:

Også etter Furumoadommen må vi erkjenne at mange spørsmål om fastsetting av innmarksdelen av tomter står ubesvart. Et større presisjonsnivå kan først og fremst oppnås gjennom flere dommer og forvaltningsavgjørelser, noe som vil ta tid. Inntil et mer tilfredsstillende juridisk beslutningsgrunnlag foreligger, vil vi nedenfor fremsette en del synspunkter som kan være retningsgivende for kommunens arbeid med disse problemstillingene som lokalt friluftslivsorgan. Kommunen må vurdere denne delen av materialet som et forsøk på å videreformidle en konsensusforståelse av allemannsrettens utstrekning i rom. Kommunene må se på materialet som en veileder og ikke som en fasit.

Førsteamanuensis Håvard Steinsholt ved Norges landbrukshøgskole har foretatt en beregning av totalareal basert på avstand i meter fra husvegg. Beregningen er ment som en bevisstgjøring av størrelsen på det areal som beslaglegges ved gitte avstander fra hus

på henholdsvis 60 kvm (6 m x 10 m) og 100 kvm (7,07 m x 14,14 m).

Avstand hus   60 kvm         Avstand hus 100 kvm         Areal hus 60 kvm  Areal 100 kvm

30 m                               30 m                               4,62 daa                 4,97 daa

25m                                25 m                               3,36 daa                 3,66 daa

20 m                               20 m                               2,30 daa                 2,55 daa

15 m                               15 m                               1,44 daa                 1,63 daa

11,8 m                            11,2                                1,00 daa                 1,00 daa

Sammenhengen mellom hus og det “tomteareal” som beslaglegges ved gitte avstander. I tabellen har huset og tomten en rektangulær form. Det en kan se av tabellen er at en ved en bolig på 100 kvm og en avstand fra huset til alle sider på 25 meter legger beslag på et areal tilsvarende 3,66 daa. Dersom det er flere bygninger på eiendommen blir arealet raskt mye større. Der hvor huset på noen av sidene ligger inntil grensen av tomten uten at dette kompenseres med tilsvarende utvidelse på andre sider, vil arealet bli mindre, men det skal forholdsvis mye til før arealet går ned mot halvparten av det oppgitte.

Videre anføres det:

Furumoadommen omhandler en stor eiendom. Hovedhuset ble oppført i 1952. Dette er derfor en bolig hvor en kan si at hagepreget og det grassplenbelagte området var naturlig ut fra den tiden det ble oppført i og ut fra størrelsen på huset. Dagens tomteeiendommer er betraktelig mindre. En vanlig hustomt er i dag gjerne 0,5 til 1,5 dekar. En tomt på denne størrelsesorden vil normalt være innmark i sin helhet. Hvor flere hus ligger i tilknytning til hverandre, som f eks ved tunløsninger, vil innmarksarealet kunne utvides noe. En må imidlertid være oppmerksom på at dette ikke blir bevisst brukt for å hindre allmennheten adgang, for eksempel ved at det plasseres gjestehus eller redskapsbu i eller i umiddelbar nærhet av utmarksområder som er naturlig passasjer for allmennheten. Ved behandling av bygningene etter plan- og bygningsloven (pbl) vil imidlertid plasseringen bli vurdert.H U S

I tett bebygde strøk langs kysten må en akseptere et mindre “privat” uterom enn der bebyggelsen er spredt. Her er det til gjengjeld et klarere skille mellom det private og offentlige rom. Det skillet følger ikke nødvendigvis eiendomsgrensene. Det offentlige rom omfatter også de utmarkspregete deler av stedets bolig-, nærings- og fritidseiendommer. Når passasjene er hensiktsmessige og tydelig avgrenset, kan fremmede gå tettere innpå, uten å forstyrre privatlivets fred. Det som karakteriserer våre gamle strandsteder langs hele kysten, er nettopp det synlige skillet mellom offentlige gangveier, hevdstier og trapper på den ene siden, og skjermede private uterom på den andre. 

Overalt hvor kommunen vurderer spørsmålet om innmark/utmark, bør kommunen være nøye med å vurdere de enkelte deler av tomten. Utgangspunktet er at innmarksdelen av en hustomt primært skal beskytte privatlivets fred. Ferdsel som foregår uten at grunneier forstyrres vil derfor i større grad kunne tillates.

Hyttetomta til Hatlenes (350/11) er på 775 m2. I tillegg har Hatlenes en avtale med grunneier Palmer Viktil om bruk av et areal i tillegg som ligger bak gjerdet. Kommunen kjenner ikke til hva avtalen går ut på, men den er sannsynligvis heller ikke relevant for spørsmålet om utmark/innmark.

Dersom en legger til grunn at den private sfæren rundt hytta kan strekke seg ca 30 meter fra husvegg, vil størsteparten av arealet bak gjerde kunne betraktes som innmark der allmennheten vanligvis ikke vil ha rett til fri ferdsel eller opphold. Imidlertid kan en ikke se på en slik avstand som noen fasit, stedlige forhold må vurderes konkret i tillegg.

Sjikanøse stengsler:

I friluftslovens § 13 står det om sjikanøse stengsler:

Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre den ferdsel som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens ferdsel.

       Uten særskilt heimel må ingen sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre at det er forbudt å ferdes eller bade på område hvor det er adgang til det etter denne lov.

       Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter § 40.

Argumenter som kan tale for at gjerdet er et sjikanøst stengsel kan være:

  • Gjerdet stenger for adkomst til et areal som ikke er begrenset av hyttetomta og som innholdsmessig kan se ut som utmark (skogsmark)
  • Gjerdet er så høyt (1,6 meter) at det ikke kan forseres på enkel måte og det finnes ikke innretninger som grind, trappeløsning eller annet som gjør at allmennheten kan passere. I tillegg er gjerdet ført til skrent i nord som gjør at en ikke kan gå rundt.
  • Privatrettslige avtaler kan ikke aksepteres som argument for å utvide innmarksbegrepet ut over friluftslovens bestemmelser.

Argumenter som kan tale for at gjerdet ikke er et sjikanøst stengsel kan være:

  • Området som er inngjerdet vil, etter forholdene på stedet, ikke sperre den enkle og naturlige adkomsten til sjøen. Den går åpenbart etter stien øst for hyttetomta 350/11 og ned til sjøen. Stien er godt synlig i terrenget.
  • Reguleringsplanen for området sikrer allmennhetens rett til fri adkomst og bruk av regulert friområde som omfatter området langs stien og et område nede ved sjøen.
  • Gjerdet er satt opp i skille mellom skogsmark (potensielt utmark) og dyrkajord som er innmark. Det er ikke ferdselsrett over innmark om sommeren og dermed er adkomsten til det omstridte området begrenset av dyrkajorda.
  • Området generelt må kunne betraktes som spredt bebygd der man må kunne akseptere større ”private” uterom enn i tettbebygde strøk lang kysten.
  • Ferdsel inne på det omstridte område nært hytta vil kunne oppfattes som forstyrrende for privatlivets fred da en kan komme nært inn på hytta med terrasser og uteplass.
  • Det knyttes usikkerhet til om det omstridte området helt eller delvis er utmark eller innmark.

Konklusjon:

Med henvisning til det over konkluderes det med at det er stor usikkerhet til om det omstridte inngjerdede området helt eller delvis er utmark eller innmark etter lovens bestemmelser. I tillegg kan vi ikke se at allmennhetens muligheter til adkomst og bruk av utmarksområder i selve strandsonen blir begrenset i særlig grad.

Enhetsleder konkluderer med at gjerdet neppe kan ses på som et sjikanøst stengsel og vil derfor ikke anbefale at kommunen krever gjerdet fjernet etter reglene i friluftsloven.

<<forrige sak | vedtakneste sak>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune