Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

22.04.2010

Samkommunestyret 22.04.10

sak 25/10

<<forrige sak | vedtak | sakliste>>

 

1719/229/7 - CATHRINE VIK - FRADELING AV TUNET PÅ EIENDOMMEN SALTBUVIK - KLAGEBEHANDLING ETTER JORDLOV

Saksbehandler:

Arvid Tverdal

Arkivref: 2009/9559 - /1719/229/7

Saken avgjøres av: SKS
Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 22.04.10 25/10

ANDRE GANGS BEHANDLING – KLAGEBEHANDLING

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens §§ 9 og 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 gis med dette Cathrine Vik samtykke til omdisponering og fradeling av en bebygd parsell på ca. 5 dekar av eiendommen Saltbuvik, gnr. 229, bnr. 7 i Åsenfjord, Levanger kommune slik det er søkt om. Klage datert 29.1.2010 tas derfor til følge, og landbrukssjefens vedtak i delegert sak nr. 1/10 oppheves. Det omsøkte arealet skal brukes til tomt for tunbebyggelsen på eiendommen. Tomta skissert på vedlagt kart. Det er en forutsetning for delingssamtykket at restarealene blir solgt til som tilleggsareal til naboeiendom.

Klage fra Brynhild Wik Opdal datert 8.2.2010 og klage fra Ingvill K. Vik Småland datert 8.2.2010 på at tunbebyggelsen på Saltbuvik godkjennes fradelt tas ikke til følge, jfr. vedtak ovenfor.

Saka oversendes Fylkesmannens landbruksavdeling for endelig avgjørelse etter jordloven.

Nye vedlegg:

1

Klage fra Cathrine Vik på vedtak i landbrukssjefens delegertsak nr. 1/10 PDF

2

Klage fra Brynhild Wik Opdal på vedtak i landbrukssjefens delegertsak nr. 1/10 PDF

3

Klage fra Ingvill K. Vik Småland på vedtak i landbrukssjefens delegertsak nr. 1/10 PDF

4

Skriv fra Bård Olav Leangen vedrørende kjøp av restarealer på Saltbuvik PDF

5

Kart 1:1000 og 1:10000 PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Ingen

Saksopplysninger:

Det vises i utgangspunktet til saksopplysninger ved første gangs behandling, se nedenfor. Søknaden ble der delvis imøtekommet, i og med omsøkt areal ble redusert. Dette vedtaket ble påklaget av Tapper & Co. Advokatfirma DA på vegne av Catrine Vik ved klage datert 29.1.2010. Klagen inneholder flere punkt med argumentasjon for at søknaden må innmøtekommes som omsøkt:

-          dyrkaarealet har ikke vært i bruk av jordleier/kjøper av restarealet, de 30 siste åra

-          arealet har vært brukt som hage med kjøkkenhage, plen, busker og blomster, og det er ønske om fortsette med dette

-          kjøper av restarealet har klart gitt uttrykk for at han ikke har interesse av å kjøpe dette dyrkaarealet som ligger vest for tunet, jfr. skriv fra Bård Olav Leangen

-          arealet vil bli bedre ivaretatt som del av kulturlandskapet om fradeling tillates

Videre er det kommet to klager på at tunet på Saltbuvik er godkjent fradelt. Klagere er Ingvill K. Vik Småland og Brynhild Wik Opdal. Begge to er odelsberettiget til eiendommen, og de hevder at de vil overta gården for å drive den videre som jordbrukseiendom. De fradelinger som det er søkt om er tunet med ca. 5 dekar tomt og et tillegg til tidligere fradelt boligtomt på ca. 2,3 dekar. Av disse arealene er ca. 2,6 dekar på kart fra ”Skog og landskap” definert som fulldyrka jord av B-kvalitet. Dette vil si at ved godkjenning av disse fradelingene vil eiendommen få et dyrkaareal på under 25 dekar, og dermed ikke framstå som en odelseiendom. Begge klagerne anfører at de ved denne fradelinga mister muligheten til å overta eiendommen og drive den. Det anføres også i en av klagene at eiendommen har vært i slekten mer enn 150 år, ”- og det er av stor samfunnsmessig betydning at en slik sjeldenhet av en perle bevares som driftsenhet og i samsvar med gjeldende reguleringsplan”. Det vises videre til rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementet, og at en godkjenning av denne delingssøknaden vil være i strid dette rundskrivet. Klagerne bemerker også at jordlovsvedtaket er fattet før det er kommet brev fra fylkeskommunen. Det vises for øvrig til disse klagene som følger som vedlegg.

Vurdering:

Det vises i utgangspunktet til vurdering gjort ved første gangs behandling. Der ble konklusjonen at det ble gitt tillatelse sil fradeling av 3,5 dekar, ikke ca. 5 dekar som det ble søkt om. Det arealet som ikke ble tillatt fradelt består av dyrka B-jord, beliggende vest for tunet. Argumentasjonen for dette vedtaket var i første rekke vern om dyrka og dyrkbar jord.

Etter en ny gjennomgang av saken etter at klage fra søker er innkommet, sammen med skriv fra kjøper av restarealet på eiendommen, er landbrukssjefen kommet til at klagen tas til følge, og at søknad om fradeling av tunbebyggelsen på Saltbuvik tillates som omsøkt, dvs. med tomt på ca. 5 dekar. Det vil si at tidligere fattet vedtak av 5.1.2010 oppheves. Hovedbegrunnelse for denne endringa er at en ser at det omsøkte arealet ikke er av noen vesentlig produksjonsverdi, og at kjøper av restareal nærmest vil se det som en belastning om han måtte overta arealet. Videre ville det blitt en vanskelig adkomst til dette dyrkaarealet i og med fradeling av tillegg til boligtomta.

Når det gjelder klagene fra Ingvill K. Vik Småland og Brynhild Wik Opdal om at godkjenning at fradeling av tunet ikke må tillates, går de både på at bruket må opprettholdes som selvstendig bruksenhet, og at bruket mister sin status som odelseiendom dersom fradelingene godkjennes. Til dette er å bemerke at en endring av eiendommens status i forhold til odelsloven ikke har noen innvirkning på behandling etter jordloven.

Landbrukssjefen mener at ved denne fradelingen, og salg av jord- og skogarealene til nabo, blir jordvernet og jordlovens intensjoner i varetatt. Dagens eier bor ikke på bruket i dag, og det er kjøperen av restarealene som i en årrekke har drevet dyrkajorda. Med en så vidt liten eiendom som Saltbuvik er det lite sannsynlig at den kan gi noen vesentlig produksjonsinntekt med den utviklingen en ser i jordbruket i dag. Landbrukssjefen mener da at det er en rasjonell løsning at en som har heltidsyrke i landbruket får styrket sine ressurser. Ved dette kjøpet har også den aktive brukeren bedre forutsigbarhet for de ressurser han disponerer, noe som er viktig bl.a. med hensyn til framtidige investeringer. Slik situasjonen er på bruket i dag, vil bosetting og drift av arealene ikke endres ved denne fradelinga.

Når det gjelder rekkefølge av tidligere jordlovsvedtak og brev fra fylkeskommunen, er det å bemerke at jordlovsbehandling i kommunen går uavhengig av uttalelser fra andre instanser. Det er Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten i kommunen som er saksansvarlig for en delingssak, og fatter endelig vedtak etter Plan- og bygningsloven etter å ha fått inn høringsuttalelser og behandling etter særlover.

En beklager at disse to klagerne ikke ble gjort kjent med vedtaket ved første gangs behandling etter jordloven. Men klagene på første gangs vedtak ble mottatt innen gitt frist, og er tatt med i denne klagebehandlingen.

FØRSTE GANGS BEHANDLING

1719/229/7 - Cathrine Vik - Fradeling av tunet på eiendommen Saltbuvik - jordlovsbehandling

Landbrukssjefens vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og Innherred samkommune sitt delegasjonsreglement gis med dette Cathrine Vik samtykke til fradeling av en bebygd parsell på ca. 3,5 dekar av eiendommen Saltbuvik, gnr. 229, bnr. 7 i Åsenfjord, Levanger kommune. Det omsøkte arealet skal brukes til tomt for tunbebyggelsen på eiendommen. Tomta skissert på vedlagt ortofoto.

I og med at søknaden er delvis imøtekommet kan vedtaket påklages. Informasjon om klageadgang følger vedlagt. 

Vedlegg:

1. Ortofoto i målestokk 1:1000 med skissert areal

2. Oversendt fra Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten: Søknad fra Cathrine Vik om fradeling av tunbebyggelsen på Saltbuvik, gnr. 229, bnr. 7 i Levanger kommune. 

Saksopplysninger:

Det søkes om fradeling av tunbebyggelsen med et areal ca. 5,0 dekar fra eiendommen Saltbuvik, gnr. 229, bnr. 7. Eiendommen ligger i Åsenfjord i Levanger kommune, like ved kommunegrensa mot Frosta. 

I henhold til arealopplysninger i ”Skog og landskap” har eiendommen Saltbuvik følgende arealressurser: 26,8 dekar fulldyrka jord, 189 dekar skog, 62 dekar anna markslag og 4,5 dekar ikke klassifisert. Dyrka jorda har i flere år vært drevet ved bortleie til nabo, og det er til denne naboen det er planer om å selge restarealene dersom delingssøknaden godkjennes.

Det søkes om å fradele ca. 5 dekar tomt. Innbefattet i dette er ca. 1,7 dekar fulldyrka B-jord.

Resten er tunet og annet lavproduktivt areal. Det opplyses i søknaden at den dyrkajorda som søkes fradelt ikke har vært drevet de siste åra, og at kjøper av arealene har liten interesse av å kjøpe dette arealet.

Vurdering:

I henhold til jordlovens § 12 og Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 kan det gis samtykke til deling dersom et av følgende punkter er oppfylt:

  • samfunnsinteresser av stor vekt taler for det

  • deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi

I dette tilfellet kan en ikke se at det er samfunnsinteresser av stor vekt som taler for at deling skal tillates. Med dette menes bl.a. at det ikke berører allmennheten eller et større antall personer. Sett opp mot fradelingens betydning for brukets avkastningsevne må en her se på verdien av arealene som tilleggsareal for nabo som kjøper arealene. Bygningsmassen er av liten interesse for kjøper, i og med at hans eiendom har tilstrekkelig bygningsmasse.

Når det gjelder arealets størrelse vil ikke landbrukssjefen tillate fradeling av 1,7 dekar dyrkajord. Oppmålt på kart er arealet det søkes fradeling av på ca. 5,3 dekar. Det argumenteres i søknaden med at dette dyrka-arealet ikke har vært i bruk de siste åra. Det anføres også at kjøper av restarealene ikke har den store interessen av dette dyrka-arealet.

Jordvernet er betydelig skjerpet de senere i flere skriv fra bl.a. Landbruks- og matdepartementet, og de argumenter som brukes i søknaden er ikke av en slik art at de kan vektlegges ved avgjørelse i saken. Landbrukssjefen er innstilt på å godkjenne fradeling av tunet, men da med en tomtestørrelse på ca. 3,5 dekar. Tomta er skissert på vedlagt ortofoto i målestokk 1:1000, merket delegert sak 1/10, dato 6.1.2010.

Det skal videre tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og hensynet til kulturlandskapet. Landskap og bygningsmasse blir ikke endret noe som følge av denne fradelinga, så landbrukssjefen kan ikke se at dette vil føre til noen vesentlige ulemper for de forhold som er nevnt her, forutsatt at tomtestørrelsen reduseres slik som nevnt i forrige avsnitt.

Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 omhandler de momenter som er nevnt ovenfor, og i hvilken grad disse skal vektlegges ved en avgjørelse. Etter en totalvurdering er landbrukssjefen kommet til at den framlagte søknaden delvis imøtekommes. Det tillattes fradelt inntil 3,5 dekar, jfr. vedlagt ortofoto der tomta er skissert.

I følge rundskriv M-6/2003 fra Landbruksdepartementet: ”Bestemmelser om overføring av myndighet og forskrift om saksbehandling mv. i kommunen etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven” er avgjørelse i denne saka delegert til kommunen.

Innherred samkommune har videre delegert avgjørelse til landbrukssjefen. 

Det presiseres at dette er behandling opp mot jordloven. Behandling etter Plan- og bygningsloven og endelig delingssamtykke, blir ivaretatt av Enhet for plan, byggesak og oppmåling.

<<forrige sak | vedtak | sakliste>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune