Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

08.09.2008

Samkommunestyret 15.05.08

sak 24/08

<<forrige sak | vedtak | sakliste>>


SAMARBEIDET MELLOM LEVANGER OG VERDAL KOMMUNE ETTER 2009 - FORSTUDIE

Saksbehandler:

Ola Stene

Arkivref: 2008/2656

Saken avgjøres av: SKS
Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 15.05.08 24/08

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

  1. Samkommunemodellen har vist seg å være en god samarbeidsmodell som bør lovfestes som en mulig varig modell for interkommunalt samarbeid.
  2. Administrasjonssjefen får fullmakt til å utrede en søknad om nytt 4-årig forsøk med samkommune innenfor rammene for kommunestyrenes vedtak i mars- april 2008.
  3. Før søknaden legges fram til politisk behandling i samkommunen og morkommunene høsten 2008, må det søkes avklart med departementet at det er betydelig sannsynlighet for at en søknad vil bli godkjent.

Vedlegg:

Ingen

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1.      Kommunesamarbeidet mellom Levanger og Verdal fra 2010. Alternativer og konsekvenser. Notat fra forstudien 1. februar 2008. (Utsendt i forbindelse med dialogseminaret 28.2)

2.      Kommunestyresak 29/08 Verdal kommunestyre (behandlingen/vedtaket)

3.      Kommunestyresak 30/08 Levanger kommunestyre

Saksopplysninger:

Levanger og Verdal kommuner søkte høsten 2007 om et nytt forsøk med samkommune i 4 nye år fra 2008. Saken ble behandlet i og Verdal kommunestyre 3. september 2007 og Levanger kommunestyre 5. september 2007.

Kommunal- og regionaldepartementet besvarte søknaden slik i brev av 16. november 2007:

Vi viser til deres brev av 10. september vedrørende søknad om videreutvikling av

forsøket med Innherred samkommune. Det fremgår av søknaden at det søkes om et nytt forsøk fra 1. januar 2008 til og med 1. januar 2012 for å videreutvikle det pågående forsøket, som avsluttes 31. desember 2007.

Bakgrunn

Det er lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr. 87 som gir hjemmel til å drive denne typen forsøk. Dette skjer ved at forsøkskommuner, med visse begrensninger, gis anledning til å fravike gjeldende regelverk gjennom å lage erstatningsbestemmelser i egen lokal forskrift jf forsøksloven § 5. Forskriftene godkjennes av departementet jf. kongelig resolusjon av 11. desember 1992 nr. 50.

Godkjenning av forskrifter for forsøk kan gis for en periode på inntil 4 år, og forsøksperioden for samme forsøk kan forlenges med inntil 2 år, jf. forsøksloven § 3 siste avsnitt.

Kommunal- og regionaldepartementet godkjente de opprinnelige forskriftene for forsøk med samkommune i Levanger og Verdal kommuner i brev av 30. januar 2004. Endring av forskrifter ble godkjent i brev av 30. mars 2007. Av søknaden fra Innherred framgår det at det nye forsøket ikke inneholder noen endringer av betydning i forhold til det pågående forsøket. Dette må derfor anses for å være en videreføring av allerede pågående forsøk. Forsøksloven gir i slike tilfeller hjemmel for å forlenge forsøket med inntil 2 år.

Departementet ønsker mer erfaring med denne samkommunemodellen, og forlenger forsøksperioden fram til og med 31. desember 2009. Søknaden har vært forelagt Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet med våre forutsetninger.

Generelt om lokalforskrift til forsøket

Forsøksloven bruker betegnelsen vedtekt. Ved utarbeidelsen av disse vedtektene skal formkravene til forskrifter i forvaltningsloven kap. VII legges til grunn. Vedtekten er derfor å regne som en lokal forskrift for den enkelte forsøkskommune. KRD vil stå for kunngjøring av forskriftene i Norsk lovtidende.

Sammenliknet med forskriftene som departementet godkjente 30. mars 2007, er det foretatt endring i to paragrafer i de nye forskriftene, gjeldende unntak fra § 12 i forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) og § 4 og 5 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner).

Den godkjente vedtekten er vedlagt i sin endelige form. Vi ber om at vedtekten slik den nå foreligger legges fram for kommunestyrene til orientering.

Den rettslige rammen for samarbeidet

Den juridiske forankringen for forsøket om samkommune vil ha utgangspunkt i kommuneloven § 27 om interkommunalt samarbeid, men med det tillegg at samkommunestyret kan utøve myndighetsutgivelse i samsvar med vedtekten. De bestemmelser i kommuneloven som omfatter interkommunalt samarbeid etter § 27 vil således gjelde. Etter § 27 nr. 2 er det gitt nærmere krav om innholdet i en samarbeidsavtale mellom kommunene. Vedtekter etter kommuneloven § 27 er ikke omfattet av forsøksvedtektene, men vil gjelde som et sideordnet grunnlag for samkommunens virksomhet.

Evaluering

Det påhviler forsøkskommunene et ansvar når det gjelder evaluering. Departementet forutsetter at det vil bli gjennomført evaluering av den utvidede forsøksperioden, og ser at det vil være tilstrekkelig med en evaluering i den kommende 2-års periode. Det vil ikke bli lagt opp til ekstern evaluering fra departementets side.

Vedtak

Med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 3, jf. Kongelig resolusjon av 11. desember 1992 nr. 50, godkjenner Kommunal- og regionaldepartementet de nye forskriftene og en videreføring av forsøket med Innherred samkommune i Levanger og Verdal kommuner. Forsøksperioden forlenges til og med 31. desember 2009.

Vi gjør oppmerksom på at den myndighet og de oppgaver kommunene har etter lov av 10. juni 1997 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag kan bli endret i løpet av perioden som følge av lovendring, jf. høringsnotat fra Direktorat for naturforvaltning av 29. juni 2007. Det kan bli nødvendig å revidere forsøksforskriften i tråd med dette.

Departementet vil sørge for at samkommunens vedtekter for forsøket vil bli kunngjort hos Norsk Lovtidend avd. II (regionale og lokale forskrifter).

Vi ønsker lykke til med den videre gjennomføringen av forsøket.

Som følge av at en ikke fikk innvilget nytt 4 årig forsøk slik kommunestyrene vedtok å søke om, satte administrasjonssjefen ned en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å utarbeide en forstudierapport om samarbeidet etter 2009.

Prosjektgruppa besto av:

  • Rudolf Holmvik, rådmann Verdal
  • Ola Stene, rådmann Levanger
  • Berit Lyngen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Levanger
  • Lise Heggdal, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Verdal
  • Trond Selseth, kontroller, Verdal
  • Øystein Sende, kommunalsjef, Levanger
  • Johannes Bremer, enhetsleder plan, byggesak, oppmåling og miljø
  • Torbjørn Olsen, enhetsleder IKT

Konsulentfirmaet NIVI analyse ble engasjert for å bistå prosjektgruppen.

I forstudien ble følgende alternativer vurdert:

  • Fortsatt samkommune
  • Vertskommunemodellen
  • Interkommunalt selskap
  • Sammenslutning av kommunene
  • Avvikling av samarbeidet

Forstudien la opp til følgende framdrift:

  • 4.-5. februar: Orientering og diskusjon mellom medarbeidere og administrative ledere i Åre
  • 28. februar: Samkommunestyret – workshop Holmen gård
  • Før påske: Sonderinger med departementet og andre parter 
  • Før påske: Foreløpig avklaring av prinsipal og subsidiær samarbeidsmodell inkludert behandling i kommunestyrene

Hensikten med forstudien var å få oversikt over handlingsrom og å legge grunnlaget for en beslutning om hva som skal utredes videre i forprosjekt.

Under det dialogseminaret for ledere og tillitsvalgte i morkommunene og samkommunen 4-5 februar svarte de 9 arbeidsgruppene følgende på spørsmål om forslag til nye oppgaver som kan legges inn i ISK3:

Gruppe 1:

·       Oppvekst

o       Lederskolen

o       Kompetanseutvikling ped. personale

o       Merkantile oppgaver

o       Ser nå en sideskyvning av oppgaver, særlig fra org., nå også fra økonomi.

o       Handler om rasjonalisering, men handler også om å sikre likebehandling av den enkelte arbeidstaker (tenk små enheter som har rel. få slike saker).

Ø     personalmeldinger

Ø     ansiennitetsberegninger

·       Helse, Pleie og omsorg

o       Fagutvikling på tvers

o       Kompetanseutvikling

o       Utfordring felles for kommunene: Utnytte trygdesystemet for beboere omsorgsbolig knyttet til bruk av legetjeneste/rehabilitering/fysioterapi. Brukes tilsynslegen: Kommunal kostnad, brukes fastlegen: Trygdekostnad og egenandel.

·       IKT

o       Pedagogisk bruk av IKT – overordna lokale superbrukere.

·       Andre kommentarer

o       Morkommunal politisk struktur må tilpasses samkommunen. Nemndene må følge saksområdene inn i ISK (plankomiteer, viltnemnder)

o       Felles informasjonsmøter/videreføring av NAV-tekningen.

Gruppe 2:

·       Administrasjonsutvalg (rel. dødt i morkommunene)

·       Oppvekstsektoren (bhg/skole/BaFa/ressurssenter)

·       Kommunalteknikk (felles vannverk)

·       Brann- og feiervesen

·       Kommuneadvokat (juridiske tjenester)

Gruppe 3:

·       Skole/barnehage

Felles administrative oppgaver. Skole-/barnehageutvikling og kompetanseutvikling. Mindre sårbart og større fagmiljø. Bedre utnytting av kompetanse.

·       Kultur

o       Bibliotekene. Vurdere konsolidering.  To fysiske bibliotek, men felles enhet. For bedre utnytting av kompetanse og ressurser.

o       Kulturskolene. Mange små stillinger. Må vurderes for bedre utnytting av kompetanse. Større stillinger vil gjøre det lettere å rekruttere og beholde kompetanse.

·       Pleie og omsorg

Kompetanseutveksling. Bygge felles normer og standarder. Felles kurs og prosjekt.

·       Brann og feiervesenet

Foreligger utredning om dette fra 2004/5.

To brannstasjoner, men felles enhet. Vil gi bedre utnytting av ressursene.

·       Administrasjon

Vurdere oppgavene som i dag er lagt til kommunalsjefene. Fagoppgaver og utviklingsoppgaver kan være felles.

·       Helse/rehab.

Større fagmiljø. Deler av dette område igjen i ”ingenmannsland”. Rustilbud Rinnleiret.

Gruppe 4:

·       Brann

·       Drift og anlegg

·       Barnevern

·       Merkantile støttetjenester helse

·       Kommunal saksbehandling spillemidler

·       Pensjonsordninger og forsikringer

Gruppe 5:

·       NAV-samarbeidet - Forutsetter samordning av oppgavene

·       BaFa

·       Kultur

·       Alle tekniske tjenester

·       Utviklingsarbeid

·       Rus-samarbeid

·       Voksenopplæring

·       Bo-oppfølging

Gruppe 6:

·       Felles stabs-/utviklingsenhet oppvekst

·       Felles ”kvalitetsutvikler” pleie/omsorg/velferd/helse

·       Felles prosjektgrupper for å løse nye konkrete oppgaver

·       Felles faglige nettverk og møteplasser

Gruppe 7:

·       Næringssamarbeid
Ved å legge formalisert næringssamarbeid mellom kommunene i ISK kan vi få en utvidet forståelse blant bedriftene for viktigheten av å samarbeide bedrifter seg imellom i regionen for å stå sterkere som en region.

·       Rehabilitering/habilitering

Yngre brukere som har behov for døgnplasser.    

Verdal har Stekket som har potensiale som kan utnyttes bedre

    På den måten tar du et fagområde innen helse som kan bli ytterligere forbedret

·       Dagtilbud for funksjonshemmede

·       Døgnrehabilitering for barn

Barn som har behov for intensive treningsopplegg blir i dag sendt bort for å få dette tilbudet.  Tenker dette tilbudet for flere kommuner enn Levanger/Verdal.  Dette gjelder ikke mang pr år, men derfor samarbeid.

·       Rusomsorg
Vurdere mulighetsrom for samarbeid på dette området.
Det oppfattes som at flere rusprosjekt i dag ”flyter” litt.

·       Generelle utviklingsoppgaver som begge kommunene har nytte av. Nytte kompetansen som finnes i organisasjonene bedre.

·       Et sekretariat som er til støtte i utviklingsoppgaver/prosjektarbeid.

I dag drives utviklingsoppgavene i tillegg til jobben ”din” og kan bli et arbeid med mindre kvalitet fordi det ikke i realiteten evnes å avsette NOK tid til arbeidet.

·       Kompetanseheving
Med formalisert samarbeid mellom kommunene på opplæring kan vi tilby medarbeidere mer opplæring enn hver for oss.

·       Brann

Gruppe 8:

Først et hjertesukk fra gruppa:

·       Vi forventer som gruppe at det gjøres ryddige, politiske valg. Ingen grunn til å diskutere hva som kan legges inn, så lenge det ikke er politisk vilje..

·       Mulige nye oppgaver –  viser til det la fram i fjor,

·       Utviklingsoppgaver generelt – prosjekter ut i mot fagenhetene.  Fokus mot utviklingsoppgaver og strategi.

·       Vertskommunemodellen fører til pulverisering.   Styringsbiten ikke god nok i vertkommunemodell.

Gruppe 9:

·       Brannstasjon på Rinnleiret

·       Voksenopplæring

·       Rus – det etableres noe fast slik at det blir mer stabilt.

·       Kvalitetskommuneutvikling

·       Økt samarbeid omkring utviking og utredningsenheter i fht oppvekst, helse og omsorg.

·       Næringsutvikling/samarbeid

·       Kulturbasert næringsliv

·       Samarbeid omkring kulturarrangement – felles kultur administrasjon.

·       Samarbeide om omdømmebygging – felles identitet – felles informasjonsavdeling.

·       Eiendomsforvaltning

·       Miljøretta helsevern og organisering av fast lege ordningen.

Resultatene fra dette arbeidet samt forstudierapporten lå til grunn for dialogseminaret mellom samkommunestyret, formannskapene, ISK-ledere og hovedtillitsvalgte på Holmen gård i Vuku 28.2.2008.

Der ble det også arbeidet i grupper her. Besvarelsene fra disse gruppene er tatt inn i følgende samleoversikt:

1.

I forstudien er vist 5 mulige utviklinger for samarbeidet mellom Verdal og Levanger. Drøft de viktigste fordeler og ulemper med de ulike modelllene og konkluder på hvilken modell gruppen har som førstevalg. Angi eventuelle forutsetninger som må oppfylles for at gruppa vil tilrå at en forprosjekterer dette alternativet

 

 

Fordeler

Ulemper

 

Fortsatt samkommune

 

§        Kompetanseheving og stordriftsfordeler

§        Opparbeid kompetanse

§        Har høstet positive erfaringer på enkelte områder

§        Penger spart

§        Kompetanse

§        Videreføre gode resultat, grunnlaget er lagt, ansattes arbeids-forhold

§        Kompetanse, berdskap,faglig miljø, tettere samarbeid,ryddig og oversiktlig, større påvirkningsmulighet, demokrati, økonomiske gevinster, felles planverk. Fortsatt villig til å legge inn flere tjenester i samkommunen.

§        Demokrati

§        Kompetanse/komp.miljø

§        Ikke lovregulert, kun et forsøk

§        Personavhengig

§        Ikke lovfestet

§        Lever i forsøk – utrygt, vakum

§        Skifte kommunetilhørighet

§        Inntekt

§        Ikke permanent

§        Skulle ha politisk styring, men

§        sakene som ofte er behandet er fradelingssaker eller administrative saker

§        Ikke lovregulert

§        Ikke lovbestemt,økt byråkrati,demokrati, svekket lokal tilhørighet

§        Ikke direkte valg?

§        Sikre representasjon

 

 

Vertskommune

 

§        Er lovregulert.

§        Kompetanse og stordrift

§        Erfaring fra isk kan overføres til vertskommune

§        ”Samkommunestyret” kan være politisk nemnd for flere områder

§        Lovfestet, kan tas i bruk umiddelbart

§        Lovregulert, sikre forutsigbarhet, unngå forsøksperioden

§        Stordriftsfordeler

 

§        Ikke utprøvd modell

§        Ikke prøvd ut ennå

§        Svekket demokrati, innflytelse, oppsplitting av oppgaver, redusert omfang av samarbeid.

§        Usikkerhet i forhold til tilslutning hos de ansatte

§        Underskudd demokrati

§        Disk. på kostnad

 

Avvikling

 

§        Ikke aktuelt

§        (ikke diskutert)

§        Uaktuelt i sin helhet

 

§        Ikke aktuelt

§        Bare ulemper, ikke aktuelt

 

 

Sammenslutning

 

§        Ikke aktuelt

§        (ikke diskutert)

§        Større tyngde som region, rekruttering av arbeidskraft

§        Uaktuelt

 

§        Ikke aktuelt

§        Ikke aktuelt

 

 

Selskap (IKS)

 

§        Er lovregulert

§        Kompetanse og stordrift.

§        Felleseie

§        Mister politisk kontroll

§        Sentrale pol. kan ikke sitte i styret

§        Dårlig politisk styring

§        Må ha flere modeller da alle enheter ikke kan være IKS ift lov

§        Underskudd demokrati

 

En av gruppene uttaler at den er delt i spørsmålet om hva gruppen går inn for. 4 medlemmer går for samkommune og 2 ønsker ikke å konkludere nå, men ønsker 3 modeller utredet

En annen av gruppene konkluderer med at det er for tidlig å konkludere.

En tredje gruppe uttaler at man fortsatt må forsøke samkommune i påvente av eventuell lovendring, evnt. utrede vertskommune.

2.

Det er signalisert at det er mulig å få godkjent et nytt 4-årig forsøk dersom en er villig til å prøve ut nye styringsmodeller eller nye oppgaver. Hvilke endringer i ISK 3 i forhold til ISK 1/ISK 2 ser gruppen for seg at en kan gå inn for å utrede nærmere?

§        Må være åpning for endring i porteføljen.

§        Må være oppgaver som gir gevinst, ikke bare for å tilfredsstille formalkrav for eventuelt å få ja.

§        Arbeidsgiveransvaret

§        Samkommunen som juridisk enhet

§        Ikke nye / andre tjenester inn i ISK

§        Fortsatt Samkommune – Plan A

o        Plan B (andre samarbeidsformer) hvis plan A ikke kan gjennomføres

Det har vært avviklet møter i Oslo mellom det sentrale politiske miljøet i regjeringspartiene og den politiske ledelsen i våre kommuner.  Dette ar resultert i at det nå synes å være større interesse for samkommuneløsninger enn hva som syntes å være tilfelle på slutten av fjoråret.

Den fornyede interessen av ytterligere forsøk med samkommune kom tydelig til uttrykk i KRD sitt Kommunalnytt nr 3/2008 som ble distribuert 13. mars 2008. Om forsøk med interkommunalt samarbeid skriver departementet:

l       Fristen for å søkja om forsøk er 1. juni

l       Kommunal- og regionaldepartementet minner om at fristen for å søkja om å få gjennomføre forsøk etter forsøkslova er 1. juni. Siktemålet med desse forsøka er forvaltningsutvikling.

l       Forsøk etter lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentleg forvaltning inneber at det vert gjeve unnatak frå gjeldande regelverk for ei avgrensa forsøksperiode. Føremålet med forsøksverksemda er å utvikla funksjonelle og effektive drifts- og organisasjonsformer i offentleg forvaltning, og ei føremålstenleg oppgåvefordeling. I rundskriv H-26/05 Forsøk i kommunar og fylkeskommunar, får kommunane og fylkeskommunane ei oversikt over kva forsøk etter forsøkslova inneber, og kva forsøk kan nyttast til og ikkje nyttast til.

l       Det er vedteke nye lovreglar i kommunelova som opnar for interkommunalt vertskommunesamarbeid om myndigheitsutøving, jf. kommunelova §§ 28a-28k og Ot.prp. nr. 95 (2005-2006) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommunar og fylkeskommunar (interkommunal samarbeid). Departementet meiner difor at det ikkje vil vera aktuelt med ytterlegare forsøksverksemd innanfor interkommunale samarbeidsmodellar. Unnataket er likevel forsøk med interkommunalt samarbeid etter samkommunemodellen. Departementet vil koma attende med nærmare informasjon om dette. (mi utheving)

l       Nye forsøk med kommunal eller fylkeskommunal oppgåvedifferensiering vil vere mindre aktuelt. Departementet viser i denne samanhengen til at regjeringa og Stortinget legg til grunn at generalistkommuneprinsippet skal vere rådande både når det gjeld kommunar og fylkeskommunar, jf. St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid og handsaminga i Stortinget av denne (Innst. S. nr. 166 (2006-2007)).

Forstudien ble lagt fram til behandling i kommunestyrene i mars. Pga mange saker ble behandlinga i Levanger utsatt til april-møtet. Kommunestyrene hadde en grundig behandling av samarbeidet og fattet følgende vedtak:

Verdal 27.3:

Verdal kommunestyre viser til at Innherred Samkommune er et politisk initiert pilotprosjekt innen interkommunalt samarbeid. Kommunestyret understreker at målsettingen om full politisk styring av prosjektet ligger fast.

Verdal kommunestyre vil framholde at Samkommuneforsøket i høy grad har bidratt til å forbedre samarbeidsklimaet mellom Levanger og Verdal kommuner. Det er kommunestyrets oppfatning at det er en selvstendig politisk målsetting å ivareta denne samhandlingen framover.

  1. Verdal kommunestyre åpner for under bestemte forutsetninger å søke om et nytt ISK 3–prosjekt etter at inneværende toårsperiode er avsluttet.
  2. ISK 3 bør innholdsmessig legge stor vekt på å prøve ut samkommunen som interkommunal samarbeidsmodell. Eksempelvis kan dette skje ved å prøve ut ISK som vertskommune, ved endringer i samkommunens organisasjonsform eller ved å vurdere sider av arbeidsgiverpolitikken. Arbeidslivets spilleregler skal selvfølgelig respekteres.
  3. Verdal kommunestyre inntar en i utgangspunktet restriktiv holdning til å flytte nye driftsområder fra morkommunene og inn i Innherred Samkommune. Det vises i denne forbindelse til at samkommunemodellen ikke er lovregulert. Det er heller ikke registrert signaler om slik lovregulering fra sentralt politisk hold. Kommunestyret ser likevel at mindre justeringer av porteføljen kan være nødvendig i en framtidig ISK 3 – søknad.
  4. Verdal kommunestyre viser til uttalelser fra Kommunal- og Regionaldepartementet gitt i møte med Varaordførerne 25/2–08 der det ble sett på som gunstig å samkjøre en eventuell ISK 3–søknad med mulige andre samkommuneforsøk. Departementet understreket videre at en ISK–søknad vil bli behandlet når den kommer. En tidsmessig samordning med en eventuell søknad fra Midtre Namdal regionråd vil være naturlig.
  5. Med bakgrunn i mangelen på lovregulering og med bakgrunn i et eventuelt avslag på søknaden ser Verdal kommunestyre det som hensiktsmessig også å utrede en videreføring av dagens samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner innenfor de lovregulerte modellene vertskommune og Interkommunale Selskaper.

Levanger 16.4:

  1. Levanger kommunestyre tar notat fra forstudien om kommunesamarbeid mellom Levanger og Verdal (ISK 3) til orientering
  2. Levanger kommunestyre mener at samkommuneforsøket i stor grad har vært vellykket, det har i høy grad bidratt til å forbedre samarbeidsklimaet mellom de to kommunene. Det er viktig at det gode samarbeidsklimaet videreføres. Kommunestyret mener videre at samarbeidet har gitt betydelige økonomiske- og kompetansemessige gevinster, på flere områder, som har kommet innbyggerne i de to kommunene til gode. Samtidig er politisk styring ivaretatt på en god måte gjennom samkommunestyret.
  3. Levanger kommunestyre går inn for at det søkes om et nytt ISK 3-prosjekt etter at inneværende toårsperiode er over. Det vil være viktig med god kontakt med fylkesmann og departement gjennom prosessen med å utforme en ny søknad.
  4. ISK 3 bør legge stor vekt på å prøve ut samkommunen som interkommunal samarbeidsmodell, f.eks med ISK som vertskommune for andre kommuner. En bør videre vurdere praktiseringen av arbeidsgiverpolitikken f.eks gjennom felles administrasjonsutvalg – felles AMU m.m.
  5. Levanger kommunestyre mener det vil være økonomiske- og kompetansemessige fordeler ved å legge nye områder/deler av områder, inn i en søknad om ISK 3, slik at en får utprøvd dette. Dette må utredes i prosessen med å utforme en ny søknad.
  6. Det vil være gunstig å samkjøre en søknad om ISK 3 med søknader om andre mulige samkommuneforsøk. Tidsmessig samordning med en eventuell søknad fra Midtre Namdal vil derfor være naturlig

Vurdering:

Som nevnt innledningsvis klargjorde forstudien 5 ulike alternativer for Levanger og Verdal etter 2009:

  1. Fortsatt samkommune
  2. Vertskommunemodellen
  3. Interkommunalt selskap
  4. Sammenslutning av kommunene
  5. Avvikling av samarbeidet

På bakgrunn av forstudien og behandlingen i kommunestyrene er det alternativ 1, forstsatt samkommune som framstår som det beste alternativet for samarbeidet mellom våre 2 kommuner. Gevinstene med samkommunen har vært så store at det ikke er realistisk å se for seg at samarbeidet opphører, samtidig som det er klart at sammenslutning av kommunene ikke er noen aktuell sak. At en av kommunene skal bli akseptert som vertskommune for den andre synes lite sannsynlig, mens IKS oppfattes som en dårligere løsning enn dagens ordning fordi det innebærer en utskillelse av aktivitet til en organisasjon utenfor politisk styring.

Spørsmålet er drøftet på ledermøtet i samkommunen og det er en veldig klar og samstemt oppfatning blant samkommunelederne om at dette er den riktige vegen å gå. Det er avviklet to allmøter hvor disse synspunktene var helt dominerende hos de ansatte som hadde ordet.

Når også departementet nå er så tydelig på at en ønsker videre forsøk med samkommune må det ha sammenheng med ta en ønsker å finne ut om det er fornuftig å legge dette alternativet som et verktøy for kommunene. Etter administrasjonssjefens vurdering har vi en historisk sjanse til å bidra til denne forvaltningsutviklingen samtidig som vi fortsetter å høste gode frukter av samarbeidet.

Det er 2 hovedårsaken til dette.

For det første vil mange mindre kommuner ha problem med å møte innbyggernes forventninger og krav til kompetanse i et samfunn der det er mangel på kompetent arbeidskraft og hvor innbyggernes rettigheter får stadig større oppmerksomhet.

Den andre hovedgrunnen er at det synes som om veksten i de kommunale inntektene framover ikke kan forventes å øke like raskt som etterspørselen etter kommunale tjenester slik at fortsatt effektivisering er nødvendig. Interkommunalt samarbeid vil være et nødvendig virkemiddel for å oppnå dette. Skal en fortsatt ha en finmasket kommunestruktur med generalistkommuner slik Storting og regjering ønsker, er det nødvendig å ha en samarbeidsordning som holder kommunal tjenesteproduksjon innenfor politisk styring og kontroll slik det er i samkommunemodellen. Vi har merket en betydelig økt interesse for vårt forsøk den siste tiden.

Følgende kan sies om de økonomiske besparelsene av forsøket så langt:

I ekstern evaluering av samkommunen ble det konkludert med betydelige innsparinger som følge av etablering av samkommunen. I evalueringsrapporten fra Trøndelag forsking og utvikling blir det bl.a. trukket følgende konklusjoner om samarbeidet om administrative støttefunksjoner:

”Samarbeidet om interne støttefunksjoner i Innherred samkommune ser ut til å gi store gevinster man ikke hadde klart å realisere hver for seg. Samlokalisering har vært lite kontroversielt og man har oppnådd samordning av ressurser, kompetanseutvikling, bedring av tjenestekvalitet og besparelser. Samkommunen synes for eksempel å ha oppnådd grunnlag for en årlig besparelse på om lag 10 % av netto ressursbruk innen interne tjenester (4 mill. kr) samtidig som man har oppnådd effektiviseringsgevinster i andre enheter i Levanger og Verdal kommune. Dette er et svært bra resultat når en tar i betraktning økende lønnskostnader og ressursbruk i øvrige enheter i de to kommunene i samme periode.”

I rapporten konkluderes det også slik:

”Besparelsene overstiger klart de ekstra kostnadene ved å ha en samkommune (under 1 million kr i årlige utgifter til samkommunepolitikerne). Betydelige ressurser er frigjort til områder politikerne velger å styrke og lokalpolitikerne har fått to hender på rattet når det gjelder oppgavefordeling mellom morkommune og samkommune, lokalisering av tjenester og mer generelle spørsmål i samkommunen. Spesielt er det grunn til å trekke fram at samkommunen gir bedre kontroll med virksomhetene enn om man hadde løftet oppgavene ut i vanlige interkommunale selskaper.”

Evaluator peker på betydelige kostnader med forprosjekt og etablering på opp mot 10 millioner kr hvorav halvparten er dekt av tilskudd. Det konkluderes med at nåverdien av effektivisering likevel er betydelig større enn kostnadene. Evaluator antar dessuten at potensialet for besparelser sannsynligvis vil bli større på sikt.

En sammenstilling av årsverk i samkommunen for perioden 2004 til 2007 viser at antall årsverk i nåværende resultatenheter redusert fra 102,7 til 94,9 som er en reduksjon på 7,8 årsverk tilsvarende 7,6%., jf. tabellen nedenfor.

I tillegg er produksjonen økt betydelig, særlig innenfro plan og bggsak og IKT slik at effektiviseringsgevinstene i alle fall antas å være over 10%. I arbeidet med evt ny søknad vil dette bli søkt dokumentert bedre.

Regnskapet for samkommunens virksomhet i 2007 viste en besparelse på 7,5% tilsvarende 3,8 mill kr i forhold til budsjett for det siste driftsåret, jf. tabell nedenfor.

Målene om en samlet besparelse på minimum 7,5 mill kr i forsøksperioden ble nådd med god margin. På de siste møtene i samkommunestyret har det vært orienteringer fra Samkommuneenhetene. Disse orienteringene har også vist andre effekter av forsøket enn de rent økonomiske.

Denne dokumentasjonen viser at samkommunen ikke bare har medført en rekke politiske og faglige fordeler men også økonomisk innsparing. De økonomiske resultatene har vært gode til tross for gjennomførte omstillinger. Potensialet for ytterligere besparelser vil uten tvil være større med samkommune enn uten. Særlig er det interessant å merke seg at ved slike forsøk er betydelige engangskostnader og at den relative gevinsten blir større jo lenger en kan høste på disse.

Arbeidet med å utforme en ny søknad må avklare hva som må til av endringer i forhold til i dag for å kunne påregne godkjent søknad.

I brevet fra departementet av 17. november 2007 gunngis at en ikke har funnet hjemmel for å innvilge søknaden om nytt 4-årig forsøk slik:

Av søknaden fra Innherred framgår det at det nye forsøket ikke inneholder noen endringer av betydning i forhold til det pågående forsøket. Dette må derfor anses for å være en videreføring av allerede pågående forsøk. Forsøksloven gir i slike tilfeller hjemmel for å forlenge forsøket med inntil 2 år.

Departementet ønsker mer erfaring med denne samkommunemodellen, og forlenger forsøksperioden fram til og med 31. desember 2009.  

Som en ser av dette, ønsker departementet å vinne mer erfaring med samkommunemodellen, men fastslår at søknaden om nytt forsøk var så lik det allerede godkjente forsøket at det ikke var hjemmel i forsøksloven til å godkjenne det.

Hvor mye som må endres er ikke klart, men at endringer må til er opplagt.

Før samkommunen evt har blitt en varig organisasjonsmodell er det ikke logisk å legge inn store nye oppgaver, men det er lett å se muligheter for å høste stordriftsfordeler på mange områder, særlig hvor fagmiljøene er små i hver enkelt kommune. Et eller flere nye tjenesteproduksjonsområder burde også ha blitt prøvd ut. Dette fordi vi så langt er det eneste samkommuneforsøket og at dokumenterte positive resultater over en større bredde i tjenesteproduksjonen nok ville lette arbeidet med å få modellen lovfesta.

Forstudierapporten nevner bl.a følgende eksempler på mulige nye oppgaver for samkommunen:

•        Brannvern, feiing og samfunnsberedskap

•        Parkering

•        Tekniske tjenester, herunder vei, vann og avløp, vedlikehold

•        Park og grøntområder

•        Kommuneadvokat

•        Næringsutvikling

•        Utvidet ansvar for oppgavene etter plan- og bygningsloven

•        Kultur og kulturskole

•        Flyktninger og asylsøkere

•        Barn- og familie

•        Helse og rehabilitering

•        NAV

•        Faglige utviklings og støtteavdelinger herunder ledelse av de kommunale oppgaveområdene innen barn, opplæring, sosialtjeneste, eldre og omsorg

•        Videreutvikling av tankegangen fra Kvalitetskommuneprogrammet til samtlige av kommunenes oppgaveområder

Noen av disse områdene ble utredet allerede i 2004. Minst et par av områdene burde etter administrasjonssjefens vurdering vært med i en evt ISK 3-søknad. En slik forsiktig utvikling vil være i samsvar med de vedtakene kommunestyrene gjorde ved behandlingen av forstudien.

En annen justering som kan være aktuell er endringer i organiseringen av samkommunen. Innherred samkommunes administrasjon ledes i dag som kjent av morkommunenes rådmenn etter en turnus. Vara som administrasjonssjef er rådmannen fra den andre av morkommunen. 

I Kommunal- og regionaldepartementets (KRD) høringsnotat om samkommunemodellen (2005), heter det at samkommunen skal ha en administrativ leder som ansettes av samkommunestyret selv. Det heter videre at kravet om en egen administrativ leder ikke er til hinder for en ordning hvor for eksempel administrasjonssjefene i deltakerkommunen deler på en slik stilling gjennom en turnusordning. Det må imidlertid være entydige ansvarslinjer til enhver tid, slik at funksjonen her ikke deles i samme tidsrom.

Begrunnelsen for departementets synspunkt er at departementet finner at det er behov for å sikre en tilfredsstillende saksforberedelsesfunksjon, og at dette best kan ivaretas ved at det i en samkommune skal ansettes en egen administrativ leder. Vi har sett det som viktig å ikke bygge opp en egen administrasjon og sikre at samkommunen skal være en del av kommuneorganisasjonen i begge kommunene gjennom at ansatte i samkommunen skal ha samme overordna ledelse som morkommunene. Likevel peker forstudierapporten på at det må vurderes nærmere om ikke endringer i nåværende ordning for administrativ ledelse være nødvendig for å tilfredsstille KRDs krav til ytterligere forsøk. Levanger og Verdal er begge organisert med rådmann og kommunalsjefer. En ordning med felles kommunalsjef med ansvar for ISK vil være naturlig å diskutere med KRD, både ut fra at det ligger nærmere lovforslaget og det styrker samkommunen. Ressursen til ekstern informasjon kan også styrkes på denne måten. Dette er et forhold som bør utredes i arbeidet med ny søknad.

I forbindelse med arbeidet med ISK2-søknaden ble muligheten for at et felles arbeidsmiljøutvalg og et felles administrasjonsutvalg lagt til samkommunen vurdert. Særlig er det spennende å se på felles administrasjonsutvalg. Dette er det lovpålagte partssammensatte utvalget etter Kommunelovens §25. I begge kommunene er det slik at utvalget består av de 9 formannskapsmedlemme som er arbeidsgiverrepresentanter og 4 medlemmer valgt av de ansattes organisasjoner. I forbindelse med kvalitetskommuneprogrammet som vi er deltakere i er det lagt vekt på 3-partssamarbeid.

Kommunal og regionaldepatementet skriver følgende om trepartsamarbeid på nettsidene til kvalitetskommuneprogrammet:

Trepartssamarbeidet for kvalitetskommuneprogrammet som er inngått sentralt mellom Staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene skal videreføres til kommunene gjennom et samarbeid mellom de folkevalgte, administrasjonen og de ansattes organisasjoner. Trepartssamarbeidet er et sentralt element i kvalitetskommuneprogrammet.

Samarbeid velges som arbeidsform for kvalitetsforbedring. Hensikten er å etablere et klima og en kultur for samarbeid og åpenhet blant de som jobber direkte mot innbyggerne og de som legger rammer for arbeidet, slik at det skjer en kontinuerlig tilpasning, utvikling og forbedring av tjenestene. Kvalitetsarbeid er ikke et prosjekt som kan avsluttes, men må ses som en kontinuerlig prosess. Trepartssamarbeidet er motoren som skal sikre at målene er klare og at alle berørte parter trekker i samme retning.

Bygger på gode erfaringer

Partssamarbeid har lange tradisjoner i norsk arbeidsliv. Partssamarbeid, bedriftsdemokrati og deltakelse har gitt Norge vesentlige konkurransefortrinn gjennom færre arbeidskonflikter, større tilhørighet til arbeidsplassen og en utvidelse av demokratibegrepet på arbeidsplassene.

Det inntektspolitiske samarbeidet mellom staten, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene har både sikret norsk økonomi og næringsliv internasjonal konkurransekraft og høy sysselsetting og sikkerhet for arbeidstakerne. Trepartssamarbeidet er en videreutvikling av det som er kjent som den nordiske modellen, et forbilde som mange land i verden ønsker å lære av.

Med trepartssamarbeidet får de folkevalgte en tydeligere rolle i utviklingen av kommunens tjenester. Det legges større vekt på behovet for dialog med innbyggerne både når det gjelder kommunen som en aktiv samfunnsutvikler og om innbyggernes behov og forventninger til tjenestene i kommunen. De folkevalgte må i større grad ta rollen som ombud for innbyggerne. Kommunens omdømme blir formet av innbyggernes innsikt i og involvering i egen kommune og det inntrykk utenforstående får av hvordan kommunen løser sine oppgaver.

En mulighet ville være å prøve ut et felles administrasjonsutvalg for Levanger og Verdal gjennom samkommunen ved hjelp av et slikt 3-partssamarbeid. Styringsgruppa for kvalitetskommunearbeidet i Levanger og Verdal er opprettet etter denne metoden og kunne tenkes som et slikt utvalg. Da måtte vi i tilfelle ha unntak fra bestemmelsene i Kommunelovens §25 samt §14 som går på valgbarhet for administrasjonssjef m.fl.

Administrasjonssjefen ser det ikke som så aktuelt å ha felles arbeidsmiljøutvalg da dette er knyttet til de fysiske lokasjonene og at det allerede er avklart at arbeidsmiljøutvalget for Verdal kommune har ansvar for alle som har Verdal som arbeidssted, enten de er ansatt i den ene eller andre morkommunen og likedan for Levanger. Spørsmålet bør likevel utredes som en del av mulig ISK 3 søknad.

I forbindelse med arbeidet med kvalitetskommuneprogrammet er det besluttet å utvikle et helhetlig kvalitetssystem for begge kommunene. Intensjonsavtale med kvalitetslosen as er inngått og intern prosjektleder er under tilsetting. Det er søkt fylkesmannen om betydelige utviklingsmidler til dette arbeidet som vil være banebrytende i nasjonal sammenheng. Kommunene er etter flere lovverk pålagt å ha kvalitetssystem. Vi mangler i dag et slikt helhetlig system, men har gjennom det arbeidet som er startet opp mulighet til å få til dette gjennom samkommunen. Dette kan vektlegges betydelig i en ISK3- søknad.

Arbeidet med felles Kommuneplan er i gang. Dette er også et unikt og banebrytende arbeid som det hadde vært vanskelig å se for seg uten samkommunen. Verdien av dette arbeidet bør beskrives nærmere i ISK3-søknad.

Skal kommunene kunne fortsette å effektivisere og kvalitetsforbedre sin virksomhet uten å ty til dramatiske endringer i kommunestrukturen er det åpenbart at det trengs interkommunalt samarbeid. Stortinget har gitt kommunene en del verktøy for å kunne få til dette, men for at verktøykassen skal være komplett bør det etter administrasjonssjefens vurdering finnes mulighet for å velge en samkommunemodell, dvs at kommuner går sammen om tjenesteproduksjon under et felles folkevalgt organ som har et totalansvar for oppgaven. Ettersom vi er de eneste norske kommunene som har prøvd ut dette, ligger det et stort ansvar på oss for å dele de erfaringene vi har med andre. For å kunne ha håp om å få til en lovendring som utvider kommunenes verktøykasse vil informasjonsarbeid måtte være en prioritert oppgave framover. Vi har veldig godt samspill med fylkesmannen i Nord-Trøndelag for dette arbeidet.

<<forrige sak | vedtak | sakliste>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune