Uttalelser:

Kommentarer:

Levanger viltnemnd, møte 17.12.08:

Utmarksnemnda i Verdal 18.12.08:

Saken har den vært behandlet av Levanger viltnemd og følgende vedtak ble fattet:

”Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg).”

Den 18. desember har saken blitt behandlet av Utmarksnemnda i Verdal med følgende vedtak:

”Det bes om at satsingsområde naturforvaltning blir lagt inn i planen. (jf vedlegg).”

Planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning.

På bakgrunn av satsingsområdene er det lagt stor vekt på næring og jordbruk. I tillegg er utdanning og kompetanse valgt ut som ett eget satsingsområde ut fra næringslivets kompetansebehov.

Det er naturlig at næring gis en betydelig plass i en slik plan, men i en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning savnes det betydelige fagfelt. Mens jordbruket er gitt en god plass er landbruksnæringer som skogbruk og reindrift ikke omtalt. Levanger og Verdal er betydelige skogkommuner og alle områder øst for jernbanen er reinbeitedistrikt.

Til tross for at planen er en kommunedelplan for næring, landbruk og naturforvaltning, er naturforvaltning ikke omtalt i planen, dette synes merkelig. Særlig da ett av de overordnede mål legger vekt på et bærekraftig samfunn.

I Norge (inkl. Svalbard) er 1941 arter vurdert som truede arter. Skal disse artene kunne bevares er det nødvendig at også lokalsamfunn som Levanger og Verdal bidrar til dette. Kommunene har en rekke arter som er truet. I stor grad er de viktigste områdene for biologiske mangfold kartlagt, det vil imidlertid være behov for en kontinuerlig oppdatering.

Hjortevilt og småvilt er en del av det biologiske mangfold. Årlig felles ca 1250 hjortevilt i Levanger og Verdal, dette utgjør ca 67.000 kg kjøtt til en verdi av ca kr 4,36 mill kroner. Den viktigste verdien av jakta vil likevel være den kulturelle betydning i lokalsamfunnet.

En god forvaltning av det biologiske mangfoldet vil ha stor betydning både for å bevare truede arter og for folks livskvalitet.

På bakgrunn av dette foreslås et nytt satsingsområde ”Naturforvaltning” med følgende mål og veivalg:

MÅL:   Levanger og Verdal er foregangskommuner innen kunnskapsbasert naturforvaltning på lokalt nivå.

Begrunnelse: En god forvaltning av naturressursene vil være en berikelse for folks livskvalitet i regionen.

Veivalg: Hjorteviltbestandene skal balanseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både i forhold til bestandenes kvalitet og i forhold til andre samfunnsinteresser.

Begrunnelse: Hjorteviltet kan ha stor påvirkning på omgivelsene, det er derfor viktig at bestandene størrelse holdes på et nivå der man utnytter potensialet for produksjon, samtidig som hensynet til andre interesser blir ivaretatt. Andre samfunnsinteresser vil blant annet være landbruk, trafikk og hensyn til biologisk mangfold. Det er også viktig at bestandene holdes på et slik nivå at man unngår sykdomsutbrudd, lav kondisjon på dyrene og andre negative faktorer.

Veivalg: Hjorteviltforvaltningen bør være bestandsplanbasert på bakgrunn av en hensiktsmessig valdstruktur.

Begrunnelse: Det har vært en målsetting at hjorteviltforvaltningen skal være bestandsplanbasert. Skal dette kunne gjennomføres må det ligge til grunn en hensiktsmessig valdstruktur. Bestandsplanbasert forvaltning er i stor grad en grunneierstyrt forvaltning. Skal en slik forvaltningsmodell fungere hensiktsmessig er det behov for en hjorteviltfaglig kompetanse i kommunen, dette for å bistå grunneiere i faglige spørsmål.

Veivalg: Man skal ivareta de biologisk viktigste områdene og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold data skal være med i vurderingsgrunnlaget i alle plansaker

Begrunnelse: Når arealbruken skal endres vil det normalt være ulike interesser som taler for og mot arealendringen. Det vurderes som viktig at også verdien for det biologiske mangfoldet blir med i vurderingsgrunnlaget.

Veivalg: Biologisk mangfold data i ISK skal ajourføres fortløpende.

Begrunnelse: Kunnskapen om det biologiske mangfoldet bedres stadig. Det er viktig at det skjer en kontinuerlig oppdatering av kunnskapen også i ISK, dette vil sikre at det er korrekt kunnskap som ligger til grunn for alle avgjørelser og at de riktige områdene blir ivaretatt.

Veivalg:  ISK skal melde seg inn i Countdown 2010.

Begrunnelse: Countdown 2010 er et nettverk av ulike parter som har ønske om å ivareta det biologiske mangfold. Det er ingen medlemsavgift, men man får tilgang til et nettverk og kompetanse vedrørende bevaring av biologisk mangfold. Norske kommuner som har meldt seg inn er: Bergen, Gjøvik, Harstad, Hjartdal, Frøya, Nesodden, Orkdal, Ski og Trondheim.

Veivalg: Det skal utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data.

Begrunnelse: Det vurderes som viktig at det utarbeides en plan for bruk av biologisk mangfold data. En slik plan bør blant annet beskrive hvordan data skal publiseres (Jf. Miljøinformasjonsloven), interne saksbehandlersystem, nykartlegging osv.

Veivalg: ISK skal bidra til en god forvaltning av kommunenes verneområder.

Begrunnelse: Verneområdene er de viktigste områdene for bevaring av biologisk mangfold i ISK, det er viktig at disse blir forvaltet på en god måte. Kommunen kan bidra både i områder der kommunene selv er forvaltningsmyndighet (Blåfjella-Skjækerfjella NP), og i øvrige områder. Naturvernområdene har stor betydning som friluftsområder for innbyggerne og det er også en satsing på naturbasert reiseliv i tilknytning til disse områdene.
 

Nytt fokusområde er innarbeidet i planen.

Styret i Markedsplassen Levanger AS:

Markedsplassen Levanger AS har i to omganger vært med i arbeidet rundt SNP, første gang i år 2000.

I arbeidet med Kommuneplan – Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning har Markedsplassen Levanger AS (MPL)vært med i prosjektgruppa. Det har vært et givende og spennende arbeid. Her ligger store utfordringer og mange nye muligheter for næringsutvikling. Vi mener at denne planen er framtidsrettet og inneholder visjoner og overordnete mål.

MPL er opptatt av at denne planen både blir brukt og at arbeidet som gjøres i forhold til oppfølging av planen, blir evaluert underveis. For eksempel:

·     Hvert satsningsområde bør revideres årlig ut fra det som skjer innenfor hvert område, nasjonalt og internasjonalt.

·     Hvert satsningsområde bør belyses gjennom ”fagdager” der ressurspersoner med tilknytning til de enkelte områder foredrar om status og hva som ligger i framtiden. Dette vil være av interesse også for allmenheten.

·    Næringsliv som hører inn under de enkelte satsningsområdene, besøkes, evt innkalles spesielt. De bør også få hjelp til å søke på prosjekter som kan være utløsende for nye satsningsområder for den enkelte bedrift.

·    Fagmøter kan arrangeres for næringslivet hvor relevant forskning presenteres.

·     ISK bør ha en lobbyist som jobber for å få nye spennende prosjekter til ISK. Vi skal være en foregangskommune når det gjelder de satsningsområder som omhandles i Kommunedelplanen.

Georg Orwells ”1984” var spennende lesning for mange av oss på 70-tallet, og vi smilte av mye som sto der. Det er straks 25 år siden 1984!

Årlig evaluering og rullering av tiltaksplanen er forutsatt i planen.

Det er planen forutsatt at arbeidsgruppene skal være lokomotiv i utviklingsprosesser. Dette er arbeidsmetoder som kan benyttes av gruppene.

Behovet for lobbyvirksomhet bør vurderes i neste planfase inn mot tiltaksdelen.

Plan- og utviklingskomiteen i Verdal, møte 11.11.08:

Plan- og utviklingskomiteen mener de 6 forslagene til satsingsområder og mål/vegvalg som er foreslått i kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning er godt egnet som utgangspunkt for videre arbeid - med følgende forslag til endringer:

Side 2, INNLEDNING:

Fem faste arbeidsgrupper etableres for satsingsområdene 1-5. Næringsansvarlige i kommunene og representanter for Markedsplassen AS og Verdal Næringsforum har et overordnet koordineringsansvar for alle satsingsområder, og deltar i alle fem arbeidsgruppene.  I tillegg deltar to representanter fra relevante næringer eller aktører i tilknytning til satsingsområdene samt 1 politisk representant fra hver kommune.

Side 4: Satsningsområde: LANDBRUK

OG MAT – VEGVALG:
Første kulepunkt endres til:

·   Bygge på og utvikle alle eksisterende produksjonsmiljø.

Fjerde kulepunkt endres til:

·    Satse aktivt og positivt på rekrutteringsarbeid
 

Dette tas inn i planen

Første kulepunkt endres

Plan- og utviklingskomiteen i Levanger, møte 22.10.08:

Plan- og utviklingskomiteen slutter seg til forslag til Kommunedelplan Næring, landbruk og naturforvaltning 2008-2020 Strategisk del, med følgende endringer:

Landbruk og mat side 4

Kulepunkt 4 endres til:

· Legge til rette for rekruttering og bosetting gjennom nærhet til skole og barnehage, ha en tjenelig vegstandard.

Tilleggspunkt:

Eldres råd, sak 31/08, møte 29.10.08:

Eldres Råd vil først bemerke at vi savner handel og helse-/omsorgsforvaltning som egne satsingsområder. Vi synes også at naturforvaltning er dårlig dekket i planen.

Vegvalgene er som for kommuneplanen, mere undermål enn direkte en tiltaksdel. De gir lite anvisning om hvem som gjør hva og hvilke økonomiske krav som må imøtekommes for å oppnå de respektive vegvalgene.

For satsingsområde ”Reiseliv, kultur og opplevelser” må målene etter vår mening gjennomgås. Levanger og Verdal har i dag ikke en betydelig posisjon i nasjonalt og internasjonalt reiselivsmarked. Vi kan neppe sammenligne oss med Oslo eller Bergen eller fjordene på Vestlandet. Men det kan være et mål å få en betydelig posisjon i dette markedet. At omsetningen i reiselivsnæringen har økt med 500 mill. kr. i forhold til 2008, må være feil. <det må være et annet år som er utgangspunktet.

For ”Landbruk og mat” er videreforedling kun satt opp for småskala lokalprodusert mat. Kommunedelplanen er også felles for Levanger og Verdal. Den består av en strategisk del og en tiltaksdel. Delplanen er inndelt i seks satsingsområder. De er:

• Reiseliv, kultur og opplevelser

• Landbruk og mat

• Miljøbasert næringsutvikling

• Helseteknologi

• Industri og energi

• Utdanning og kompetanse – fokus på ungdommen

Det må vel gjelde for all matproduksjon. Vi savner dessuten at skogbruket ikke er tatt inn i vegvalgene. Skogbruket er viktig både som råvare og for videreforedling og danner grunnlag for satsing på biobrensel.

Under ”Helseteknologi” savner vi at samarbeid/partnerskapsavtale med NTNU/SINTEF ikke er nevnt. HUNT er jo vitterlig en del av NTNU.

For satsingsområde ”Industri og energi” savner vi en klarere konkretisering av ”alternativ energiproduksjon”. Ønsker man satsing på gass eller er det vindkraft og bioenergi? I denne sammenheng burde man også ta opp spørsmålet om mangel på energi og avskaffelse av Midt-Norge som eget tariffområde. I kommentarene i høgre spalte må det være feil at Norske Skog Skogn har 650 årsverk. Et riktigere tall er vel 500.

Et annet aspekt som ikke er nevnt under dette satsingsområdet er satsingen på energieffektive løsninger. I industrien har i dag energiforbruket gått betydelig ned. Man har tatt i bruk mer energieffektive produksjonsmåter. På samme måte som nye biler i dag er mer energieffektive, er også industrien blitt det. Det gjelder bl.a. på Norske Skog Skogn.
 

Naturforvaltning tas inn i planen som eget fokusområde

Tiltak utarbeides i neste planfase

Naturvernforbundet, 20. desember 2008:

Det er utarbeidet et utkast til felles Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning (2008 – 2020) for Verdal og Levanger kommuner. Planen er i hovedsak delt inn i seks satsingsområder for næring og landbruk. På tross av tittelen er ikke naturforvaltning behandlet i utkastet. Derimot har administrasjonen laget et ekstra innspill for satsingsområdet naturforvaltning (sak PS12/08 i Utmarksnemda i Verdal kommune sitt møte 18.12.08).

Naturvernforbundet i Levanger og Naturvernforbundet i Verdal er lettet over at det dermed ser ut til at naturforvaltning kan bli tatt med i planen på nåværende tidspunkt. Satsingsområdet er beskrevet med sju veivalg hvorav fem kan knyttes til forvaltning av biologisk mangfold generelt og to tar for seg hjorteviltforvaltningen spesielt. Naturvernforbundet er i hovedsak enig i at disse veivalgene er et godt utgangspunkt for naturforvaltning i kommunene.

Vern av biologisk mangfold er en av de absolutt største utfordringene menneskeheten står overfor i dag. Den viktigste trusselen er at artenes habitater legges øde på grunn av menneskelige aktiviteter. Dette må få stor betydning i lokale plansaker. Naturvernforbundet foreslår derfor at det tredje veivalget i satsingsområde naturforvaltning får en skjerpet ordlyd:

·    Man skal ivareta biologisk viktige områder og dermed bidra til å stanse tapet av arter. Biologisk mangfold-data skal veie tungt i alle plansaker.

Naturvernforbundet støtter synet om at naturforvaltning skal planlegges parallelt med næring og landbruk. Uten naturressurser ville vi verken ha landbruk eller næringsvirksomhet. Landbruk og næring må derfor reguleres slik at det ikke påfører naturlige habitater langsiktige ødeleggelser som igjen vil redusere eksistensgrunnlaget for landbruk og næring. Vi mener dermed at naturforvaltning og miljøhensyn er sektorovergripende verdier i langt større grad enn det kommunedel-planen gir inntrykk av.

For eksempel sier kommunedelplanen at det skal etableres arbeidsgrupper for satsingsområdene og at næringsinteressene fra begge kommunene skal være representert i disse gruppene. I og med at dette skal være en plan også for naturforvaltning må det i arbeidsgruppene være representanter for nettopp naturforvaltning / miljøvern.

For å skape en mer bærekraftig kommunedelplan har Naturvernforbundet følgende konkrete forslag til veivalg:

Satsingsområde reiseliv, kultur og opplevelser:

·    All tilrettelegging for turisme må skje med respekt for naturverninteressene.

·    Det skal i størst mulig grad satses på økoturisme basert på lågt forbruk og skånsom bruk av naturen.

Satsingsområde landbruk og mat:

·    Dyrkamark og natur- og friluftsområder skal sålangt det er mulig vernes mot omregulering / nydyrking.

·    Styrke kontrollen med at all landbruks- og skogbruksnæring skjer på miljømessig forsvarlig måte.

·    Bli foregangskommuner på lokal produksjon av biogass fra gjødsel og andre organiske ”avfallsprodukt”.

·    Bidra til å redusere klimautslipp ved å skape kompensasjonsordninger til skogeiere som ønsker å utsette hogst eller verne gammelskog.

Satsingsområde miljøbasert næringsutvikling:

·    Jobbe for at næringslivet får gode og miljøvennlige alternativer til veitransport.

·    Styrke kontrollen med avfallsbehandlingen.

·    Sikre at alt farlig avfall blir behandlet eller destruert på den miljømessig aller beste måten.

Satsingsområde industri og energi:

·    Sikre at utvinning av mineralressurser ikke går på bekostning av viktige interesser for naturvern og friluftsliv.

·    Satsing på energiøkonomisering, energieffektivitet og fornybare energikilder. Dette skal gjelde for både husholdninger, industri og alle offentlige virksomheter.

Satsingsområde utdanning og kompetanse:

·    Styrke kompetansen på naturforvaltning og miljøriktig ressursutnyttelse i Verdal og Levanger.

Avslutningsvis vil vi gjenta at vi gir full støtte til forslaget om å legge til et sjuende satsingsområde for naturforvaltning. Alt i alt vil dette forslaget gi et godt grunnlag for naturforvaltning, men behovet for å ta hensyn til biologisk mangfold i plansaker må tydeliggjøres. Kommunedelplanen forøvrig er mangelfull når det gjelder naturforvaltning og miljøhensyn.
 

Forslag til endret ordlyd for tredje vegvalg under fokusområde naturforvaltning.

Nye forslag til vegvalg.

Franzefoss v/Håkon Mork, 16.09.08:

·    Ordet etikk bør som nevnt tas med i planen. Dette fordi det er noe samkommune bør ha et bevisst forhold til.

·    Mineralske ressurser er ikke nevnt med et ord i utkastet til kommuneplan eller til plan for næring, landbruk og naturforvaltning. Dette må rettes opp:

o      Verdal og levanger har mange næringsaktører som driver med uttak og produksjon av pukk sand og grus. Disse er viktige leverandører til entreprenører og til byggevareindustri som betongstasjoner og elementfabrikken til Spencon.

o      I tillegg er kalkvirksomheten i Verdal en betydelig bergverksaktør i fylket (jeg lurer på om ikke vi er de største). Verdalskalk alene har omsetning tilsvarene en tredjedel av alt landbruket i de to kommunene. Forekomsten i Tromsdalen er unik i sitt slag i Norge, Norden og Nord-Europa. Den må derfor forvaltes på en slik måte at den også er tilgjengelig for industriell utnyttelse i fremtiden. Vi har tidligere luftet å ha en egen kommunedelplan for Tromsdalen slik at denne forekomsten, kulturminnene og naturen i Tromsdalen kan behandles på en skikkelig og helhetlig måte.

o      Kalksteinsforekomsten i Tromsdalen gir Verdal muligheten til å bli en betydelig bergverkskommune i nasjonal målestokk. Verdalskalk har allerede 110 års drift bak seg og vi har planer om å fortsette minst like lenge. Bergverksbransjen i Norge i dag er preget av høyteknologiske, langsiktige bedrifter som har svært lang tidshorisont og god økonomi. Dette kan være et meget godt tilskudd til det lokale næringslivet i lang fremtid.

o      Uttak og foredling av mineralske ressurser som industrimineraler, naturstein, metaller, pukk, grus og sand, er en helt nødvendig forutsetning for vekst og utvikling av et moderne samfunn. Hver enkelt av oss bruker ca 10 tonn mineralske materialer pr år, hovedsakelig som tilslag til asfalt og betong, men også til fremstilling av stål, gummi, sukker, solceller, pc’er mobiltelefoner med mer.

o      Det er tatt ut såkalte mutinger, altså rettigheter til leting etter mineraler og metaller, i en del områder i Verdal. Så vidt jeg vet er nikkel ett av metallene det letes etter. Dersom det finnes drivverdige forekomster, kan det bli startet gruvedrift etter hvert.

o      For Verdal og Levanger kommune må det også være en viktig oppgave å forvalte samfunnets felles mineralske ressurser på en mest mulig samfunnsnyttig måte. Dette innebærer at områder med kjente mineralske ressurser må skjermes i arealplanleggingen slik at de ikke ødelegges av for eksempel boligbygging. Dette er et stort og voksende problemer omkring våre største byer, som på sikt kan hindre den økonomiske veksten for disse byene.

·    Rent konkret vil jeg foreslå at det legges til et punkt under vegvalg for satsningsområdet ”næringsutvikling-arbeidsplasser” i kommuneplanen som lyder slik:

o      Sikre en samfunnsmessig god forvaltning av mineralske ressurser i Levanger og Verdal kommune, og med dette sikre råstofftilgangen for eksisterende bedrifter samt legge til rette for nyetableringer innefor denne sektoren.

Et punkt med lignende ordlyd bør tas inn i planen for næring, landbruk og naturforvaltning.
 

Dette er innarbeidet i kommuneplanens samfunnsdel og i kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning.