Gå til hovedside Innherred samkommune Innherred samkommune

31.03.2006

Samkommunestyret 30.03.06

sak 018/06

<<forrige sak | vedtak | neste sak>>

NY FORVALTNINGSPLAN FOR STORE ROVDYR I REGION 6 - HØRING

Saksbehandler: Trond Rian

Arkivref:  2005/9370 - /K47

Saken avgjøres av: SKS
Saksordfører: (Ingen)

Utvalg Møtedato Saksnr.
Samkommunestyret 30.03.2006 018/06

Administrasjonssjefens forslag til uttalelse:

Samkommunestyret i Innherred samkommune (ISK) har følgende uttalelse til planen (med referanser til sidenr):

Bestandsovervåkning (s.8 og 25)

Rovviltnemndas myndighet iht planen trer i kraft når målet om ynglinger for de ulike arter er oppnådd i regionen. Rovviltnemnda må derfor stille krav til at registreringene blir best mulig. Fra planen heter det om bestandsregistrering av jerv at ”Det blir lagt ned et betydelig arbeid i å søke etter ynglinger i tidligere ikke benyttede områder”. SNO egen logg over slik registrering i 2005 viser at det i Steinkjer og Verdal knapt er foretatt slik registrering. Bare sau/lammetap (konstatert/antatt) til jerv i de to kommunene overstiger 500 dyr i 2005. Registrering av jervynglinger må derfor forbedres, og det vil være naturlig at SNO’s prioriteringer på dette området skjer i en formalisert avklaring med berørte parter som rovviltnemnda, Fylkesmannen, kommunene og næringene (sau/rein).

DNA-analyser for bjørn, jerv og ulv vil være et viktig verktøy, og det er helt sentralt at denne og annen rovdyrkartlegging sikres tilstrekkelige ressurser.

Differensiert forvaltning – generelt

Planen baserer seg på en et byrdefordelingsprinsipp der få/ingen kommuner i regionen skal ha høyest nivå av både jerv, gaupe og bjørn. Dette er i utgangspunktet et prisverdig prinsipp.

I forhold til dagens utbredelse av rovdyr vil likevel de foreslåtte nivå være lite styrende på kort sikt. Slik sett vil planen på de nærmeste år ikke reflektere opplevd rovdyrbelastning.

Differensielt forvaltning – bjørn (s.20)

Alternativ 1.

Når det gjelder sonen for bjørn så vil den være svært avhengig av den store og voksende svenske bjørnestammen som påvirker alle grensekommuner i region 6. Dette gjenspeiles i liten grad i forslaget til rovviltnemndas flertall (4 ynglinger i Indre Namdal t.o.m. deler av Verdal). På svensk side er det en velkjent binnefront som grenser mot Lierne, mens det er en annen front i Harjedalen, som vil påvirke sydlige grensekommuner i region 6. Dette omtales på s 10 ”De to viktigste kjerneområdene for reproduserende binner i Sverige ligger i umiddelbar nærhet/direkte i kontakt med regionen. Et i sør og et i nord. ”

Den sørlige fronten har medvirket til betydelig bjørneaktivitet i kommuner som Meråker, Tydal, Selbu, Holtålen og Røros de siste 7-8 årene. Avgrensningen av sonen på 4 ynglinger framstår derfor som lite realistisk da norske myndigheter ikke har innflytelse over svensk bjørnestamme.

Mindretallets forslag som inkluderer en rekke kommuner lenger vest i Sør-Trøndelag bærer mer preg av å være en politisk markering framfor en løsning med bestandsmessig logikk.

ISK vil derfor foreslå et kompromiss der sonen for 4 ynglinger er flertallets forslag supplert av følgende kommuner : Verdal (resten av kommunen), Meråker, Selbu og Tydal.

Ved en slik løsning oppnås logisk sammenfall de svenske binnefrontene, og en bedre genetisk kontakt med øvrig norsk bestand av betydning i Femundsmarka/Hedmark. Et slik sone vil fordele byrdene over et større område enn flertallets forslag, og det trolig ta kortere tid å oppnå/registrere 4 ynglinger. Det vil innebære færre år med bestandsoppbygging i deler av Verdal og øvrige kommuner omfattet av flertallets forslag.

For ISK/Verdal inkluderer flertallets forslag allerede viktige beitelag i Skjækerdalen der det går ca 3000 sau på beite. Forvaltningsmessig oppleves det ugunstig at en kommune deles. Tilskudd til forebyggende tiltak vil bli prioritert til områder med mål om ynglinger – i forhold til dette vil en delt forvaltningssone kunne oppleves uryddig og urettferdig av næringsutøverne. Også i randsonen (resterende del av kommunen) til yngleområdene må det på sikt forventes høy bjørnaktivitet. Terskelen for skadefelling vil der være lavere, men gitt dagens fellingsprosenter (<5 %) i jakt i medhold av skadefellingstillatelser så vil dette ha liten praktisk betydning.

En vil derfor være bedre tjent med en bjørnesone i region 6 som legger til rette for at 4 ynglinger raskere kan nås – hvilket innebærer at andre jaktformer (lisensfelling etc) kan iverksettes tidligere i området.

Alternativ 2

ISK støtter rovviltnemdas flertall. Det foreslåtte areal vurderes som stort nok til å inneholde 4 ynglende binner.  Fordelen med denne modellen er først og fremst at konflikten konsentreres i større grad – i hvert fall i teorien. Sauehold i bjørnetette områder vil kreve særskilte tilpasninger, det vurderes som bedre å konsentrere dette til få områder framfor en større region.

Kommunene sør for det foreslåtte bjørneområdet er store saukommuner og en økt mengde bjørn i dette området vil medføre store konsekvenser for saueholdet. Saueholdet i Lierne er f.eks bare 15 % av det tilsvarende i Innherred samkommune. Dersom man må ty til mer drastiske tiltak som f.eks beitenekt (Mattilsynet) så kan erstatninger og dramatiske omlegginger utføres med mindre samfunnsøkonomiske kostnader i en mindre geografisk sone

Differensiert forvaltning – gaupe (s. 21)

ISK slutter seg til flertallets forslag for soneinndeling.

Om Nord Trøndelag for øvrig (ISK inkl.) heter det bl.a. :”En må forvente at gaupebestanden i de søndre delene av Nord-Trøndelag må holdes på et relativt høyt nivå inntil man har lyktes i øke gaupebestanden i Sør Trøndelag. ”  En vil anmode nemnda om en konkretisering av hva man definerer med ”et relativt høyt nivå”. Situasjonen i dag er at denne sonen i Nord-Trøndelag har dokumentert en betydelig gaupebestand. Samme område har betydelig innslag av bjørn og høyeste tetthet av jerv. Slike planmål må derfor harmoniseres i kvoteuttak i forhold til den til enhver tid opplevde totale rovdyrbelastning i området.

Det er for tiden en stor gaupestamme i sørlig del av Nord-Trøndelag. Tidligere erfaring viser at gaupa spiser seg ut av matgrunnlaget og at gaupestammen kollapser. En spredning til Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal må skje over tid, der stammen i sørlig del av Nord-Trøndelag holdes på et normalt nivå med samme tetthet som ellers i Nord-Trøndelag

En vil videre peke på at dette må forutsette at tildeling av kvote i Sør-Trøndelag praktiseres strengt. I 2005 ble det tildelt en gaupe i lisensjakt for Oppdal. Slik tildeling bør ikke skje framover dersom planen skal oppnå målsettingene innen rimelig tid.

Differensiert forvaltning – jerv (s. 23)

ISK slutter seg til flertallets forslag hva angår alle de 3 aktuelle fylker. Det oppleves som en styrke at flertallet bidrar til en mer finmasket målsetting for Nord-Trøndelag i det en setter mål om 2 ynglinger på hver side av grensen mellom Luru og Skjækerfjell reinbeitedistrikt. I den sørlige delen var det i 2005 fem ynglinger. Planen legger derfor til rette for redusert belastning i vårt område, noe som er nødvendig sett i lys av det relativt dramatiske skadebildet i 2005.

Mindretallets forslag har den klare svakhet at det ikke er vesentlig mer konkret enn stortingets vedtak om fordeling av ynglinger til region 6. Dette betyr lite forutsigbarhet, og en plan som blir et dårlig styringsverktøy når det gjelder f.eks uttak av skadedyr, geografisk fordeling av lisensjakt og andre tiltak.

Ordinær jakt og fangst av rovdyr (s.25)

Planen fortjener ros for konstruktive tanker og forslag omkring differensiering av kvoter (gaupe), og mer målrettede metoder for uttak av jerv. Alt er riktignok ikke opp til nemnda å bestemme. Det er derfor viktig at andre myndigheter er lydhøre.

Grunnleggende for planen er ynglinger som mål, men kvoter (antall dyr) som et redskap. En yngling representerer et visst antall i bestanden avhengig av art. For bedre forståelse av planen anbefaler vi at det informeres om antatte sammenhenger mellom antall ynglinger og bestandstall. I den grad det også kan anskueliggjøres sammenhenger mellom ynglinger og fellingskvoter vil det vært en ytterligere forbedring.

Skadefelling (s.26)

Fellingstillatelser for skadebjørn har erfaringsmessig vist seg å gi svært lite uttelling. Det er både økonomiske, kompetansemessige og juridiske svakheter med dagens praksis. For tilstrekkelig effektivitet og presisjon i uttak av skadejerv vil bruk av snøscooter være viktig. Planen gir uttrykk for god forståelse av problematikken rundt uttak av både bjørn og jerv. ISK anbefaler at nemnda gir dette høy prioritet, slik at planens gode intensjoner kan iverksettes snarest mulig.

Tapsforebyggende tiltak rettet mot sau (s.28)

Ekstra høstbeite til bruk av ved tidlig sanking.

Søknader om SMIL-midler skal være godkjent før tiltak settes i gang. Etter at tilskudd er innvilget pålegges søker å holde området i hevd i 10 år. Opparbeiding av nye kulturbeiter faller normalt utenfor SMIL ordningen.  Ekstra høstbeite er derfor tiltak som bør foreligge ferdig planlagt/omsøkt og klargjort før beitesesongen i områder hvor en forventer varig høy rovdyrproblematikk. Planen bør ikke gi inntrykk av at dette kan iverksettes som ”spontane” akuttiltak. Oversikt over ekstra beitearealer for høstbeite som kan leies foreligger nok i liten grad på kommunalt nivå i dag. For rovdyrutsatte områder kan utarbeidelse av slike oversikter være viktig beredskapsarbeid som næringen/faglagene og kommunene må se på i fellesskap.

Radiobjeller savnes på listen over tapsforebyggende tiltak. Dette er tiltak som gir brukerne signaler til mobil og/eller PC hvor dyrene befinner seg evt også potensielle dødsmeldinger. Dette er tiltak som vil effektivisere tilsyn og gi raskere oversikt over akutte rovdyrkonflikter. Det muliggjør også raskere iverksettelse av skadefellinger. Saunæringen i Verdal og deler av Levanger arbeider med planer om å investere i slik overvåkning. Et prosjekt i Namdalen settes også i gang i 2006 etter det vi forstår. Dette er lite utprøvd, men gitt at teknikken fungerer vil dette være viktig bidrag også som forebyggende tiltak. Tiltaket bør derfor inn i listen over tiltak som bør kunne prioriteres for støtte.

Forvaltningen – dialog/åpenhet (s. 33)

Manglende åpenhet er blant de viktigste kilder til konflikt noe som rovviltnemnda utrykker god forståelse for. Det er viktig at de foreslåtte informasjonstiltak blir gjennomført. Rovviltnemndas rolle bør være å legge til rette for gode og tillitskapende informasjonsrutiner. En viktig type informasjon som årlig bør formidles er registrerte rovviltynglinger fordelt på kommunenivå eller aller helst beitelagsnivå. Hilokaliteter er unntatt offentlighet, men offentliggjøring på områdenivå bør ikke kunne gi hjemmel for å unnta opplysninger fra offentlighet. Lov om miljøinformasjon (2003) gir allmennheten økte rettigheter i å motta relevant miljøinformasjon fra forvaltningen. 

Resultatene av hiregistrering (jerv) og registrering av familiegrupper av gaupe vil kunne foreligge i april hvert år. ISK anbefaler at rovviltnemnda/Fylkesmenn/SNO gjennomfører informasjonsopplegg (møte/notat) om rovdyrbestand/ynglinger før hver beitsesong. Nærings-organisasjoner, miljøorganisasjoner, beitelag, reindriftsdistrikt, kommuner og mattilsynet bør være naturlige mottagere av denne informasjonen. For sauenæringen vil dette konkret bety at man får oppdatert informasjon som kan brukes til å foreta nødvendige tiltak for å møte en evt endret rovviltsituasjon. Som tillitskapende virksomhet vil dette uansett være av unik betydning.

Vedlegg:

1

Høringsutkast - Forvaltningsplan for rovvilt region 6  PDF

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Innspill til ny forvaltningsplan for store rovdyr i region 6 , datert 14.12.05  PDF

Høringsbrev fra Fylkesmannen i N-Trøndelag datert 03.02.2006  PDF

Saksopplysninger:

Etter Forskrift om forvaltning av rovvilt av 8.3.05, er Norge delt i 8  rovviltregioner. Nord- og Sør-Trøndelag /Møre og Romsdal utgjør region 6. I hver region er det en rovviltnemnd sammensatt av fylkespolitikere, samt evt. representanter for Sametinget. Rovviltnemndene skal bl.a. fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, sette kvoter og jaktområder for kvotejakt, lisensfelling, og skadefelling. Følgende ønskes oppnådd med ny rovviltpolitikk:

• Mer lokal innflytelse

• Enklere administrasjon

• Større forutsigbarhet

• Raskt uttak av skadedyr

• Lavere konflikter gjennom mer aktive næringstilpasninger

• Bedre dyrevelferd for beitedyr gjennom arealdifferensiering og tilpasninger

• Kontroll med at overlevelsen til artene sikres

• Målrettede virkemidler

Nemndene skal lage forvaltningsplaner med en geografisk differensiert forvaltning i sin region.. Planen skal vise hvordan rovviltnemnda ønsker å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i regionen. Planen skal også gi anbefalinger om bruken av landbrukspolitiske og reindriftspolitiske virkemidler for å bidra til en samordnet virkemiddelbruk og reduserte tap og konflikter. Rovviltnemnda skal ha nær kontakt med kommuner og organisasjoner i regionen ved utformingen av forvaltningsplanen.

Stortinget har satt nasjonale regionale mål for antall ynglinger i hver region. I region 6 skal det årlig være 12 ynglinger av gaupe, 10 ynglinger av jerv og 4 ynglinger av bjørn. Kongeørn-bestanden skal holdes på dagens nivå. Disse målene er fast. Rovviltnemnda er satt til å fordele disse ynglingene i regionen, og skal angi områder der rovvilt skal ha prioritet og områder der beitenæring skal ha prioritet (geografisk differensiering). Høringsfristen er satt til 18.april 2006.

Verdal var i 2005 den kommune i N-Trøndelag med flest sau på utmarksbeite, også i Levanger var det et betydelig antall. Samlet representerer dette en næring som omfatter 118 brukere og 19 000 sau på utmarksbeite – eller ca 1/5 av saunæringen i fylket. Videre utgjør ISK viktige deler av både Skjækerfjell og Færen reinbeitedistrikt. En slik plan imøteses derfor med stor interesse. Den vil kunne få stor betydning for næringer som ikke bare representerer mange årsverk, men som også er viktige for å sikre bosettingen i grendene.

Saken er framlagt til uttalelse i utmarksnemnd (Verdal) og viltnemnd (Levanger). Dette er utvalg på samme nivå /ansvarsfelt i morkommunene. Utmarksnemnda vedtok enstemmig (5) å slutte seg til forslaget til uttalelse og med alternativ 1 for differensiert forvaltning av bjørn.

Viltnemnda ønsket enstemmig følgende tilleggsformulering for differensiert forvaltning av gaupe: ”Det er for tiden en stor gaupestamme i sørlig del av Nord-Trøndelag. Tidligere erfaring viser at gaupa spiser seg ut av matgrunnlaget og at gaupestammen kollapser. En spredning til Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal må skje over tid, der stammen i sørlig del av Nord-Trøndelag holdes på et normalt nivå med samme tetthet som ellers i Nord-Trøndelag”. Tilleggsforslaget er tatt inn i adm.sjefens forslag til uttalelse. For differensiert forvaltning av bjørn stemte 3 av viltnemnda for alt.2, mens 2 stemte for alt.1.

Vurdering:

Et foreløpig høringsutkast var på et tidlig stadium på en høringsrunde i desember 2005 med kort høringsfrist. Det ble sendt et innspill fra administrasjonen. Det endelige høringsutkastet som nå foreligger har tydeligere intensjoner og klare forbedringer slik en ser det.

Det avgjørende for samspillet mellom beitenæring og rovvilt blir hvor stor tetthet av ynglinger den enkelte sone (innen regionen) skal ha. I forhold til kjente ynglinger av jerv og gaupe i 2005 innebærer planen at det er grunnlag for å senke bestanden i ”vår” sone selv om sonen skal ha høy tetthet av rovdyr. Dette innebærer en tilpasning av gaupe/jerv- bestanden som nok er nødvendig for at sau- og tamreindriften i vårt område skal ha levedyktige betingelser på sikt.

For differensiert forvaltning av bjørn så legger rådmannen fram to alternativer til uttalelse som en ber om at nemndene og samkommunestyret velger blant – der alternativ 1 er et nytt forslag og alternativ 2 er identisk med rovviltnemndas flertall. Administrasjonssjefen foreslår ikke et noe alternativ der ISK er helt utenfor yngleområde for bjørn. I lys av bestandsforhold, høringsutkast, tidligere kjerneområde og ny nasjonalpark så vurderes det urealistisk. ISK ville trolig blitt alene om et slikt alternativ noe som ville gi et det minimal påvirkningskraft.

Administrasjonssjefen er av den oppfatning at alternativ 1 vil være å foretrekke for ISK. Behandlingen i utmarksnemnd og viltnemnd viser også en overvekt (7-3) for alt.1. Etter det en har grunn til å tro vil flere høringsinstanser støtte en differensiert forvaltning i retning av alt.1.

<<forrige sak | vedtak | neste sak>> | ^

Gå til hovedside Innherred samkommune