|
||||||||||||
|
Søknad fra Ole Rolf Bjørken om deling/omdisponering til boligformål - eiendommen Leirfaldkålen ø 1721/259/1 - klagebehandling etter jordlov
Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Med hjemmel i Jordlovens § 9 og § 12, Landbruksdepartementets rundskrivM-4/2003 og M-6/2003 opprettholdes landbrukssjefens avslag på søknad fra Ole Rolf Bjørken om omdisponering og fradeling av en parsell fulldyrka jord på ca. 5 dekar av eiendommen Leirfaldkålen ø., gnr. 259, bnr. 1 i Verdal kommune. Klage datert 12.4.2011 tas derfor ikke til følge. Vedtaket begrunnes med vern av dyrkajord og at fradeling er i strid med plansituasjonen. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål. Saken oversendes Fylkesmannens landbruksavdeling for endelig vedtak etter jordloven. Vedlegg:
Saksopplysninger: Det vises i utgangspunktet til saksopplysninger ved første gangs behandling. Søknaden gjelder omdisponering og fradeling av dyrka areal på ca. 5 dekar. Ved delegert sak nr. 29/11 avslo landbrukssjefen søknaden. Søker mottok avslaget 23.3.2011 og klage er mottatt 12.4.2011. Klage er derfor fremmet innen klagefristen. Søker skriver i sin klage at det mest vesentlige i saken er avrenning av husdyrgjødsel. Arealet har helling ned mot boliger, og på grunn av økologisk drift av arealene brukes det en god del husdyrgjødsel. Det vises i klagen til at arealet har svært stor erosjonsrisiko, og at jordtypen er silt/mo, og lite mottakelig for husdyrgjødsel. Det vises til at det skjer avrenning ned mot kumme i nordre hjørne av arealet, se X på vedlagt kart om erosjonsrisiko. Det hevdes i klagen at det ikke kan brukes mer enn 2-3 tonn pr. dekar på grunn av dette. Ønsket brukt mengde ved økologisk produksjon oppgis til 8 -10 tonn pr. dekar. Søker hevder at han har beregnet en reduksjon i kornavling på 50 % på grunn av at han ikke kan bruke ønsket mengde husdyrgjødsel. Som nevnt ved første gangs behandling er det ønske om å skaffe kapital til kjøp av bedre egnet spredeareal som er en av hovedårsakene til ønske om omdisponering og fradeling. Det opplyses videre at arealet de siste 31 år er vårpløyd for å hindre avrenning vinter/vår. Han vurderer nå og ikke bruke arealet grunnet arbeidsmengde og minus i regnskapet. Videre skrives det at Ness skolekrets sliter med elevgrunnlaget, og det er mangel på boligtomter i området Kålen – Ness – Finnmyra. Søker har hatt 4 -5 forespørsler om tomt til småbarnsfamilier som ønsker å bosette seg i området. Det er også hatt kontakt med Veivesenet og Verdal kommune for å se på en ny og sikrere bussholdeplass for skolebarna i området. Vurdering: En viser i utgangspunktet til den vurdering som ble gjort ved første gangs behandling av landbrukssjefen. Konklusjon og vedtak ble da at søknaden ikke kunne imøtekommes med bakgrunn i jordvern og gjeldende plansituasjon. Innen klagefristen er det innkommet klage på dette vedtaket. Som hovedpunkt i klagen hevdes det at avrenning av husdyrgjødsel er det vesentligste ved ønske om å omdisponere arealet til boligformål. Det hevdes at helling, jordsmonn og beliggenhet gjør at det ikke kan høstes normal kornavling på arealet. Til dette er å bemerke at iflg. ”Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav”, § 24, pkt. 3 om spredning og nedmolding står det: ”Husdyrgjødsel spredd på åpen åker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning. Ved spredning av husdyrgjødsel i nærheten av boliger skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som følge av partikkelspredning.” Landbrukssjefen mener at dersom forskriftens bestemmelser følges skal det ikke være de store ulempene med lukt og avrenning. Det er en kjent sak at boliger som grenser inn til dyrkajord har noen ulemper ved bruk av husdyrgjødsel i nærområde, men en mener at dette er noe som det burde vært tenkt på ved etablering av boliger i slikt område. Landbrukssjefen mener derfor at den beskrevne avrenningsproblematikken ikke er noe argument for å tillate arealet omdisponert til boligformål. Videre hevder søker at arealet er uegnet til økologisk produksjon på grunn av at han ikke kan bruke de ønskede mengder husdyrgjødsel. Han hevder at han av denne årsak har en avlingsreduksjon som han vurderer til 50 %, og at det da ikke er økonomisk å drive med økologisk kornproduksjon på arealet. Etter landbrukssjefens vurdering er ikke dette noe argument som kan brukes for å tillate dette arealet omdisponert. Når det gjelder etterspørsel etter boligtomter og ønske om bosetting for å sikre elevgrunnlaget i Ness skolekrets, er dette ting som er regulert ved den nye kommuneplanens arealdel. Og det er presisert fra overordna myndigheter at det er gjeldende planer og bestemmelser knyttet til dette, som skal styre spredt boligbygging. Omsøkt område ligger som nevnt innenfor landbruk- natur- og friluftsområde, og der skal det ikke være annen utbygging enn det som er tilknyttet stedbunden næring. Landbrukssjefen kan ikke se at klager framfører noen nye momenter i saken, og avslaget fra første gangs behandling opprettholdes. FØRSTE GANGS BEHANDLING: Landbrukssjefens vedtak: Med hjemmel i Jordlovens § 9 og § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Ole Rolf Bjørken avslag på søknaden om omdisponering og fradeling av en parsell fulldyrka jord på ca. 5 dekar av eiendommen Leirfaldkålen ø., gnr. 259, bnr. 1 i Verdal kommune. Vedtaket begrunnes med vern av dyrkajord og at fradeling er i strid med plansituasjonen. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål. Dette vedtaket kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler. Eventuell klage stiles til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, landbruksavdelingen og sendes kommunen innen 3 uker etter mottakelse av vedtaket. Vedlagt informasjon om klageadgang. Vedlegg: Kart i m.stokk 1:5000 og 1:10000 Saksopplysninger: Saka gjelder fradeling av et fulldyrka areal på ca. 5 dekar fra eiendommen Leirfaldkålen ø., gnr. 259, bnr. 1 i Verdal kommune. Arealet ønskes omdisponert og fradelt til boligformål. Eiendommen Leirfaldkålen ø. ligger i Vinne, ca. 1,6 km øst for Vinne kirke, på sørsida av r.v. 72. I henhold til jordregisteret har eiendommen følgende arealressurser: 92 dekar fulldyrka jord, 13,7 dekar beite, 190,6 dekar produktiv skog og 16 dekar anna areal. Det drives korn- og svineproduksjon på bruket. Arealet som søkes fradelt er ca 5 dekar fulldyrka jord. Arealet er avgrenset av gårdsvei i nordøst, ellers mot vei/tidligere fradelte boligtomter. Det er en smal forbindelse, ca. 15 m, med anna dyrkajord i sør. Arealet har noe helling, men er godt kjørbart med maskiner. I brev vedlagt søknad nevnes flere grunner for ønske om omdisponering og fradeling:
Vurdering: Dyrka jord ikke skal tas ut av produksjon: ”Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon.” (Første setning i § 9.) Riktig nok finnes det unntaksbestemmelser, jfr. § 12, men dette skal være unntaksvis, og det understrekes i flere rundskriv o.l. fra Landbruksdepartementet at dette skal håndheves strengt. Det er bl.a. et nasjonalt mål at nedbygging av jordbruksareal, ca. 20000 dekar pr. år, skal halveres innen 2010, jfr. brev fra Landbruks- og matdepartementet av 21.2.2006. I henhold til jordlovens § 12 kan det gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi. I denne saken vurderes ikke å være samfunnsinteresser av stor vekt som taler for fradeling, selv om det her er snakk om et areal som kan disponeres til flere boligtomter. Når det gjelder fradelingens påvirkning av eiendommens avkastning, går det fram av Landbruksdepartementet sitt rundskriv M-4/2003 at: ”Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere.” Dette gjelder både små og store bruk, det overordna målet er å ta vare på matproduserende areal. Det skal videre tas hensyn til kulturlandskapet og om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I dette tilfellet vil kulturlandskapet endres dersom det tillates oppført enda flere boliger i dette området. Landbruks- og matdepartementet har innskjerpet kommunenes ansvar for å ivareta kulturlandskap, og ikke tillate en bit-for-bit-nedbygging, jfr. brev av 21.2.2006. Det er overordna planer som skal styre boligbygging. Isolert sett vil ikke drifta av restarealene påvirkes i vesentlig grad om denne fradelinga godkjennes, sett i forhold til arrondering. Miljømessig vil en større ansamling av boliger forsterke de ulempene en har ved boliger inntil aktiv dyrkajord, jfr. avsnittet nedenfor. I brev vedlagt søknaden brukes som argument at tilgrensende boligtomter har ulemper, slik som støy, støv og lukt ved drifta av dette arealet. Men dette er noe av ulempene som må påregnes ved kjøp av boligtomt inntil et aktivt jordbruksareal. Det er bl.a. disse argumentene som blir brukt av landbruksmyndighetene for ikke å tillate fradeling av spredt boligbygging inntil dyrkajord, jfr. Landbruksdepartementet sitt rundskriv M-4/2003, pkt. 8.5.1. I brev vedlagt søknaden argumenteres det videre med at det er for å skaffe kapital til kjøp av tilleggsareal fradeling og salg av arealet ønskes gjennomført. Men som det går fram av rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementet, pkt.8.4.2, er ikke slike kortsiktige gevinster noe argument som skal vektlegges i slike saker. Det forhold at halm m.v. fyker inn på naboeiemdommene ved tresking, og at veien til boligene må benyttes av landbruksmaskiner, oppfattes heller ikke som noe argument av avgjørende vekt for at deling skal tillates. Søknaden skal også vurderes i forhold til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til. Det omsøkte arealet er i kommuneplan for Verdal kommune avsatt til landbruk- natur- og friluftsområde, og her skal det ikke være annen utbygging enn det som har tilknytning til stedbunden næring. Søknaden er også vurdert etter naturmangfoldlovens §§ 8-12. Det foreligger ikke vitenskapelig eller erfaringsbasert informasjon i registre eller temakart som omhandler arter, naturmiljø, naturtyper og biologisk mangfold som tilsier at søknaden kan komme i konflikt med slike interesser i det aktuelle området, verken direkte eller i umiddelbar nærhet. Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. Etter en totalvurdering er landbrukssjefen kommet til at søknaden avslås. I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: ”Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven” er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen. <<forrige sak | vedtak | sakliste>> | ^ |
||||||||||||
|
|