Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

31.08.2007

Samkommunestyret 30.08.07

sak 035/07

<<forrige sak | vedtak | neste sak>>

KOMMUNEDELPLAN VINDMØLLER VERDAL OG LEVANGER

Saksbehandler:

Øivind Holand

Arkivref: 2007/4985 - /143

Saken avgjøres av: KOM-L | KOM-V
Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 30.08.07 035/07

Administrasjonssjefen tilrår at Samkommunestyret innstiller til Verdal kommunestyre og Levanger kommunestyre på slikt vedtak:

Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 20 – 5 vedtas ”Kommunedelplan vindmøller for Verdal og Levanger”, revidert14.8.07.

De rettelser som framgår av kommentarer til høringsuttalelsene er innført i planen.

Vedlegg:

Kommunedelplan Vindmøller for Verdal og Levanger PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Høringsuttalelser

Saksopplysninger:

Samkommunestyret hadde ”Kommunedelplan Vindmøller for Verdal og Levanger” til behandling i møte 3. mai som sak 12/07, og fattet følgende vedtak: ”Med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 27-1 nr.2 sendes ”Kommunedelplan vindmøller for Verdal og Levanger” på høring og legges ut til offentlig ettersyn”.

Kommunedelplanen ble etter klagebehandling vedtatt oppstartet 13.6.06. Arbeidet skulle i flg. vedtak sluttføres innen 1 år. Dette har vært målsetningen. Pga lovpålagt høringsperiode ble fristen satt til 8. juni dvs. 1 uke for sent til å kunne behandles i junimøtet. Som eneste slik plan i landet, har dette vært en meget arbeidskrevende oppgave.

Følgende har uttalt seg til planen: Fylkesmannen i NT, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sametinget, Områdestyret i Nord-Trøndelag, Statens vegvesen, NVE, NTE, Naturvernforbundet, Forum for natur og friluftsliv i Nord-Trøndelag, Levanger og Verdal Landbruksforum, Bjørn Harald Lundsvoll, Johannes Sollid. 

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag:

Landbruksavdelingen: Ingen vesentlige merknader. Påpeker at næringsutvikling på basis av utnyttelse av energikilder i gitte tilfeller kan ha en viktig funksjon i framtiden. Viktig at kriterier for lokalisering og omfang av slike vindmøller blir utformet slik at de gir reel mulighet for avveininger mot de næringsmessige sider av etableringene.

Miljøvernavdelingen: Nytt og spennende plangrep. Antakelig ingen andre kommuner som har laget en slik plan.

” Planforslaget inneholder rammer og kriterier for lokalisering og omfang av vindmøller som, selv om det ikke medfølger et temakart, gir et godt utgangpunkt for håndtering av fremtidig utbyggingstiltak. Kriterieoppsettet ivaretar viktige miljøhensyn som områder med biologisk mangfold, områder med inngrepsfrie natur og områder som er viktig for friluftsliv- og landskapsopplevelse, og kommunedelplanen er et plangrep som man etter hvert kan høste erfaringer av”.

Kommunal og administrasjonsavdelingen: Viser til tidligere muntlige tilbakemeldinger.

Nord-Trøndelag fylkeskommune:

”Det er positivt at samkommunen utarbeider en kommuneplan for vindmøller, da dette vil gi et helhetlig vurderingsgrunnlag og kriterier for behandling av vindmølleanlegg og ikke minst en administrativ og politisk gjennomgang av problematikken”. Viser også til de ulike saksganger etter reguleringsformål og størrelse.

Det vises også til fylkestingets vindkraft-behandling hvor det bl.a. heter: ”Fylkestinget er skeptisk til ytterligere vindparkplaner i fylket, før erfaringene er vunnet gjennom etablering av de store vindparkplanene i Ytre Namdal, Flatanger mv. Vindkraftplanene knytta til Leksvik kommune mv bør stilles i bero. Negative konsekvenser, spesielt for reiselivsnæringen, må tillegges vekt”.

Tilnærmingsmåten med en tematisk kommunedelplan er utfordrende og det er nødvendig med en stor grad av presis formulering i kriteriesettingen for å få et tilfredsstillende styringsverktøy. Vanskelig å sette meningsfylte og logiske kriterier for alle ulike forhold i kommunene. ....”kriteriet ikke nærmere enn 400 m fra fugler på trekk er umulig å forholde seg til”.

Kriteriene er et godt grunnlag for å gjøre politiske avveininger. Anbefaler at planen oppfølges med utarbeidelse av temakart til kommunedelplanen for enkelte områder hvor dette er mulig/tjenelig.

Når det gjelder kulturminner ber en i kap. 6.9 å gjøre følgende endringer:

- Under Typer av kulturminner og kulturmiljøer tilføyes... eller freda... slik at setningen blir:

  Særegne eller freda bygninger og bygningsmiljøer.

- Tilføying av nytt strekpunkt ”Verneverdige områder som inngår i Verneplan for kulturmiljø”

- Siste setning i sammenstillingen for kapitlet bør endres til: ”Vurderingsgrunnlaget i kapitlet kan gi grunnlag for avslag etter Pbl §74.2 Skjønnhetsparagrafen, etter Pbl § 92 siste ledd og etter Kulturminneloven § 3”.

Kommentar:

Kriterier/grenseverdier som blir presise nok for saksbehandling kan være meget vanskelig å lage/praktisere. Grenseverdien for avstand til trekkfugler er endret til ”400 m til...... fuglers trekkruter”. En har bevist unngått å lage geografiske temakart. Dette ville vært uforholdsvis arbeidskrevende, unøyaktig og gi mange muligheter til mistolking. I forhold til kommentarene angående kulturminner er forslagene lagt inn i planen.

Sametinget:

Sier seg enig i fylkeskommunens kommentar angående forholdet til kulturminner og kulturmiljø. Viser ellers til departementets veileder ”Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftverk” som er på høring.

Kommentar:

Retningslinjene som er på høring har vært en av kildene for planen

Områdestyret i Nord-Trøndelag:

En har mottatt samlet saksframstilling fra områdestyret med saksframstilling, saksvurdering og vedtak. Saksframstillingen beskriver planen på vanlig måte.

I saksvurderingen berømmer reindriftsagronomen samkommunen for å utarbeide en helhetlig plan, og at dette gjør en evt. utbygging mer forutsigbar og vurderingen mer helhetlig.

Det vises til at reindriften er en presset næring og at en undersøkelse påpeker at 25 % av beitearealet er sterkt forstyrret/tapt som følge av inngrep. ”Ved samlet for stor aktivitet i et område vil reinen trekke unna. Unnvikelseseffekten har vist seg å være på oppimot 83 %”. Det er dokumentert at vindkraftverk har negativ innvirkning. ”Det synes derfor noe vagt å skrive at vindkraftanlegg kan ha negativ konsekvenser dersom nøkkelområder blir berørt”.

Områdestyrets vedtak:

1. Områdestyret for reindrift er positive til at Innherred samkommune har tatt tak i vindkraftutbyggingen i området og utarbeidet en egen kommunedelplan.

2. Områdestyret anser en vindkraftutbygging å ha negative konsekvenser for reindriften og anmoder samkommunen om å endre ordlyden i tekstdelen til: ”vindkraftanlegg har negative konsekvenser for reindriften dersom nøkkelområder blir berørt”. Og videre at ”vindkraftutbygging ikke skal føre til ulemper for reindriftsnæringen”.

Kommentar:

”Vindkraftanlegg har negative konsekvenser for reindriften dersom nøkkelområder blir berørt” er lagt inn i teksten. En har ikke funnet å kunne fjerne” vesentlige” i kriteriet: ”Vindkraftanlegg skal ikke føre til vesentlige ulemper for reindriftsnæringen”

Statens vegvesen:

”På nåværende tidspunkt har Statens vegvesen ut fra veg- eller trafikksikkerhetsmessige vurderinger ingen merknader til planen. Dersom dette medfører bygging av nye veger og avkjørsler, ev. endringer av bestående avkjørsler, må det søkes om tillatelse i hvert enkelt tilfelle”.

NVE:

NVE er delegert myndighet til å treffe konsesjonsvedtak om å bygge og drive vindkraftverk. Hvis komponenter av anlegget har spenning over 1kV er hele tiltaket konsesjonspliktig. Ved produksjon kun til eget bruk (ikke levering til det lokale fordelingsnettet) vil tillatelsesprosessen kun skje gjennom en avklaring mot Plan- og bygningsloven og byggesøknad etter denne loven.

En tilknytning til det eksisterende kraftnettet vil være konsesjonspliktig og kreve søknad om anleggskonsesjon.

Anlegg som er konsesjonsbehandlet etter energiloven er unntatt byggesaksbestemmelsene i plan- og bygningsloven. Anlegg som er konsesjonsbehandlet vil dermed ikke være omfattet av Pbl §§ 70 (Plasseringsbestemmelsen) 74.2 (Skjønnhetsparagrafen).

Kommunen vil måtte avklare tiltaket i forhold til planbestemmelsene i plan- og bygningsloven, dvs. om tiltaket krever utarbeidelse av reguleringsplan eller om det skal gis dispensasjon fra reguleringsplikten og gjeldende arealbruk i kommuneplanens arealdel. Tabell på s. 7 bør endres.

Fargevalg er nevnt under skjønnhetsparagrafen som et vurderingstema. NVE gjør oppmerksom på at vindturbiner som overstiger 60 m kan defineres som luftfartshinder. Det er avklart med Luftfartstilsynet at disse av hensyn til flysikkerheten skal være hvite eller lys grå.

Samkommunen gir en god gjennomgang av lokaliseringsfaktorer. NVE knytter noen kommentarer til forholdet mellom havørn og vindkraft i forbindelse med utbyggingen på Smøla.

I kap. 6.8 påpekes det at vindturbiner bør organiseres i grupper og være geometrisk ordnet. Terrenget er ofte kupert og definerte oppstillingsmønstre kan gå på bekostning av energiproduksjon/lønnsomhet. NVE bemerker at vindkartlegging og detaljplassering i slike områder er avgjørende for å sikre optimal produksjon og lønnsomhet for vindkraftverk, men også viktig for å unngå redusert levetid pga belastning av anlegget.

Grenseverdiene i kap. 7 synes fastsatt på bakgrunn av mangelfull dokumentasjon. NVE mener det er uheldig med fastsatte grenseverdier uten at det er begrunnet ut fra mulige negative virkninger.

Kommentar:

NVE har kommet med mange viktige og nyttige merknader. I arbeidet med kommunedelplanen ble det forsøkt å knytte til seg ekspertise(NTE) innen praktisering av energiloven og energiproduksjon uten å lykkes. Høringsuttalelsen har gitt opplysninger som ikke har framkommet verken i de planer, veileder eller utredninger som vi har hatt tilgang på.

Følgende endringer er gjort i kommunedelplanen på grunnlag av NVE’s merknader:

- Tabellen s. 7

- Inndeling ev vindkraftverk etter formål (s.8) er endret slik at det klart framgår når søknader behandles som byggesak, konsesjonsbehandles og planbehandles.

- Forurensingsloven (s. 8) er noe forkortet

- Vindkraft i samsvar med LNF-formålet: 6. avsnitt er uthevet og klargjort i forhold til kommunal behandling.

- 1. avsnitt er utbedret.

- Avsnittet om dispensasjon er omskrevet (s. 12).

- Samordnet saksgang (s.14), klargjort noe i teksten.

- Flere enkeltstående vindkraftverk eller lokalisering i grupper (s. 23). Avsnittet er noe omskrevet og kravet tilgeometrisk oppstilling er tatt bort.

Grenseverdiene er satt etter et faglig skjønn og pga. litteraturstudier. Fagkommentarene under høringen har ingen kommentar til grenseverdiene.

NTE:

Stiller seg positiv til planen, men ønsker tilsendt mer detaljerte planer for ytterligere kommentarer etter hvert som disse foreligger.

Kommentar:

En forstår dette slik at NTE ønsker tilsendt planer når konkrete utbyggingsplaner foreligger.

Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag:

Ber om at kommunen avventer sluttbehandlingen av kommunedelplanen i påvente av en fylkes/regional plan.

Mange argumenter taler mot spredt vindkraftutbygging både på kysten og i innlandet, et krav at prosjekter ses i sammenheng. Viser til planprogrammet for fylkesdelplanen for Sør-Trøndelag. Fylkesplanen gjør det lettere å ta stilling til enkeltprosjekter og se sumvirkninger av disse.

Roser et grundig arbeid, og Naturvernforbundet er enig i at det legges strenge kriterier til grunn og en ”føre var”-holdning er helt vesentlig. Kan i hovedsak slutte seg til sammenstillingen kap 7.0, men det er vanskelig å vurdere detaljerte grenseverdier. ”... Vindkraftanlegg vil med sin store arealbruk og de store dimensjoner på turbinene som gjør de synlige i vid omkrets, kunne få stor virkning på muligheten til fortsatt utvikling av friluftslivet”. Trekkfugl/trekkruter må mer tydelig inn i retningslinjene. Anbefaler at retningslinjene blir sammenholdt med forslagene i fylkesdelplanen for Sør-Trøndelag.

Kommentar:

Det har vært stort tidspress på dette planarbeidet og en har ikke mulighet til utsettelse uten nytt politisk vedtak. Skulle det vise seg at kommunedelplanen strider mot framtidig regional plan, kan det bli aktuelt å revidere planen. Teksten for trekkruter er endret. Planen bør gi bra styring i forhold til friluftsliv.

Forum for natur og friluftsliv i Nord-Trøndelag:

Forumet vurderer planen ut fra de to store og globale miljøproblemene: Menneskeskapte klimaendringer og reduksjon av naturmangfoldet. Norge er gjennom Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen forpliktet til å redusere klimagassutslippene. Klimaendringene er en stor trussel mot den fattige del av verden og på sikt også en trussel mot naturmangfoldet. ”Kystnaturen må forvaltes på en forsvarlig måte for å forhindre at naturmangfoldet blir forringet, og slik at muligheten for utøvelse av friluftsliv og turisme ikke blir redusert”.  ”Erfaring fra naturforvaltningen viser at det er nødvendig å vurdere forskjellige utbyggingsprosjekter og naturens varierende egenskaper i sammenheng. Det er ikke forsvarlig å avgjøre vindkraft-søknadene en for en”.

”Dokumentet er et godt grunnlag for å luke ut flere av vindkraftplanene som er uakseptable fordi de er tenkt i områder eller på lokaliteter hvor de negative konsekvensene for naturen og for friluftslivet er for store.

Forum for natur og friluftsliv i Nord-Trøndelag ser positivt på en utbygging av vindkraft i Norge, men det er avgjørende at den ikke skjer på bekostning av sentrale natur- og miljøverdier og friluftsverdier. Vi synes det er meget positivt at det nå er utarbeidet retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, og vi synes disse gir godt grunnlag for å vurdere ulike vindkraftprosjekter i seg selv og i sammenheng med hverandre, men vi mener at det bør foreligge en overordnet plan på fylkes eller regionalt nivå for å kunne vurdere evt. negative effekter på naturmiljøet. Dette er viktig for å sikre en forsvarlig utbygging. Vi anbefaler derfor at Innherred samkommune avventer godkjenning av vindkraftutbygging til det foreligger planer på fylkes- eller regionalt nivå”.

Uttalelsen er tilsluttet av fylkeslagene for Norsk Ornitologis Forening og Norges Jeger og Fiskerforbund.

Kommentar:

Viser til kommentar til Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag

Levanger og Verdal Landbruksforum:

Mener at utbygging av vindmøller kan ha stor positiv ringvirkning for enkelte gårdbrukere. ”For at vindkraftverket skal ligge innen LNF-formålet, så etter planen må gården bruke > 70 % av produsert energi...” Synes dette er feil. Mange gårdbrukere har vanskelig for å finne ut hvor mye energi de bruker, flere energikilder. Vanskelig å garantere en viss produksjon. Oppfordres til å bruke mer energi enn nødvendig. Utvidelse av driftsbygning fører til økt energibehov.

Det er bare storfeprodusenter med melkekvote som har lov til å starte samdrift. Landbruksforumet mener at antall eiere ikke skal være bestemmende for størrelsen på vindmølla.

Ved at en gårdbruker videreselger kraft på eget nett, vil vedkommende få et stort forbruk når energien måles i tilknytningspunktet til nettet. Videre uttrykker landbruksforumet at ved utbygging av mikro- eller minivannkraftverk er det ingen krav til hvor mye energi en selv bruker, forskjellsbehandling.

”Så vårt forslag er at begrepet ”vesentlig”, som det ikke er gitt tolkning på. Ikke setter begrensninger opp i mot eget forbruk, men heller motivere gårdbruker til å kjøpe vindmøller som har en hvis overskuddskraft. Da det vil gi positive ringvirkninger på kraftnettet”.

Mener at en vindmølle som bygges i tilknytning til gården, ikke skal bygges for langt i fra gårdstunet. Med for stor avstand vil det se ut som de er ”uvilkårlig” plassert. Avstand til naboer og fritidsboliger bør bestemmes etter støydiagram. Omgivelsene påvirker støypåvirkningen. Viser til andre støykilder og at vindmøllestøyen vil være til sjenanse for gårdbrukeren og ingen andre. Ofte er vindstøyen større enn støyen fra mølla. Nærmere plassering vil gi bedre tunløsning, enklere oppkobling, bedre effektutnyttelse.

”Så vårt forslag er plassering i vindkraftverk innenfor LNF-formålet ikke har en spesiell avstand til gårdstunet, men har en avstand på 200-250 meter til naboer og fritidseiendommer. Gårdsbruk utenfor LNF-formålet bør ha en avstand 2 ganger navhøyde og 200-250 meter til naboer og fritidseiendommer”.

Mener at vindkraftverkets høyde må defineres ut fra navhøyde over bakken.

Bondeorganisasjonene har blitt enige med ligningsmyndighetene at vindmøller tilknyttet gården kalles gårdsvindmøller.

Kritiserer tiden som er brukt til saksutredning og planutredning......”på en så grei og liten sak”.  Synes saken har blitt forskjellsbehandlet i forhold til andre saker lokalt.  Viser til monument ved E6 og brentkalkovn.

Kommentar:

Bestemmelsene om Landbruk Pluss avgjør kun behandlingsmåten av en søknad. Hvis søknaden ikke er i hht regelverket i Landbruk Pluss kan tiltaket fremmes gjennom en privat reguleringsplan eller dispensasjonssøknad fra reguleringsplankravet med påfølgende byggesakssøknad. Er det konsesjonskrav for tiltaket må det også planavklares. Høringsuttalelsen gir inntrykk av at forholdet til Landbruk Pluss og Pbl/ behandlingsmåten er misforstått.

 For at en søknad skal behandles etter bestemmelsene i Landbruk Pluss settes det et krav om at eget bruk er vesentlig. Grensen for vesentlig er foreslått i samråd med fylkesmannens jurister. De fleste gårdbrukere får levert strøm via en distributør, en kan ikke se at problemet med å fastslå strømforbruket er stort. Ved utregning av %- vis eget bruk bør produksjonen fastslås av mølleprodusent. Utregningen må skje ut fra de behov en ser i nærmeste framtid. Viser utregningen at eget forbruk er < 70 % blir den kommunale behandlingen en annen (som påpekt ovenfor). Kan ikke se at det har noe med forbruket i ettertid å gjøre.

 I forhold til samdrift: Behandlingsmåten av søknader i forhold til bestemmelsene i Landbruk Pluss misforstås.

Ved videresalg av strøm: Utregningsmåten for ”vesentlig” eget forbruk etter bestemmelsene i Landbruk Pluss har ikke noe med videresalg å gjøre.

Landbruksforumets påstår om at det er andre regler for utbygging av mikro- og minivannkraft gjelder også Landbruk Pluss. Påstanden er feil. Departementenes veileder om Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss inneholder de samme krav ved slik utbygging som for vindkraftutbygging. Forskjellen er at kommunedelplanen tolker ” hvis anlegget i det vesentlige forsyner garden med egen energi”.

Forslag til avstand mellom vindkraftanlegg og bosetting/fritidsbebyggelse er begrunnet i: Støy, skygge, flimmervirkning og refleks fra rotorbladene og fare for nedfall av mekaniske deler, men også den visuelle oppbygningen av gården. Framsatte grenseverdier er i tråd med det landbruksforumet fremmer: ”Ved plassering nærmere enn 350 m kreves det støy- og skyggediagram for å dokumentere grad av konfliktfrihet”. En forutsetter at dagens og framtidens beboere på gårder ikke skal belastes med støy i større grad enn andre beboere.

Vindkraftanlegg er helt forskjellig i forhold til gårdshusene når det gjelder form, høyde/størrelse, materialbruk og farge, men også bevegelse. Ut fra en landskapsarkitektonisk vurdering blir anleggene å oppfatte som fremmedelement i gårdsanleggene. En mellom-avstand vil være uheldig da anlegget verken blir en del av tunet eller helt ut av tunet. Det tradisjonelle trøndertunet har en tett firkantet borg-karakter hvor bygninger som ligger nesten inntil/nærme virker uheldig på tunkarakteren.

Vindkraftverkets høyde. KRD har uttrykt at høyden kan defineres av kommunene selv. Ved direkte forespørsel til NVE har de ikke noen kommentar til kommunens definisjon av høyde. Rotorbladet påvirker omgivelsene både ut fra størrelse og bevegelse og er derfor valgt som utgangspunkt for definisjon på høyde.

Departementet benytter ikke gårdsvindmøller som begrep i sin veileder. Plandokumentet kan ikke påvirkes av ligningsmyndighetenes betegnelser.

En sammenligning med tidsbruken for enkeltsaker og gjennomføring av et pionerarbeid for en hel kommunedelplan blir menigsløs.    

Bjørn Harald Lundsvoll:

Kommentarene er stort sett de samme som for Levanger og Verdal Landbruksforum. En gjengir her derfor bare kommentarer som avviker.

Lundsvoll spør om hvor stor mølla må være for den skal behandles innenfor LNF-formålet. Eksemplifiserer med en minimølle som produserer 35 watt pr time.

Viser til samme vanskeligheter til å måle energiforbruket på gården, likeledes ved videresalg og ved utvidelse av driftsbygning.

Kommenterer egen innkjøpt turbin. Beskriver at han kan redusere produksjonen, men at dette vil resultere i større slitasje.

”Hvis jeg selger strømmen til mine naboer, via mitt private nett. Da beregnes det som mitt energiforbruk. Jeg har et 690 Volt’s anlegg, da er det i.h.t. energiloven søknadsfritt og konsesjonsfritt og bygge det nødvendige nettet. Jeg kan ikke forstå at det skal ha betydning for meg om hvor stor vindmølla skal være, skal bestemmes av i hvilken kabel energien går i”.

Kommenterer avstand til gårdstunet. 

Kommenterer definisjon av høyden på vindkraftverk.

Kommenterer behandlingstid og forskjellsbehandling.

Kommentarer:

Angående størrelse på mølla og søknad. Landbruk Pluss og de fortolkninger som planen gir, beskriver kravene for at en søknad skal behandles innenfor LNF-formålet. Plan- og bygningsloven setter grenser for hva som skal behandles som byggesak.

Har misforstått behandlingen av de forskjellige typer søknader. Planlegges en større mølle enn reglene i Landbruk Pluss tilsier, blir søknaden behandlet gjennom privat reguleringsplan/søknad om dispensasjon fra reguleringsplankravet i tillegg byggesøknad. Behandlingen av søknaden har ingen ting med etterfølgende drift å gjøre.

