<<forrige sak | vedtak | neste sak>>

INNHERRED SAMKOMMUNE - VIDEREFØRING AV FORSØKET I PERIODEN 2008-2011 (ISK 2)

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:
Administrasjonssjefen tilrår at samkommunestyret innstiller på at kommunestyrene i Levanger og Verdal gjør slikt vedtak:

1.       Det søkes om et nytt fireårig forsøk med Innherred samkommune fra 1.1.2008. Jfr samkommunestyresak 15/07.

2.       Kommunestyrene i Levanger og Verdal kommuner gir sin tilslutning til konklusjonene i sluttrapport Innherred samkommune, Videreføring av forsøket i perioden 2008 – 2011.

3.       Kommunestyrene i Levanger og Verdal vedtar at foreliggende ”Grunnavtale for Innherred samkommune” legges til grunn for samarbeidet i ny forsøksperiode.

4.       Kommunestyrene i Levanger og Verdal vedtar ”Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner, Nord Trøndelag”.

Vedlegg:

1. Saksprotokoll Samkommunestyret 3.5.07 sak 15/07
2. Innherred samkommune. Videreføring av forsøket i perioden 2008-2011.(ISK 2) Sluttrapport fra forprosjektet 15.8.2007 PDF
3. Forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner, Nord Trøndelag PDF
4. Grunnavtale for Innherred samkommune PDF
5. Trøndelag forskning og utvikling. Evaluering Innherred samkommune rapport 2007:1 PDF
6. Uttalelse datert 22.08.07 fra Fagforbundet Verdal PDF
7. Uttalelse datert 28.08.07 fra Fagforbundet Levanger PDF (deles ut)

Saksopplysninger:

Kommunestyrene i Levanger og Verdal vedtok i møter 9. mai og 30. april 2007  at samkommuneforsøket var så vellykket at man ønsket å få forsøket videreført til ev kommuneloven måtte være endret, og at  samkommunemodellen dermed kan gjøres permanent.

Kommunenestyrene vedtok å nedsatte en egen partssammensatt prosjektgruppe for å utrede innholdet  i en ny 4 – årsperiode for samkommunen (forprosjekt).

Følgende mandat ble vedtatt for forprosjektet:

Prosjektet skal beskrive innholdet som tenkes utviklet i en ny 4 – årsperiode for Innherred samkommune som:

• Status og erfaring med forsøket (ISK 1).
• Rammebetingelser for samarbeid, vurdering av veivalg etter endt forsøksperiode
• Verdigrunnlag og mål for ISK 2
• Avdekke kjennetegn på oppgaver som er spesielt egnet for å løse i en samkommune
• Oppgaver
  • Kommunale oppgaver/tjenester
  • Regionale/fylkeskommunale oppgaver
  • Statlige oppgaver
• Organisering av samkommunen
• Utarbeidelse av endelig forslag til grunnavtale og forsøksdrift
• Utarbeide en informasjonsplan for intern og ekstern bruk.

Prosjektgruppa oppfatter i tillegg at forprosjektet skal omtale mulige tiltak og prosesser ISK 2 kan gjennomføre for å nå målsettingen om at samkommunemodellen blir en lovfestet modell for interkommunalt samarbeid.

Prosjektgruppa har i egen rapport vedlegg 2 lagt fram sin innstilling til administrasjonssjefen med følgende hovedkonklusjon:

Prosjektgruppas overordnete konklusjon er at forsøket har vært vellykket. Prosjektgruppa mener at samkommunen har lykkes i å gi bedre tjenester innenfor de fleste områder. Gruppa mener likevel at det fortsatt finnes forbedringsområder innenfor flere tjenesteområder og når det gjelder styringen av samkommunen.

Prosjektgruppa mener de viktigste fordelene med samkommunen er følgende:

·         Styrket politisk styring og kontroll av interkommunalt samarbeid. Samkommunen har samlet interkommunale oppgaver til én organisasjon under én felles politisk ledelse. Dette sikrer ryddige ansvarsforhold, oversiktlighet og åpenhet i forhold til om ulike samarbeidstiltak hadde vært organisert i ulike selskaper. Det ville svekket politisk styring og kontroll. 

·         Kompetansegevinster, herunder sterkere fagmiljøer, bedre betingelser for rekruttering og økt samordning og samhandling mellom fagmiljøer i de to kommunene

·         Økonomiske stordriftsfordeler, herunder innsparing i driftsutgifter og endret ressursbruk som har medført bedre kvalitet. 

·         Bedre samarbeidsklima, samhold, dialog og arbeidsdeling mellom kommunene, politisk, administrativt og faglig. F. eks. viser avstemninger i samkommunestyret generelt partimessige skillelinjer og ikke kommunevise skillelinjer.

·         Beslutningseffektivitet ved at samkommunen har fått Overført vedtaksmyndighet fra kommunestyrene på definerte oppgaveområder.

·         Mer samordnet regionalt utviklingsarbeid og styrket påvirkningskraft overfor omverdenen og regionalt utviklingsarbeid.

Trøndelag forskning og utvikling ,TFU, har etter oppdrag fra KRD fulgt Innherred samkommune med sin følgeforskning i hele forsøksperioden.

I evalueringsrapport datert juni 2007 konkludere TFU erfaringene med forsøket slik:

 ”Samlet sett må samkommuneforsøket betraktes som en suksess. Forholdet mellom de to relativt jevnstore nabokommunene Levanger og Verdal var tidligere preget av rivalisering og lite samarbeid. På kort tid har samkommunen bidratt til å etablere et omfattende samarbeid og oppnådd betydelige effektiviseringsgevinster i form av bedre tjenester eller besparelser innen en rekke områder.”

Videre utvikling av Innherred samkommune./Kommuneloven.

Samkommuneforsøket var et svar på at andre interkommunale samarbeidsformer hadde betydelige svakheter, ikke minst i forhold til folkevalgt styring og kontroll. Dette var også bakgrunnen for at Kommunal og regionaldepartementet i 2005 utarbeidet forslag til endringer i kommuneloven. Det ble foreslått å åpne opp for to nye legale former for interkommunalt samarbeid: Vertskommune (med og uten felles folkevalgt nemnd) og samkommune. Forslaget ble sendt på høring 1.9 2005 med høringsfrist 1.12.2005. Samkommunestyret avga sin høringsuttalelse i møte 29.9.2005 hvor følgende vedtak ble fattet:

Innherred samkommunestyre anser "Forslag til nye lovregler om interkommunalt samarbeid" som et godt bidrag til enklere interkommunale samarbeidsformer.

Samkommunestyret vil likevel bemerke at lovforslagets § 91, 3. avsnitt, "En kommune eller fylkeskommune kan ikke delta i mere enn én samkommune"  i en del sammenhenger, bl.a. ved større regionale samarbeidsløsninger, kan være uheldig og begrensende.

I lovforslaget var samkommunemodellen beskrevet slik:

o        Samkommunemodellen er utarbeidet med sikte på de mer omfattende interkommunale samarbeidsordninger om tradisjonell forvaltningsmyndighet og offentlig myndighetsutøvelse

o        Kommuner og fylkeskommuner kan ikke delta i en samkommune sammen med staten eller private

o        En kommune eller fylkeskommune kan bare delta i én samkommune

o        Beslutning om deltakelse i en samkommune krever tilslutning fra minst to tredeler av kommunestyrets/fylkestingets medlemmer

o        En samkommune er en egen juridisk person

o        En samkommune finansieres indirekte av deltakerkommunene

o        Det bør gjelde visse minstekrav til hva som skal reguleres i en samarbeidsavtale for en samkommune

o        Det øverste beslutningsorganet i samkommunen er samkommunestyret. Dette organet kan opprette underliggende organer på samme måte som et kommunestyre

o        Hver enkelt deltakerkommune skal være representert i samkommunestyret med minst tre representanter. Bare medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget er valgbare som kommunens representanter til samkommunestyret. Samkommunestyret skal velges på nytt etter hvert kommunestyre/fylkestingsvalg

o        Samkommunen skal ha en administrativ leder.

Det kom inn 150 uttalelser til høringsutkastet. Departementets oppsummering av høringsuttalelsene i Ot.prp. nr. 95 (2005-2006) er slik:

Haldninga til samkommunemodellen er meir reservert. Fleire instansar er skeptiske til denne – også KS, som ønskjer meir forsøksverksemd før eventuell lovregulering. Skepsisen har mellom anna bakgrunn i at modellen blir oppfatta som omstendeleg og byråkratisk og kan innebere etablering av eit fjerde forvaltningsnivå. Fleire gir også uttrykk for at modellen kan gi redusert folkevald innverknad. Somme meiner at spørsmålet om lovregulering av ein slik modell bør sjåast i samanheng med diskusjonen om regionnivået. Enkelte gir også uttrykk for at ein slik samarbeidsmodell neppe vil vere kostnadseffektiv. Nokre få går eksplisitt imot at det skal vere tilbod om ein slik modell, men for dei fleste som har uttalt seg om denne modellen, er det uklart om skepsisen går på at ein slik modell ikkje bør tilbydast, eller om han ikkje blir vurdert som aktuell å ta i bruk.

Regjeringa valgte å foreslå de 2 variantene av vertskommune, og gikk ikke videre med samkommune i denne omgang. I innstilling O. nr 21 (2006-2007) grunngis dette slik:

Departementet har etter ei samla vurdering komme til at det er grunn til å få meir erfaring med interkommunalt samarbeid gjennom ein samkommunemodell før ei slik samarbeidsform eventuelt blir lovfest. Slik departementet ser det, vil den føreslåtte vertskommunemodellen i stor utstrekning dekkje behovet for samarbeid om forvaltningsoppgåver og myndigheitsutøving.

I kommunalkomiteen fremmet flertallet følgende merknad:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med departementet i at samkommunemodellen ikke lovfestes nå. Flertallet mener, i likhet med departementet, at det er behov for mer erfaring med modellen. Flertallet er derfor positivt til at nåværende forsøk forlenges og at flere kommuner kan få anledning til å prøve ut modellen.

Den interne prosessen                                                 

Samkommunestyrets vedtak i sak 32/06 den 13.06.2006 var som følger:

1. Samkommunestyret konstaterer at samkommuneforsøket i all hovedsak har vært vellykket så langt, og at det er oppnådd store gevinster for innbyggerne i de to kommunene
2. Som følge av etableringen av NAV-kontoret føres oppgavene som har ligget til helse og rehabilitering tilbake til morkommunene fra 1.10.2006
3. Enheten barn- og familie føres i sin helhet tilbake til morkommunen fra 01.10.2006. Det legges fortsatt vekt på å utvikle gode samarbeidsmodeller mellom kommunene.
4. På bakgrunn i at regjeringen gjennom kommuneproposisjonen for 2007 ikke foreslår å åpne for samkommunemodellen som en varig organisasjonsform, anses det lite aktuelt å legge nye oppgaver til samkommunen nå.
5. Samkommunestyret vil i løpet av 2006 ta standpunkt til hvordan en foreslår at samarbeidet mellom de to kommunene skal videreføres etter 2007.
6. Politiske og administrativ ledelse må i forbindelse med vurderingen av samkommunens fremtid arbeide opp mot kommunaldepartementet for å tilpasse organisasjonen etter de samarbeidsordninger som er mulig på permanent basis, slik at intensjonen med samkommunen kan videreføres etter forsøksperioden.

Den interne prosessen i henhold til punkt 5 startet med et arbeidsseminar bestående av enhetsledere, rådmenn og hovedtillitsvalgte i Sandvika 24.-25. oktober 2006 og arbeidsmøte med samkommununestyret i Vuku 30. november og Levanger 1. februar2007. Det ble videre arbeidet med spørsmålet på kommunenes felles dialogseminar i Åre 13, mars 2007.

Foreliggende sluttrapport fra nedsatt arbeidsgruppe datert 15.8.2007  er en foreløpig avslutning på en brei prosess blant politikere, ansatte og ledelse i Verdal og Levanger kommune.

Vurdering:

Det synes å være bred enighet om at samkommuneforsøket er så vellykket at man må søke å få det videreført til ev kommuneloven måtte være endret slik at en samkommunemodell kan gjøres permanent. Som det fremgår av både evalueringsarapporten fra TFU og prosjektgruppas arbeid, er mange ønskede utviklingstiltak satt på vent med bakgrunn i samkommuneprosjektets tidsavgrensede  varighet.

Administrasjonssjefen foreslår følgende mål og mandat for prosjektarbeide i Innherred samkommune:

Gjennom et nytt forsøksprosjekt i 4 nye år skal Innherred samkommune bidra til at det etablerte kommunesamarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner  videreutvikles innenfor rammen av at de to kommunene skal bestå som selvstendige kommuner.

Innherred samkommune videre skal bidra til:

·         bedre tjenester innenfor stramme økonomiske rammer

·         effektiv offentlig ressursbruk

·         utvikling av lokaldemokratiet gjennom helhetlig politisk styring i et interkommunalt samarbeid

·         regional- og nasjonal utviklingskraft

·         sterke fagmiljø

·         økt beredskap til å møte nye utfordringer..

·         et positivt og utviklingsorientert bilde av regionen – omdømmebygging.

·         samarbeid på fagområder/tjenesteområder som fortsatt skal ligge i morkommunene.

·         at samkommune blir en lovfestet modell for interkommunalt samarbeid

En videreutvikling av samkommunen, skal styrke det kommunale tjenestetilbudet til innbyggerne i Innherred, sikre politisk styring av interkommunal oppgaveløsning og bidra til åpne og inkluderende beslutningsprosesser overfor innbyggerne, medarbeiderne, næringsliv og media. En videreutvikling av samkommunen er kommunenes redskap for å videreutvikle kvaliteten og effektiviteten i oppgaveløsningen som best kan skje i et kommuneoverskridende perspektiv. Tjenester som krever nærhet til innbyggerne i det daglige skal ikke sentraliseres som følge av samkommunen. Det vesentligste av de innbyggerrettede kommunale tjenester skal fortsatt ivaretas av morkommunene. 

Samkommunen skal være en drivkraft i utviklingsarbeid i Innherred og i Midt-Norge gjennom dialog og partnerskap med nabokommuner, fylkeskommunen og statlige aktører. 

Samkommunen skal styrke de to selvstendige kommunene samlet og sikre framtidig beredskap for å kunne ivareta oppgaver som i dag enten er kommunale, fylkeskommunale eller statlige.

Det er et mål for samkommunen å synliggjøre de gevinster modellen har overfor andre kommuner i landet og nasjonale myndigheter.

I neste fireårsperiode er det et klart mål å bidra til endringer i kommuneloven slik at samkommunemodellen etableres som en permanent samarbeidsmodell.

Med utgangspunkt i de vedtak kommunestyrene så langt har fattet, legges det til grunn at de nåværende oppgaver som er tillagt samkommunen videreføres. Det videre forsøket vil gi ytterligere erfaringer med samkommunen som modell og samkommunal oppgaveløsning innenfor områder som er lagt til samkommunen.

På nåværende tidspunkt med den tidsavgrensning som ligger i prosjektet, er det ikke aktuelt å gå videre i forsøket med omfattende overføringer av lovfestede oppgaver.

Evalueringa viser at samkommunestyret fungerer godt som et politisk verksted, og det synes ikke å være noen grunn til å endre dagens representasjonsprinsipp.

Videre er det heller ingen grunn til å endre praksis med at rådmennene alternerer om å være administrasjonssjef for samkommunen. Administrasjonssjefen erkjenner likevel at det er behov for å styrke de administrative lederressursene øremerket  samkommunen.

Innherred samkommune skal fortsatt ikke ha egne ansatte så lenge dette er et forsøk.

Selv om vi har en felles organisasjonsenhet gjenstår det fortsatt en jobb å harmonisere arbeidsgiverpolitikken i de to morkommunene  med samkommunen.

Verdal og Levanger kommuner er med i det nasjonale kvalitetskommuneprosjktet, og ønsker gjennom dette å prøve ut en modell med felles administrasjonsutvalg i samkommunen. Dette vil kreve unntak fra kommunelovens § 25.

Departementet og senere også Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, har tidligere uttrykt behov for erfaringer fra flere forsøk  med samkommunemodellen  før departementet eventuelt ville gjøre en fornyet vurdering av om en slik modell burde lovfestes.

Administrasjonssjefen mener at departementets og høringsuttalelsenes innvendinger mot modellen for en stor del tilbakevist gjennom det forsøket vi nå har hatt i 4 år.

Innherred samkommune erkjenner at kommunene har et viktig ansvar for å bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for en ev. varig endring i de juridiske rammebetingelsene til favør av samkommunen.

Målet er å få lovfestet samkommunen som en  interkommunal samarbeidsmodell i kommuneloven.

<<forrige sak | vedtak | neste sak>> | ^