Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune  

12.09.2012

Samkommunestyret 30.03.06

sakliste PDF
møteprotokoll PDF

<< | møteplan | >>

Kommunestyresalen, Verdal Rådhus, kl. 10:00 - 13:45

Sakliste: som PDF  |  møteprotokoll som PDF

Saksnr

Innhold

 

PS 12/06

Godkjenning av møteprotokoll

16.02.06

PS 13/06

Referater

 

4/06

Barneverntjenesten - Rettelse av tilbakemelding ang. kvartalsrapportering 2005

dokument
PDF

5/06

Tilbakemelding på barneverntjenestens kvartalsrapportering 4 kvartal 2005

dokument
PDF

PS 14/06

Etablering av Innherred Næringsselskap AS - Forretningsplan

utredning

PS 15/06

Midtveisevaluering av samkommunen

utredning

PS 16/06

Oversendelsesforslag fra Verdal kommunestyre - Den framtidige kraftbalansen i Midt-Norge

utredning

PS 17/06

Retningslinjer for motorferdsel i utmark, Inherred samkommune

utredning

PS 18/06

Ny forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 - høring

utredning

PS 19/06

Pia Linn Waade: fradelingssøknad 272/6 - klagebehandling jordloven

utredning

PS 20/06

Berit M. Spillum - Deling av eiendommen Halsan østre - 312/1 - klagebehandling

utredning

PS 21/06

Bjørn Lundsvoll - Vindmølle - 1721/136/5. Klage

utredning

PS 22/06

Psykiatriplan 2006- ny behandling

utredning
PS 23/06 Havneplan for Indre Trondheimsfjord 2006 - 2011, uttalelse utredning

Oppmøte:
Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 17 av 18

Representant Status

Møter

Merknad
Thraning Odd Levanger Dna,H,Krf,V ordfører x  
Iversen Bjørn Verdal Dna,Sp varaordfører x  
Fredriksen Brit Verdal Dna,Sp medlem x  
Grevskott Eli Levanger Dna,H,Krf,V medlem x  
Hallem Tomas Iver Verdal Dna,Sp medlem x  
Heieraas Hans Levanger Sp,Sv medlem x  
Hildrum Kristin Johanne Verdal Dna,Sp medlem x  
Holm Trude Verdal Dna,Sp medlem x  
Hynne Hilde Haugan Levanger Sp,Sv medlem x  
Johansson Lennart Verdal Sv medlem - forfall
Meinhardt Birger Levanger FrP medlem x  
Nesgård Gunhild Øwrum Levanger Dna,H,Krf,V medlem x  
Norum Kåre Verdal FrP,H,KrF medlem x  
Norberg Olav Levanger Dna,H,Krf,V medlem - forfall
Ronglan Gudny Levanger Dna,H,Krf,V medlem x  
Svensson Svein Verdal Dna,Sp medlem x  
Trøite Jostein Levanger Sp,Sv medlem x  
Weisæth Odd Helge Verdal Frp,H,Krf medlem x  
Haraldsen Anniken Kjær Levanger Dna,H,Krf,V varamedlem 4 x (Norberg)

Fra administrasjonen møtte:

Navn

Stilling

Rudolf Holmvik

Administrasjonssjef

Ola Stene (før lunch)

Rådmann, Levanger

Alf Birger Haugnes (etter lunch)

Ass. rådmann, Levanger

Inger Storstad

Førstesekretær

Merknad:

Permisjoner ble innvilget som følger f.o.m. sak 18/06:

(Lunchpause mellom kl 1200 og 1245.)

Det ble gitt følgende orienteringer:

 

 

 

PS 12/06 Godkjenning av møteprotokoll

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

Merknad:

Ordfører og varaordfører mangler i oversikten over møtedeltakere.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

Møteprotokoll fra samkommunestyrets møte 16.02.06 godkjennes. | ^

 

 

 

PS 13/06 Referater

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

Referatene tas til orientering.

Barneverntjenesten - Rettelse av tilbakemelding ang. kvartalsrapportering 2005

Tilbakemelding på barneverntjenestens kvartalsrapportering 4 kvartal 2005 | ^

 

 

PS 14/06 Etablering av Innherred Næringsselskap AS - Forretningsplan

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

1.      Forslag til Forretningsplan for Innherred Næringsselskap tas til etterretning.

2.      Samkommunestyret har følgende anbefaling:

a)     Innherred Næringsselskap AS etableres med hovedformål utvikling og forvaltning av eiendommer og arealer samt næringsutvikling.

b)     Verdal kommune og Levanger Næringsselskap AS bidrar med en aksjekapital på kr. 500.000,- hver.

c)     Det bør vurderes å ha samme styre som for Innherred Vekst AS, men at det utnevnes et eget arbeidsutvalg blant styrets medlemmer.

d)     De administrative tjenestene bør kjøpes fra Innherred Vekst AS. Innherred Vekst AS bør knytte til seg kompetanse innenfor eiendoms- og arealutvikling for å kunne ivareta Innherred Næringsselskap AS sitt behov for kompetanse.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

AP v/Bjørn Iversen fremmet følgende utsettelsesforslag:

”Samkommunestyret ser positivt på det næringsmessige samarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner.

For å sikre sterkere politisk forankring i det politisk miljø utsettes ISK-sak 14/06 ”Etablering av Innherred Næringsselskap AS – Forretningsplan” til ISK-møtet i juni –06.

Den politisk behandlingen vil da falle sammen med ”midtvegsevalueringen” av Samkommunens oppgaveportefølge.”

Avstemning:

Utsettelsesforslaget fra AP ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

”Samkommunestyret ser positivt på det næringsmessige samarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner.

For å sikre sterkere politisk forankring i det politisk miljø utsettes ISK-sak 14/06 ”Etablering av Innherred Næringsselskap AS – Forretningsplan” til ISK-møtet i juni –06.

Den politisk behandlingen vil da falle sammen med ”midtvegsevalueringen” av Samkommunens oppgaveportefølge.” | ^

 

 

 

 

PS 15/06 Midtveisevaluering av samkommunen

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

1.      Basert på pågående midtveis-evaluering og gjennomføring av NAV-reformen vil samkommunestyret 8. juni ta stilling til justering av oppgaveporteføljen i samkommunen.

2.      Dersom det viser seg at en kommer fram til at noen oppgaver bør gå ut, kan det være aktuelt å legge nye oppgaver til samkommunen i forsøksperioden, jfr bl.a vedtaket fra Verdal kommunestyre 13.03.06 ang brann og beredskap.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

1.      Basert på pågående midtveis-evaluering og gjennomføring av NAV-reformen vil samkommunestyret 8. juni ta stilling til justering av oppgaveporteføljen i samkommunen.

2.      Dersom det viser seg at en kommer fram til at noen oppgaver bør gå ut, kan det være aktuelt å legge nye oppgaver til samkommunen i forsøksperioden, jfr bl.a vedtaket fra Verdal kommunestyre 13.03.06 ang brann og beredskap. | ^

 

 

 

PS 16/06 Oversendelsesforslag fra Verdal kommunestyre - Den framtidige kraftbalansen i Midt-Norge

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

APs samkommunestyregruppe fremmet følgende forslag til uttalelse:

”Kraftkrisen i Midt-Norge.

I Midt-Norge er kraftsituasjonen i ferd med å bli svært kritisk. Landsdelen er på full fart inn i en energikrise.I følge Statnett vil Møre og Romsdal, Sør-og Nord-Trøndelag i 2010 ha et samlet kraftunderskudd på 8,5 TWh. Dette tilsvarer mer enn den samlede kraftproduksjonen til NTE,TEV og Trønderenergi. I tørrår vil situasjonen være betydelig verre. Dette kommer ikke som en overraskelse. Gjennom den siste 20-årsperioden er det knapt utbygd ny kraft. Gjennom store industriprosjekt som Hydro Aluminium på Sunndalsøra og Ormen Lange på Aukra vil kraftforbruket øke sterkt. En framtid med et slikt kraftunderskudd er fullstendig uholdbar! Samkommunestyret kan ikke akseptere en situasjon der industrien risikerer å bli pålagt driftsstans på grunn av kraftmangel i energistormakten Norge. En situasjon med høyere kraftpriser i Midt-Norge enn ellers i landet vil være like utenkelig!

Gasskraft er det eneste alternativ som vil monne i denne situasjonen. Ingen annen kraftkilde vil kunne bidra med de energimengder det er behov for. Kraftvarmeverket på Norske Skog Skogn må derfor bygges snarest råd. Det er kun dette prosjektet som har de nødvendige konsesjoner pr. i dag. Samkommunestyret tar det som en selvfølge at regjeringen forlenger disse. Det er dermed slik at det kun er kraftvarmeverket på Skogn som har mulighet til å stå ferdig tidsnok til å kunne bidra til å redusere den kommende kraftkrisen.

Ved å legge pilotanlegg for gassrensing til Skogn styrker man samtidig midt-norske forskningsmiljøer på et meget framtidsrettet område. Realistiske forskningsprosjekter er kun mulig gjennom pilotforsøk.

Samkommunestyret oppfordrer regjeringen ved energiministeren til å ta en sterkere eierrolle i Statoil. Selv om det er slik at gassprisen vanskelig kan fastsettes under de markedsmessige betingelser som gjelder konstaterer vi at det faktisk er vedtatt utbygging på Kårstø, basert på en gasspris som gir prosjektet god lønnsomhet.

Samkommunestyret oppfordrer på det sterkeste Statoil til å ta et sterkere samfunnsansvar i denne situasjonen. Det er likeledes all mulig grunn til å sende samme oppfordring til Industrikraft Midt-Norges øvrige eiere.

Innenlands bruk av naturgass til energi- og industri-formål krever et rørnett. Samkommunestyret ser dette som infrastrukturtiltak på linje med el-nett, veier og jernbane. Her må det offentlige ta et hovedansvar. Vi har tillit til at vår regjering er av samme holdning.

Det er nødvendig å bygge ut flere energikilder samtidig. Ikke minst gjelder dette grønn,fornybar energi.I vårt fylke gjelder dette ulike typer bioenergi og vindkraft. Eksempler på denne type energiproduksjon er det planlagte ECOPRO - anlegget i Verdal for behandling av matavfall og slam fra 41 kommuner i Midt-og Nord-Norge samt NTEs ulike vindmølleprosjekter på Namdalskysten. Med dagens kraftpriser er det ikke lønnsomt å bygge slike anlegg uten økonomisk støtte. Det er derfor med beklagelse Samkommunestyret konstaterer at man i denne omgang ikke lyktes med et svensk-norsk samarbeid på dette området. Samkommunestyret krever at det snarest må bli etablert tilsvarende virkemidler slik at virksomheter innen fornybar energi kan få tilsvarende rammebetingelser som i våre naboland. Dette arbeidet haster!”

SV v/Jostein Trøite fremmet følgende forslag til vedtak:

”Saken har en allmennpolitisk karakter, og hører derfor ikke med i det som komunestyrene har delegert til samkommunestyret.  Samkommunestyret tar Verdal kommunestyre sitt vedtak til orientering.”

Avstemning:

Det ble først stemt over SV sitt forslag.

Ved votering falt forslaget med 15 mot 2 stemmer.

Det ble så votert over AP sitt forslag til uttalelse.

Ved votering ble forslaget fra APs samkommunestyregruppe vedtatt med 15 mot 2 stemmer.

VEDTAK:

Kraftkrisen i Midt-Norge.

I Midt-Norge er kraftsituasjonen i ferd med å bli svært kritisk. Landsdelen er på full fart inn i en energikrise.I følge Statnett vil Møre og Romsdal, Sør-og Nord-Trøndelag i 2010 ha et samlet kraftunderskudd på 8,5 TWh. Dette tilsvarer mer enn den samlede kraftproduksjonen til NTE,TEV og Trønderenergi. I tørrår vil situasjonen være betydelig verre. Dette kommer ikke som en overraskelse. Gjennom den siste 20-årsperioden er det knapt utbygd ny kraft. Gjennom store industriprosjekt som Hydro Aluminium på Sunndalsøra og Ormen Lange på Aukra vil kraftforbruket øke sterkt. En framtid med et slikt kraftunderskudd er fullstendig uholdbar! Samkommunestyret kan ikke akseptere en situasjon der industrien risikerer å bli pålagt driftsstans på grunn av kraftmangel i energistormakten Norge. En situasjon med høyere kraftpriser i Midt-Norge enn ellers i landet vil være like utenkelig!

Gasskraft er det eneste alternativ som vil monne i denne situasjonen. Ingen annen kraftkilde vil kunne bidra med de energimengder det er behov for. Kraftvarmeverket på Norske Skog Skogn må derfor bygges snarest råd. Det er kun dette prosjektet som har de nødvendige konsesjoner pr. i dag. Samkommunestyret tar det som en selvfølge at regjeringen forlenger disse. Det er dermed slik at det kun er kraftvarmeverket på Skogn som har mulighet til å stå ferdig tidsnok til å kunne bidra til å redusere den kommende kraftkrisen.

Ved å legge pilotanlegg for gassrensing til Skogn styrker man samtidig midt-norske forskningsmiljøer på et meget framtidsrettet område. Realistiske forskningsprosjekter er kun mulig gjennom pilotforsøk.

Samkommunestyret oppfordrer regjeringen ved energiministeren til å ta en sterkere eierrolle i Statoil. Selv om det er slik at gassprisen vanskelig kan fastsettes under de markedsmessige betingelser som gjelder konstaterer vi at det faktisk er vedtatt utbygging på Kårstø, basert på en gasspris som gir prosjektet god lønnsomhet.

Samkommunestyret oppfordrer på det sterkeste Statoil til å ta et sterkere samfunnsansvar i denne situasjonen. Det er likeledes all mulig grunn til å sende samme oppfordring til Industrikraft Midt-Norges øvrige eiere.

Innenlands bruk av naturgass til energi- og industri-formål krever et rørnett. Samkommunestyret ser dette som infrastrukturtiltak på linje med el-nett, veier og jernbane. Her må det offentlige ta et hovedansvar. Vi har tillit til at vår regjering er av samme holdning.

Det er nødvendig å bygge ut flere energikilder samtidig. Ikke minst gjelder dette grønn,fornybar energi.I vårt fylke gjelder dette ulike typer bioenergi og vindkraft. Eksempler på denne type energiproduksjon er det planlagte ECOPRO - anlegget i Verdal for behandling av matavfall og slam fra 41 kommuner i Midt-og Nord-Norge samt NTEs ulike vindmølleprosjekter på Namdalskysten. Med dagens kraftpriser er det ikke lønnsomt å bygge slike anlegg uten økonomisk støtte. Det er derfor med beklagelse Samkommunestyret konstaterer at man i denne omgang ikke lyktes med et svensk-norsk samarbeid på dette området. Samkommunestyret krever at det snarest må bli etablert tilsvarende virkemidler slik at virksomheter innen fornybar energi kan få tilsvarende rammebetingelser som i våre naboland. Dette arbeidet haster! | ^

 

 

 

PS 17/06 RETNINGSLINJER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK, INNHERRED SAMKOMMUNE

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Innherred Samkommune vedtas.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

H v/Kåre Norum fremmet følgende utsettelsesforslag:

”Saken utsettes og sendes tilbake til Utmarksnemnda for ny behandling.”

Utsettelsesforslaget ble forkastet med 9 mot 8 stemmer.

Forslag fra H v/Kåre Norum:

Side 5, §5c

Det kan gis tillatelse til transport mellom veg og hytte når hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet veg.  Hytte og kjørerute skal inntegnes på kart og vedlegges søknaden.  Dispensasjonen kan gis for inntil 4 år med inntil 5 turer hver sesong (private hytter).  Personer som leier hytte og benytter egen snøscooter til transport av bagasje/utstyr, må dokumentere leieforholdet i søknaden.

Side 5, §5e

Bestemmelsen skal benyttes i forbindelse med transport av ved hogd på annens eiendom.  Transportrute skal være kortest mulig strekning fra vedteig til vei.  Vedteig og transportrute skal inntegnes på kart og vedlegges søknaden.  Hogstbevis eller påtegning fra grunneier må følge søknaden.  Slike dispensasjoner gis ikke for påskeuka.

Side 6, §6

Snøscooter

Bestemmelsen skal bare brukes ved særlige behov for transport, kjøringen skal ikke være rekreasjonskjøring.  Eksempel på bruk av snøscooter kan være:

  • Handicaparrangement gjennomført av lag og foreninger.
  • Oppkjøring av skiløyper ut over §3e.
  • Beredskapskjøring for Røde Kors.
  • Kjøring av trase for hundeløp når det gjennomføres av lag og foreninger.
  • Kjøring i forbindelse med drift av åpenhytter i fjellet.  Tillatelsen kan gis for inntil 4 år med inntil 2 turer hvert år.  Det forutsettes at det er allment kjent at hytta er åpen. Ved større behov (større vedlikehold/utbedringer o.lign.) kan det gis flere turer vurdert etter behov.

Barmarkskjøring
Bestemmelsen skal bare brukes ved særlige behov for transport.  Eksempler er:

·         Transport i samsvar med godkjent byggeløyve.  Tillatelse gis etter behov for et begrenset tidsrom/turer.  Transport i forbindelse med normalt vedlikehold bør fortrinnsvis gjennomføres vintertid med snøscooter.

·         Transport for rullestolbrukere mellom veg og egen hytte, når transporten kan skje etter egnet trase.  Tillatelsen kan gis for flere år, antall turer vurderes etter behov og kjøreforhold.  Avstand mellom veg og hytte skal ikke overstige 1 km.  Kjøretøy som kan benyttes er 4- eller 6 hjuls motorsykkel, eventuelt kjøretøy som kan sannsynliggjøres vil gi mindre kjøreskader.

·         I unntakstilfeller kan tillatelse gis for nødvendig tungtransport til fjerntliggende hytter hvor ulempene synes små.  Maksimum 2 turer årlig.

·         Nødvendig transport for AS Værdalsbruket i forbindelse med utleie av eksklusiv jakt/hytteutleie.  Dette gjelder hyttene Fiskløsningen, Kråksjøen, Billingen og Nøktjernstua.

Side 7, §6

Bestemmelsen benyttes i forbindelse med søknad om bruk av helikopter.  Eksempler på tillatelser:

·         Tillatelsen kan gis for transport av byggematerialer i henhold til godkjent byggeløyve i perioden 15 juni – 1 november.

·         Rullestolbrukere kan gis inntil to landingstillatelser pr år ved egen hytte (som egen hytte regnes også hytte eid av foreldre eller egne barn). Tillatelsen kan gis i tidsrommet 15 juni – 1 november.  I særlig viktige viltområder og verneområder kan tidsperioden innskrenkes.

·         I unntakstilfeller kan også eier av fjerntliggende hytter gis inntil to landingstillatelser pr år.

·         AS Værdalsbruket innviles et begrenset antall turer til hver av følgende hytter i forbindelse med eksklusiv utleie; Lakavassbua, Bjarnetjern og Grønningen.  Tillatelsen til de to førstnevnte gjelder to turer årlig (jfr. Forvaltningsplan for nasjonalparken).

·         I tilfeller hvor det er innvilget transport med barmarkskjøretøy, kan det etter ny søknad tillates brukt helikopter istedenfor.”

Avstemning:

Det ble først votert punktvis over forslaget fra H v/Kåre Norum med følgende resultat:

5 c: Forkastet med 9 mot 8 stemmer.

5 e: Vedtatt med 9 mot 8 stemmer.

6:   Vedtatt med 9 mot 8 stemmer.

Det ble så votert over innstillinga med endringer vedtatt i møtet.

Enstemmig vedtatt.

Jostein Trøite, Hilde Haugan Hynne og Anniken Kjær Haraldsen ble innvilget permisjon.

Tilstede 14 representanter.

VEDTAK:

Kommunale retningslinjer for behandling av motorferdselsaker i Innherred Samkommune med endringer vedtatt.  | ^

 

 

 

PS 18/06 Ny forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 - høring

Administrasjonssjefens forslag til uttalelse:

Samkommunestyret i Innherred samkommune (ISK) har følgende uttalelse til planen (med referanser til sidenr).

Bestandsovervåkning (s.8 og 25)

Rovviltnemndas myndighet iht planen trer i kraft når målet om ynglinger for de ulike arter er oppnådd i regionen. Rovviltnemnda må derfor stille krav til at registreringene blir best mulig. Fra planen heter det om bestandsregistrering av jerv at ”Det blir lagt ned et betydelig arbeid i å søke etter ynglinger i tidligere ikke benyttede områder”. SNO egen logg over slik registrering i 2005 viser at det i Steinkjer og Verdal knapt er foretatt slik registrering. Bare sau/lammetap (konstatert/antatt) til jerv i de to kommunene overstiger 500 dyr i 2005. Registrering av jervynglinger må derfor forbedres, og det vil være naturlig at SNO’s prioriteringer på dette området skjer i en formalisert avklaring med berørte parter som rovviltnemnda, Fylkesmannen, kommunene og næringene (sau/rein).

DNA-analyser for bjørn , jerv og ulv vil være et viktig verktøy , og det er helt sentralt at denne og annen rovdyrkartlegging sikres tilstrekkelige ressurser.

Differensiert forvaltning – generelt

Planen baserer seg på en et byrdefordelingsprinsipp der få/ingen kommuner i regionen skal ha høyest nivå av både jerv, gaupe og bjørn. Dette er i utgangspunktet et prisverdig prinsipp. I forhold til dagens utbredelse av rovdyr vil likevel de foreslåtte nivå være lite styrende på kort sikt. Slik sett vil planen på de nærmeste år ikke reflektere opplevd rovdyrbelastning.

Differensielt forvaltning – bjørn (s.20)

Alternativ 1.

Når det gjelder sonen for bjørn så vil den være svært avhengig av den store og voksende svenske bjørnestammen som påvirker alle grensekommuner i region 6. Dette gjenspeiles i liten grad i forslaget til rovviltnemndas flertall (4 ynglinger i Indre Namdal t.o.m. deler av Verdal). På svensk side er det en velkjent binnefront som grenser mot Lierne, mens det er en annen front i Harjedalen, som vil påvirke sydlige grensekommuner i region 6. Dette omtales på s 10 ”De to viktigste kjerneområdene for reproduserende binner i Sverige ligger i umiddelbar nærhet/direkte i kontakt med regionen. Et i sør og et i nord. ”

Den sørlige fronten har medvirket til betydelig bjørneaktivitet i kommuner som Meråker, Tydal, Selbu, Holtålen og Røros de siste 7-8 årene. Avgrensningen av sonen på 4 ynglinger framstår derfor som lite realistisk da norske myndigheter ikke har innflytelse over svensk bjørnestamme.

Mindretallets forslag som inkluderer en rekke kommuner lenger vest i Sør-Trøndelag bærer mer preg av å være en politisk markering framfor en løsning med bestandsmessig logikk.

ISK vil derfor foreslå et kompromiss der sonen for 4 ynglinger er flertallets forslag supplert av følgende kommuner : Verdal (resten av kommunen), Meråker, Selbu og Tydal.

Ved en slik løsning oppnås logisk sammenfall de svenske binnefrontene, og en bedre genetisk kontakt med øvrig norsk bestand av betydning i Femundsmarka/Hedmark. Et slik sone vil fordele byrdene over et større område enn flertallets forslag, og det trolig ta kortere tid å oppnå/registrere 4 ynglinger. Det vil innebære færre år med bestandsoppbygging i deler av Verdal og øvrige kommuner omfattet av flertallets forslag.

For ISK/Verdal inkluderer flertallets forslag allerede viktige beitelag i Skjækerdalen der det går ca 3000 sau på beite. Forvaltningsmessig oppleves det ugunstig at en kommune deles. Tilskudd til forebyggende tiltak vil bli prioritert til områder med mål om ynglinger – i forhold til dette vil en delt forvaltningssone kunne oppleves uryddig og urettferdig av næringsutøverne. Også i randsonen (resterende del av kommunen) til yngleområdene må det på sikt forventes høy bjørnaktivitet. Terskelen for skadefelling vil der være lavere, men gitt dagens fellingsprosenter (<5 %) i jakt i medhold av skadefellingstillatelser så vil dette ha liten praktisk betydning.

En vil derfor være bedre tjent med en bjørnesone i region 6 som legger til rette for at 4 ynglinger raskere kan nås – hvilket innebærer at andre jaktformer (lisensfelling etc) kan iverksettes tidligere i området.

Alternativ 2

ISK støtter rovviltnemdas flertall. Det foreslåtte areal vurderes som stort nok til å inneholde 4 ynglende binner.  Fordelen med denne modellen er først og fremst at konflikten konsentreres i større grad – i hvert fall i teorien. Sauehold i bjørnetette områder vil kreve særskilte tilpasninger, det vurderes som bedre å konsentrere dette til få områder framfor en større region. Kommunene sør for det foreslåtte bjørneområdet er store saukommuner og en økt mengde bjørn i dette området vil medføre store konsekvenser for saueholdet. Saueholdet i Lierne er f.eks bare 15 % av det tilsvarende i Innherred samkommune. Dersom man må ty til mer drastiske tiltak som f.eks beitenekt (Mattilsynet) så kan erstatninger og dramatiske omlegginger utføres med mindre samfunnsøkonomiske kostnader i en mindre geografisk sone

Differensiert forvaltning – gaupe (s. 21)

ISK slutter seg til flertallets forslag for soneinndeling.

Om Nord Trøndelag for øvrig (ISK inkl.) heter det bl.a. :”En må forvente at gaupebestanden i de søndre delene av Nord-Trøndelag må holdes på et relativt høyt nivå inntil man har lyktes i øke gaupebestanden i Sør Trøndelag. ”  En vil anmode nemnda om en konkretisering av hva man definerer med ”et relativt høyt nivå”. Situasjonen i dag er at denne sonen i Nord-Trøndelag har dokumentert en betydelig gaupebestand. Samme område har betydelig innslag av bjørn og høyeste tetthet av jerv. Slike planmål må derfor harmoniseres i kvoteuttak i forhold til den til enhver tid opplevde totale rovdyrbelastning i området.

Det er for tiden en stor gaupestamme i sørlig del av Nord-Trøndelag. Tidligere erfaring viser at gaupa spiser seg ut av matgrunnlaget og at gaupestammen kollapser. En spredning til Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal må skje over tid, der stammen i sørlig del av Nord-Trøndelag holdes på et normalt nivå med samme tetthet som ellers i Nord-Trøndelag

En vil videre peke på at dette må forutsette at tildeling av kvote i Sør-Trøndelag praktiseres strengt. I 2005 ble det tildelt en gaupe i lisensjakt for Oppdal. Slik tildeling bør ikke skje framover dersom planen skal oppnå målsettingene innen rimelig tid.

Differensiert forvaltning – jerv (s. 23)

ISK slutter seg til flertallets forslag hva angår alle de 3 aktuelle fylker. Det oppleves som en styrke at flertallet bidrar til en mer finmasket målsetting for Nord-Trøndelag i det en setter mål om 2 ynglinger på hver side av grensen mellom Luru og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. I den sørlige delen var det i 2005 fem ynglinger. Planen legger derfor til rette for redusert belastning i vårt område, noe som er nødvendig sett i lys av det relativt dramatiske skadebildet i 2005.

Mindretallets forslag har den klare svakhet at det ikke er vesentlig mer konkret enn stortingets vedtak om fordeling av ynglinger til region 6. Dette betyr lite forutsigbarhet, og en plan som blir et dårlig styringsverktøy når det gjelder f.eks uttak av skadedyr, geografisk fordeling av lisensjakt og andre tiltak.

Ordinær jakt og fangst av rovdyr (s.25)

Planen fortjener ros for konstruktive tanker og forslag omkring differensiering av kvoter (gaupe), og mer målrettede metoder for uttak av jerv. Alt er riktignok ikke opp til nemnda å bestemme. Det er derfor viktig at andre myndigheter er lydhøre.

Grunnleggende for planen er ynglinger som mål, men kvoter (antall dyr) som et redskap. En yngling representerer et visst antall i bestanden avhengig av art. For bedre forståelse av planen anbefaler vi at det informeres om antatte sammenhenger mellom antall ynglinger og bestandstall. I den grad det også kan anskueliggjøres sammenhenger mellom ynglinger og fellingskvoter vil det vært en ytterligere forbedring.

Skadefelling (s.26)

Fellingstillatelser for skadebjørn har erfaringsmessig vist seg å gi svært lite uttelling. Det er både økonomiske, kompetansemessige og juridiske svakheter med dagens praksis. For tilstrekkelig effektivitet og presisjon i uttak av skadejerv vil bruk av snøscooter være viktig. Planen gir uttrykk for god forståelse av problematikken rundt uttak av både bjørn og jerv. ISK anbefaler at nemnda gir dette høy prioritet, slik at planens gode intensjoner kan iverksettes snarest mulig.

Tapsforebyggende tiltak rettet mot sau (s.28)

Ekstra høstbeite til bruk av ved tidlig sanking.

Søknader om SMIL-midler skal være godkjent før tiltak settes i gang. Etter at tilskudd er innvilget pålegges søker å holde området i hevd i 10 år. Opparbeiding av nye kulturbeiter faller normalt utenfor SMIL ordningen.  Ekstra høstbeite er derfor tiltak som bør foreligge ferdig planlagt/omsøkt og klargjort før beitesesongen i områder hvor en forventer varig høy rovdyrproblematikk. Planen bør ikke gi inntrykk av at dette kan iverksettes som ”spontane” akuttiltak. Oversikt over ekstra beitearealer for høstbeite som kan leies foreligger nok i liten grad på kommunalt nivå i dag. For rovdyrutsatte områder kan utarbeidelse av slike oversikter være viktig beredskapsarbeid som næringen/faglagene og kommunene må se på i fellesskap.

Radiobjeller savnes på listen over tapsforebyggende tiltak. Dette er tiltak som gir brukerne signaler til mobil og/eller PC hvor dyrene befinner seg evt også potensielle dødsmeldinger. Dette er tiltak som vil effektivisere tilsyn og gi raskere oversikt over akutte rovdyrkonflikter. Det muliggjør også raskere iverksettelse av skadefellinger. Saunæringen i Verdal og deler av Levanger arbeider med planer om å investere i slik overvåkning. Et prosjekt i Namdalen settes også i gang i 2006 etter det vi forstår. Dette er lite utprøvd, men gitt at teknikken fungerer vil dette være viktig bidrag også som forebyggende tiltak. Tiltaket bør derfor inn i listen over tiltak som bør kunne prioriteres for støtte.

Forvaltningen – dialog/åpenhet (s.33)

Manglende åpenhet er blant de viktigste kilder til konflikt noe som rovviltnemnda utrykker god forståelse for. Det er viktig at de foreslåtte informasjonstiltak blir gjennomført. Rovviltnemndas rolle bør være å legge til rette for gode og tillitskapende informasjonsrutiner. En viktig type informasjon som årlig bør formidles er registrerte rovviltynglinger fordelt på kommunenivå eller aller helst beitelagsnivå. Hilokaliteter er unntatt offentlighet, men offentliggjøring på områdenivå bør ikke kunne gi hjemmel for å unnta opplysninger fra offentlighet. Lov om miljøinformasjon (2003) gir allmennheten økte rettigheter i å motta relevant miljøinformasjon fra forvaltningen. 

Resultatene av hiregistrering (jerv) og registrering av familiegrupper av gaupe vil kunne foreligge i april hvert år. ISK anbefaler at rovviltnemnda/Fylkesmenn/SNO gjennomfører informasjonsopplegg (møte/notat) om rovdyrbestand/ynglinger før hver beitsesong. Nærings-organisasjoner, miljøorganisasjoner, beitelag, reindriftsdistrikt, kommuner og mattilsynet bør være naturlige mottagere av denne informasjonen. For sauenæringen vil dette konkret bety at man får oppdatert informasjon som kan brukes til å foreta nødvendige tiltak for å møte en evt endret rovviltsituasjon. Som tillitskapende virksomhet vil dette uansett være av unik betydning.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

FRP v/Meinhardt og Weisæth fremmet følgende tilleggsforslag:

”Fremskrittspartiet vil at det skal bli enklere å få fellingstillatelse på rovdyr, samt at rovdyrforvaltningen legges til folkevalgte organer på kommunalt/regionalt nivå.”

AP v/Bjørn Iversen foreslo under Differensielt forvaltning – bjørn (s.20)  Alternativ 1

Avstemning:

Det ble først votert over FRP sitt tilleggsforslag. Enstemmig vedtatt.

Det ble så votert over AP v/Bjørn Iversen sitt forslag vedr. alternativ. Enstemmig vedtatt.

Det ble til slutt votert over administrasjonssjefens forslag til uttalelse med Alternativ 1 som ble enstemmig vedtatt.

VEDTAK:

Samkommunestyret i Innherred samkommune (ISK) har følgende uttalelse til planen (med referanser til sidenr).

Bestandsovervåkning (s.8 og 25)

Rovviltnemndas myndighet iht planen trer i kraft når målet om ynglinger for de ulike arter er oppnådd i regionen. Rovviltnemnda må derfor stille krav til at registreringene blir best mulig. Fra planen heter det om bestandsregistrering av jerv at ”Det blir lagt ned et betydelig arbeid i å søke etter ynglinger i tidligere ikke benyttede områder”. SNO egen logg over slik registrering i 2005 viser at det i Steinkjer og Verdal knapt er foretatt slik registrering. Bare sau/lammetap (konstatert/antatt) til jerv i de to kommunene overstiger 500 dyr i 2005. Registrering av jervynglinger må derfor forbedres, og det vil være naturlig at SNO’s prioriteringer på dette området skjer i en formalisert avklaring med berørte parter som rovviltnemnda, Fylkesmannen, kommunene og næringene (sau/rein).

DNA analyser for bjørn , jerv og ulv vil være et viktig verktøy , og det er helt sentralt at denne og annen rovdyrkartlegging sikres tilstrekkelige ressurser.

Differensiert forvaltning – generelt

Planen baserer seg på en et byrdefordelingsprinsipp der få/ingen kommuner i regionen skal ha høyest nivå av både jerv, gaupe og bjørn. Dette er i utgangspunktet et prisverdig prinsipp. I forhold til dagens utbredelse av rovdyr vil likevel de foreslåtte nivå være lite styrende på kort sikt. Slik sett vil planen på de nærmeste år ikke reflektere opplevd rovdyrbelastning.

Differensielt forvaltning – bjørn (s.20)

Alternativ 1.

Når det gjelder sonen for bjørn så vil den være svært avhengig av den store og voksende svenske bjørnestammen som påvirker alle grensekommuner i region 6. Dette gjenspeiles i liten grad i forslaget til rovviltnemndas flertall (4 ynglinger i Indre Namdal t.o.m. deler av Verdal). På svensk side er det en velkjent binnefront som grenser mot Lierne, mens det er en annen front i Harjedalen, som vil påvirke sydlige grensekommuner i region 6. Dette omtales på s 10 ”De to viktigste kjerneområdene for reproduserende binner i Sverige ligger i umiddelbar nærhet/direkte i kontakt med regionen. Et i sør og et i nord. ”

Den sørlige fronten har medvirket til betydelig bjørneaktivitet i kommuner som Meråker, Tydal, Selbu, Holtålen og Røros de siste 7-8 årene. Avgrensningen av sonen på 4 ynglinger framstår derfor som lite realistisk da norske myndigheter ikke har innflytelse over svensk bjørnestamme.

Mindretallets forslag som inkluderer en rekke kommuner lenger vest i Sør-Trøndelag bærer mer preg av å være en politisk markering framfor en løsning med bestandsmessig logikk.

ISK vil derfor foreslå et kompromiss der sonen for 4 ynglinger er flertallets forslag supplert av følgende kommuner : Verdal (resten av kommunen), Meråker, Selbu og Tydal.

Ved en slik løsning oppnås logisk sammenfall de svenske binnefrontene, og en bedre genetisk kontakt med øvrig norsk bestand av betydning i Femundsmarka/Hedmark. Et slik sone vil fordele byrdene over et større område enn flertallets forslag, og det trolig ta kortere tid å oppnå/registrere 4 ynglinger. Det vil innebære færre år med bestandsoppbygging i deler av Verdal og øvrige kommuner omfattet av flertallets forslag.

For ISK/Verdal inkluderer flertallets forslag allerede viktige beitelag i Skjækerdalen der det går ca 3000 sau på beite. Forvaltningsmessig oppleves det ugunstig at en kommune deles. Tilskudd til forebyggende tiltak vil bli prioritert til områder med mål om ynglinger – i forhold til dette vil en delt forvaltningssone kunne oppleves uryddig og urettferdig av næringsutøverne. Også i randsonen (resterende del av kommunen) til yngleområdene må det på sikt forventes høy bjørnaktivitet. Terskelen for skadefelling vil der være lavere, men gitt dagens fellingsprosenter (<5 %) i jakt i medhold av skadefellingstillatelser så vil dette ha liten praktisk betydning.

En vil derfor være bedre tjent med en bjørnesone i region 6 som legger til rette for at 4 ynglinger raskere kan nås – hvilket innebærer at andre jaktformer (lisensfelling etc) kan iverksettes tidligere i området.

Differensiert forvaltning – gaupe (s. 21)

ISK slutter seg til flertallets forslag for soneinndeling.

Om Nord Trøndelag for øvrig (ISK inkl.) heter det bl.a. :”En må forvente at gaupebestanden i de søndre delene av Nord-Trøndelag må holdes på et relativt høyt nivå inntil man har lyktes i øke gaupebestanden i Sør Trøndelag. ”  En vil anmode nemnda om en konkretisering av hva man definerer med ”et relativt høyt nivå”. Situasjonen i dag er at denne sonen i Nord-Trøndelag har dokumentert en betydelig gaupebestand. Samme område har betydelig innslag av bjørn og høyeste tetthet av jerv. Slike planmål må derfor harmoniseres i kvoteuttak i forhold til den til enhver tid opplevde totale rovdyrbelastning i området.

Det er for tiden en stor gaupestamme i sørlig del av Nord-Trøndelag. Tidligere erfaring viser at gaupa spiser seg ut av matgrunnlaget og at gaupestammen kollapser. En spredning til Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal må skje over tid, der stammen i sørlig del av Nord-Trøndelag holdes på et normalt nivå med samme tetthet som ellers i Nord-Trøndelag

En vil videre peke på at dette må forutsette at tildeling av kvote i Sør-Trøndelag praktiseres strengt. I 2005 ble det tildelt en gaupe i lisensjakt for Oppdal. Slik tildeling bør ikke skje framover dersom planen skal oppnå målsettingene innen rimelig tid.

Differensiert forvaltning – jerv (s. 23)

ISK slutter seg til flertallets forslag hva angår alle de 3 aktuelle fylker. Det oppleves som en styrke at flertallet bidrar til en mer finmasket målsetting for Nord-Trøndelag i det en setter mål om 2 ynglinger på hver side av grensen mellom Luru og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. I den sørlige delen var det i 2005 fem ynglinger. Planen legger derfor til rette for redusert belastning i vårt område, noe som er nødvendig sett i lys av det relativt dramatiske skadebildet i 2005.

Mindretallets forslag har den klare svakhet at det ikke er vesentlig mer konkret enn stortingets vedtak om fordeling av ynglinger til region 6. Dette betyr lite forutsigbarhet, og en plan som blir et dårlig styringsverktøy når det gjelder f.eks uttak av skadedyr, geografisk fordeling av lisensjakt og andre tiltak.

Ordinær jakt og fangst av rovdyr (s.25)

Planen fortjener ros for konstruktive tanker og forslag omkring differensiering av kvoter (gaupe), og mer målrettede metoder for uttak av jerv. Alt er riktignok ikke opp til nemnda å bestemme. Det er derfor viktig at andre myndigheter er lydhøre.

Grunnleggende for planen er ynglinger som mål, men kvoter (antall dyr) som et redskap. En yngling representerer et visst antall i bestanden avhengig av art. For bedre forståelse av planen anbefaler vi at det informeres om antatte sammenhenger mellom antall ynglinger og bestandstall. I den grad det også kan anskueliggjøres sammenhenger mellom ynglinger og fellingskvoter vil det vært en ytterligere forbedring.

Skadefelling (s.26)

Fellingstillatelser for skadebjørn har erfaringsmessig vist seg å gi svært lite uttelling. Det er både økonomiske, kompetansemessige og juridiske svakheter med dagens praksis. For tilstrekkelig effektivitet og presisjon i uttak av skadejerv vil bruk av snøscooter være viktig. Planen gir uttrykk for god forståelse av problematikken rundt uttak av både bjørn og jerv. ISK anbefaler at nemnda gir dette høy prioritet, slik at planens gode intensjoner kan iverksettes snarest mulig.

Tapsforebyggende tiltak rettet mot sau (s.28)

Ekstra høstbeite til bruk av ved tidlig sanking.

Søknader om SMIL-midler skal være godkjent før tiltak settes i gang. Etter at tilskudd er innvilget pålegges søker å holde området i hevd i 10 år. Opparbeiding av nye kulturbeiter faller normalt utenfor SMIL ordningen.  Ekstra høstbeite er derfor tiltak som bør foreligge ferdig planlagt/omsøkt og klargjort før beitesesongen i områder hvor en forventer varig høy rovdyrproblematikk. Planen bør ikke gi inntrykk av at dette kan iverksettes som ”spontane” akuttiltak. Oversikt over ekstra beitearealer for høstbeite som kan leies foreligger nok i liten grad på kommunalt nivå i dag. For rovdyrutsatte områder kan utarbeidelse av slike oversikter være viktig beredskapsarbeid som næringen/faglagene og kommunene må se på i fellesskap.

Radiobjeller savnes på listen over tapsforebyggende tiltak. Dette er tiltak som gir brukerne signaler til mobil og/eller PC hvor dyrene befinner seg evt også potensielle dødsmeldinger. Dette er tiltak som vil effektivisere tilsyn og gi raskere oversikt over akutte rovdyrkonflikter. Det muliggjør også raskere iverksettelse av skadefellinger. Saunæringen i Verdal og deler av Levanger arbeider med planer om å investere i slik overvåkning. Et prosjekt i Namdalen settes også i gang i 2006 etter det vi forstår. Dette er lite utprøvd, men gitt at teknikken fungerer vil dette være viktig bidrag også som forebyggende tiltak. Tiltaket bør derfor inn i listen over tiltak som bør kunne prioriteres for støtte.

Forvaltningen – dialog/åpenhet (s.33)

Manglende åpenhet er blant de viktigste kilder til konflikt noe som rovviltnemnda utrykker god forståelse for. Det er viktig at de foreslåtte informasjonstiltak blir gjennomført. Rovviltnemndas rolle bør være å legge til rette for gode og tillitskapende informasjonsrutiner. En viktig type informasjon som årlig bør formidles er registrerte rovviltynglinger fordelt på kommunenivå eller aller helst beitelagsnivå. Hilokaliteter er unntatt offentlighet, men offentliggjøring på områdenivå bør ikke kunne gi hjemmel for å unnta opplysninger fra offentlighet. Lov om miljøinformasjon (2003) gir allmennheten økte rettigheter i å motta relevant miljøinformasjon fra forvaltningen. 

Resultatene av hiregistrering (jerv) og registrering av familiegrupper av gaupe vil kunne foreligge i april hvert år. ISK anbefaler at rovviltnemnda/Fylkesmenn/SNO gjennomfører informasjonsopplegg (møte/notat) om rovdyrbestand/ynglinger før hver beitsesong. Nærings-organisasjoner, miljøorganisasjoner, beitelag, reindriftsdistrikt, kommuner og mattilsynet bør være naturlige mottagere av denne informasjonen. For sauenæringen vil dette konkret bety at man får oppdatert informasjon som kan brukes til å foreta nødvendige tiltak for å møte en evt endret rovviltsituasjon. Som tillitskapende virksomhet vil dette uansett være av unik betydning.

Oversendelsesforslag:

Fremskrittspartiet vil at det skal bli enklere å få fellingstillatelse på rovdyr, samt at rovdyrforvaltningen legges til folkevalgte organer på kommunalt/regionalt nivå. | ^

 

 

 

PS 19/06 Pia Linn Waade : fradelingssøknad 272/6 - klagebehandling jordloven

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 og delegasjonsreglementet i Innherred samkommune gis med dette Pia Linn Waade avslag på søknaden om fradeling av en parsell på ca. 3 da. av eiendommen Granlund gnr. 272 bnr. 6 i Verdal kommune. Vedtaket begrunnes med at det omsøkte arealet er dyrkajord og at det verken er samfunnsmessige interesser eller at omsøkte fradelingssøknad er driftsøkonomisk forsvarlig. Det omsøkte arealet ønskes nyttet til to boligtomter.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

KRF v/Gudny Ronglan fremmet følgende forslag:

”Søknad fra Pia Linn Waade om fradeling av en parsell på ca. 3 da av eiendommen Granlund gnr 272 bnr 6 i Verdal kommune innvilges.”

Avstemning:

Det ble votert alternativt mellom administrasjonssjefens forslag og forslaget fra KRF v/Gudny Ronglan. Forslaget fra KRF v/Gudny Ronglan ble vedtatt med 12 mot 2 stemmer.

VEDTAK:

Søknad fra Pia Linn Waade om fradeling av en parsell på ca. 3 da av eiendommen Granlund gnr 272 bnr 6 i Verdal kommune innvilges. | ^

 

 

 

PS 20/06 Berit M. Spillum - Deling av eiendommen Halsan østre - 312/1 - klagebehandling

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 opprettholdes med dette avslag på søknad fra Berit M. Spillum om fradeling av en parsell på  ca. 950 m2 av eiendommen  Halsan østre, gnr. 312, bnr. 1 i Levanger. En kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som har betydning for saken.  Avslaget begrunnes med at fradelinga vil føre til drifts- og miljømessige ulemper, og at den ikke er forsvarlig ut fra brukets avkastning.  Det legges videre til grunn at det tidligere i 2005 er gitt avslag, både av kommunen og Fylkelandbruksstyret for en tomt ca. 30 m fra den det her søkes om.  Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Ved votering ble administrasjonssjefens innstilling vedtatt med 12 mot 2 stemmer.

VEDTAK:

Med hjemmel i Jordlovens § 12, Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 og M-6/2003 opprettholdes med dette avslag på søknad fra Berit M. Spillum om fradeling av en parsell på  ca. 950 m2 av eiendommen  Halsan østre, gnr. 312, bnr. 1 i Levanger. En kan ikke se at klagen inneholder nye momenter som har betydning for saken.  Avslaget begrunnes med at fradelinga vil føre til drifts- og miljømessige ulemper, og at den ikke er forsvarlig ut fra brukets avkastning.  Det legges videre til grunn at det tidligere i 2005 er gitt avslag, både av kommunen og Fylkelandbruksstyret for en tomt ca. 30 m fra den det her søkes om.  Det omsøkte arealet ønskes nyttet til boligformål. | ^

 

 

 

PS 21/06 Bjørn Lundsvoll - Vindmølle - 1721/136/5. Klage

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Klagen tas ikke til følge.

Saken sendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for klagebehandling.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

H v/K. Norum og FRP v/B. Meinhardt fremmet følgende felles forslag til vedtak:

”Klagen fra Bjørn Lundsvoll taes til følge, og bygging av vindmølle på eiendommen innvilges.”

Avstemning:

Det ble votert alternativt mellom administrasjonssjefens forslag og fellesforslaget fra H og FRP. Administrasjonssjefens forslag ble vedtatt med 10 mot 4 stemmer.

VEDTAK:

Klagen tas ikke til følge.

Saken sendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for klagebehandling. | ^

 

 

 

PS 22/06 Psykiatriplan 2006- ny behandling

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

1.Forslag til fordeling av tilskudd for 2006 skjer i samsvar med revidert tabell.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

Ingen.

Avstemning:

Enstemmig

VEDTAK:

1. Forslag til fordeling av tilskudd for 2006 skjer i samsvar med revidert tabell. | ^

 

 

 

 

PS 23/06 Havneplan for Indre Trondheimsfjord 2006 - 2011, uttalelse

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

Forslag til havneplan for Indre Trondheimsfjord Havnevesen i perioden 2006 – 2011 danner et godt grunnlag for tilrettelegging av økt vare – og godstransport på båt.

Planforslaget danner også et godt grunnlag for utvikling av havneområdene i Verdal og Levanger. 

Samkommunestyret slutter seg til planforslaget.

Saksprotokoll i Samkommunestyret - 30.03.2006

Forslag i møte:

AP v/Odd Thraning fremmet følgende tilleggsforslag:

”ISK forutsetter at arbeidet med sikte på å danne et felles havnevesen i Trondheimsfjorden intensiveres.”

Avstemning:

Det ble først votert over administrasjonssjefens forslag som ble enstemmig vedtatt.

Det ble så votert over tilleggsforslaget fra AP v/Odd Thraning som ble vedtatt med 11 mot 3 stemmer.

VEDTAK:

1.      Forslag til havneplan for Indre Trondheimsfjord Havnevesen i perioden 2006 – 2011 danner et godt grunnlag for tilrettelegging av økt vare – og godstransport på båt.

Planforslaget danner også et godt grunnlag for utvikling av havneområdene i Verdal og Levanger. 

Samkommunestyret slutter seg til planforslaget.

2.      ISK forutsetter at arbeidet med sikte på å danne et felles havnevesen i Trondheimsfjorden intensiveres. | ^

<< | møteplan | >> | ^
Gå til hovedside Innherred samkommune