Salg av strøm har ikke noe med søknader eller behandling etter kommunedelplanen å gjøre.

Se ellers kommentarene til Levanger og Verdal Landbruksforum.  

Johannes Sollid:

Han finner liten logikk i at ”vindmøller kan setjast opp under forutsetning at ein ikkje leverar på nettet meir enn 30 % av det dei brukar sjølv”. En må ta utgangspunkt i hva linja inn til gården tåler. Har ellers noen kommentarer på tilskudd fra myndighetenes side.

Kommentar:

Omsetning av strøm er uvedkommende for kommunedelplanen. Dette sammenblandes med søknadsprosessen i forhold til Landbruk Pluss. Planen handler om inndeling av søknader og behandling av disse, lovverk samt kriterier/grenseverdier for behandlingen. 

Vurdering:

Arbeidet med kommunedelplanen har vært meget omfattende, men også lærerik. Administrasjonen vil etter at planen er vedtatt få et nyttig styringsredskap samtidig som administrasjonen har blitt skolert i et komplisert regelverk.

Høringen har vist at stoffet er tungt tilgjengelig og vanskelig å framstille slik at det forstås. Dette kompliseres av forholdet til Landbruk Pluss.

Landbruk Pluss er statens bidrag for å forenkle saksgang og behandling etter Plan- og bygningsloven. Retningslinjene her er meget utsvevende og vanskelig/upresist å styre etter. I prosjektgruppen var det full enighet om at begrepet ”vesentlig” måtte defineres. Søknader som kommer inn under definisjonen for Landbruk Pluss skal behandles som byggesak. Kommunedelplanen stiller krav til søknadens innhold og behandling ut fra lovverk og grenseverdiene som er satt opp i planen.

Vindkraftverk også som enkeltstående anlegg defineres som store bygninger etter Pbl som det kreves reguleringsplan for. Unntak er tiltak som kommer inn under Landbruk Pluss. Ut fra bestemte prosedyrer kan tiltak søkes unntatt reguleringsplikten ved å søke dispensasjon fra Pbl § 23 og gjeldende kommuneplan. Om tiltaket ikke tilfredsstiller kravene i Landbruk Pluss har tiltakshaver selvsagt som vanlig muligheten til å fremme tiltaket gjennom privat reguleringsplan/søknad om dispensasjon.

Konsesjonsplikten hjemlet i Energiloven er utelukkende knyttet til spenning. Hvis anlegget har komponent(er) med spenning over 1000 V er tiltaket konsesjonspliktig. Dette gjelder også ved tilkobling til eksternt nett hvor spenningen er over1000 V.

I de aller fleste tilfeller blir det snakk om konsesjonsbehandling.

Følgende mulige behandlingsmåter framgår av side 14:

Oppsummering av behandlingsmodeller:

A.       Vindkraftanlegg i samsvar med LNF-formålet.

Behandling: Kommunal byggesak, Pbl §§70, 74.2, kulturminneloven, forurensningsloven samt etter kommunedelplanens grenseverdier

B.       Vindkraftverk ikke i samsvar med LNF-formålet.

Behandling: Konsesjon og behandles i kommunen som plansak/dispensasjon fra kravet til reguleringsplan og gjeldende arealbruk i kommunens arealdel.

C.       Konsesjonspliktig vindkraftverk i samsvar med LNF-formålet.

         Behandling: Konsesjonsbehandling hos NVE. Kommunen er høringspart.

Type C framgikk ikke av høringsutkastet og ingen av høringspartene hadde tilsvarende kommentar. I et nært og positivt samarbeid med fylkesmannen og NVE ble allternativet drøftet igjennom.  Som høringspart vil kommunen benytte kommunedelplanen som mal for sin uttalelse.

En tilrår at ”Kommunedelplan vindmøller for Verdal og Levanger” blir vedtatt i revidert utgave, revisjon datert14.8.07.

De rettelser som framgår av kommentarer til høringsuttalelsene er gjennomført.

<<forrige sak | vedtak | neste sak>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune