<<forrige sak | vedtak | neste sak>>

SØKNAD OM TILLATELSE TIL OPPFØRING AV VINDMØLLE PÅ EIENDOMMEN GNR/BNR 136/5, VERDAL. EIER: BJØRN LUNDSVOLL

Administrasjonssjefens forslag til vedtak:

1. I medhold av Plan- og bygningsloven § 33 vedtar samkommunestyret midlertidig byggeforbud for vindkraftutbygging i Verdal og Levanger.

2. Samkommunestyret vedtar at tema vindkraftutbygging innarbeides i kommuneplanens arealdel med bestemmelser og retningslinjer i kommende revisjon av planen.

3. Samkommunestyret vedtar utsettelse av behandling av byggesøknaden for vindmølle på eiendommen 136/5, Verdal, inntil revidert kommunedelplan foreligger.

4. Søknaden skal bygge på privat reguleringsplan og dokumentasjon i hht kommende bestemmelser og retningslinjer.

Vedlegg:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

Uttalelser fra Fylkesmannen i NT og Nord-Trøndelag fylkeskommune, også for saken til Per Olav Ringstad, Levanger. 

Saksopplysninger:

Generell del: Oppføring av vindmøller i Verdal og Levanger.

To gårdbrukere i Verdal og Levanger, Bjørn Lundsvoll og Per Olav Ringstad, har søkt om oppføring av vindmølle på sine eiendommer. Dette er de to første sakene om småskala vindkraftutbygging i NT. Planfaglig er det ønskelig å ha en felles holdning i samkommunen i slike saker, og en anbefaler at samkommunestyret fungerer som planutvalg i denne saken. 

Det kan forventes en økende interesse for slike anlegg som energikilde på gårdsbruk. Bygging av vindmøller reiser mange problemstillinger av både lokale, regionale og statlige interesser. En har derfor bedt om uttalelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen.

I den siste tiden har engasjementet for og mot vindmøller blitt meget stort, og det etterspørres retningslinjer for etablering av slike.

Statlig engasjement:

I Stortingsmelding nr 11 (2004 – 2005) ble det varslet om arbeid som skulle oppstartes sentralt. I brev av 4. mars 2005 til berørte fylkeskommuner og fylkesmenn er det bestemt at det skal gjennomføres tematiske konfliktvurderinger av meldte og konsjonssøkte vindkraftanlegg. Regjeringen har videre bestemt at det skal utarbeides nasjonale retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Formålet med disse virkemidlene er å bidra til at vindkraftutbyggingen skjer på en bærekraftig måte og at enkeltprosjekter vurderes i et helhetlig perspektiv, samt stimulere kommuner og fylkeskommuner til aktivt å vurdere egnete områder til vindkraftformål i overordnete arealplaner.

Det opplyses fra departementet nå at omtalte retningslinjer bør være ferdig for utsending på høring før sommerferien. Det er Miljøverndepartementet som har ansvaret for utarbeidelse av retningslinjene, mens Olje- og energidepartementet har ansvaret for den tematiske konflikktvurderingen.

En av Miljøverndepartementets internettsider har overskriften: ”Ønsker store vindkraftanlegg framfor enkeltmøller”. Sitat fra artikkelen:”.....bekymring for en økende tendens til at stadig flere ønsker å etablere enkeltmøller langs kysten......Dette er møller som er lite energieffektive og som vil få store landskapsvirkninger”.

Miljøverndepartementet anbefaler at det lages fylkesdelplaner for vindkraft. Fra Nord-Trøndelag signaliseres det ikke noen slik plan. Fylkeskommunen vil pga at samkommunen er den første som tar opp problematikken, delta i arbeidet med en evt. overordnet plan.

Ørland/Bjugn:

Ørland og Bjugn vedtok i oktober ”Kriterier for etablering av småskala vindkraftverk” samt kommunedelplan med temakart. Kommunene har tidligere fått etablert noen møller, men har sett behovet for en fast styring. Det er også foretatt omfattende klagebehandling. Som del av kommunestyrevedtaket ble nye etableringer av vindmøller utsatt til at en ny plan ”Energi- og miljøplan” er utarbeid. Planen skal ses i sammenheng med en evt. nasjonal vindmølleplan. I Ørland er det 34 møller som det avventes behandling for, mens i Bjugn satses det på en vindmøllepark. Utviklingen er at størrelsen på møllene tiltar fra 45 m til 85 m. Tross stor søknadsmengde rapporteres det om dårlig inntjening av møllene.

Stikkordsmessig  oversikt over momenter som kommenteres i forbindelse med etablering av vindmøller:

• Påvirkning av landskapet. Vindmøllene er dramatike i størrelse og utforming i forhold til andre menneskeskapte og til dels naturlige landskapselementer. Vindmøllene må eksponeres i forhold til vind og blir meget vanskelig å plassere uten at det skal landskapsmessige følger.
• Støy. Støyen reduseres med avstanden, men er vanskelig å skjerme.
• Skygge. Avhengig av møllas dimensjoner. Det beskrives betydelig innvirkning.
• Synsforstyrrelser av vingenes bevegelse og flimmereffekt. Dette er særlig viktig i solinnfallsretning.
• Isfall. Is på vingene kan falle av og treffe mennesker, buskap ...
• Flora.. Påvirkning av biologisk mangfold, verneområder osv.
• Fauna. Varierende, men primært er det fugl som blir negativt påvirket. Kollisjoner (særlig trekkende fugl og rovfugl), tap av hekke- og beiteområder gjennom både arealbruk og ved at arter skyr vindmølleområder.
• Landbruk. Det påstås fra enkelte at budskapen skyr områdene.
• Reinsdyrdrift. Negative konsekvenser i nøkkelområdene (kalvingsområder, trekkruter...
• Friluftsliv. Påvirkning av opplevelsen av naturen.
• Indirekte påvirkning:  

- Vegbygging med mulige landskapskonssekvenser

- Drenering

- Kabelanlegg.

Av hensyn til støy, skyggevirkning og solstråleflimring er avstandskravene til bolig (også til søkers bolig) i Ørland satt til 400 m. Minsteavstad til friområder 300 m og til viktige fugleområder 1 km.

Planbehandling:

Gårdsmøller  som hovedsaklig skal forsyne gården med strøm er etter nye bestemmelser,  ”Landbruket Pluss,” ikke i strid med LNF-formålet, og trenger ikke behandles som dispensasjonssak etter kommuneplanen.

I Pbl. § 23 står det ” Det skal utarbeides reguleringsplan for de områder i kommunen hvor det er bestemt i arealdelen av kommuneplanen at bygging mv. bare kan skje etter slik plan og for  områder hvor det skal gjennomføres større bygge- og anleggsarbeider. Tillatelse etter §93 kan ikke gis for større bygge- og anleggsarbeider før det foreligger reguleringsplan”. §93 omhandler byggesøknad.

For både Verdal og Levanger står en foran revisjon av kommuneplanene. Det vil være en fordel om en gjennom kommuneplan med bestemmelser og retningslinjer kunne styre utviklinga i etablering av vindmøller. For å kunne gjøre det må en benytte Pbl §33 som omhandler midlertidig forbud mot deling og byggearbeid. 1. ledd : ”Finner det faste utvalget for plansaker selv at et område bør reguleres eller omreguleres, kan utvalget bestemme at tiltaket som nevnt i §§ 81, 86a, 86b, og 93 ikke settes i gang før reguleringsspørsmålet er endelig avgjort. Det samme gjelder andre tiltak som vil kunne vanskeliggjøre planlegging eller gjennomføring av planen”. Siste ledd:” Bestemmelsene gjelder tilsvarende ved revisjon av kommuneplanens arealdel, jfr. §20-5 siste ledd”. At det skal kreves reguleringsplan følger også av § 70.1 hvor det heter:” Bygningens plassering, herunder høydeplassering, og bygningens høyde skal godkjennes av kommunen. Bygningen med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det har hjemmel i plan etter kap. VI eller VII”.

Oppsummering av forslag til plan og byggesaksbehandling:

1. Det legges ned midlertidig forbud mot deling og byggearbeid når det gjelder vindmøller for begge kommunene, Pbl 33.

2. Det utarbeides bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel, Pbl. 20-1.

3. For aktuelle søknader utarbeides det private reguleringsplaner, Pbl 23.

4. Byggesøknaden behandles, Pbl 93.

Uttalelser:

Uttalelser fra fylkesmannen og fylkeskommunen tyder på at dette er et nytt saksområde for etatene. Gjennom kontakt til Ørland kommune, departementet og fylkesmannens jurist har en kommet til at uttalelsene tildels er mangelfulle. Fylkesmannens jurist har bl.a. gjennom drøftinger med embetet i Sør-Trøndelag godkjent den framstilling som er gitt ovenfor.

Fylkesmannens miljøvernavdeling og landbruksavdeling:

Uttalelsene til de to søknadene er i innhold temmelig like og refereres her under ett.

Generelt bør vindmøller i størst mulig grad søkes samlokalisert. Kommunen bør derfor ta stilling til vindkraft i sin kommuneplan, og da spesielt i kommuneplanens arealdel. Videre skrives det at vindmølle som dekker gårdens bruk inngår i ”Landbruk Pluss” og trenger ikke dispensasjonssøknadsbehandling og behandles som byggesøknader etter §93 1.ledd. ”Kommunen bør imidlertid behandle tiltaket  i forhold til skjønnhetsparagrafen, plan- og bygningslovens § 74 (”avslagshjemmel”). Videre kan plan- og bygningslovens §”70 benyttes til å endre plassering av anlegg (”plasseringshjemmel”).

Dersom anlegget i vesentlig grad skal produsere energi for videresalg, faller tiltaket utenfor landbruksbegrepet. Dette innebærer at inngrepet da betinger dispensasjon fra LNF-formålet, eller fortrinnsvis behandles gjennom reguleringsplan.....  Vi finner derfor grunn til å gjøre kommunen oppmerksom på at det første vedtaket om tillatelse vil kunne danne presedens slik at søknaden som kommer i ettertid vil ha krav på samme behandling”.

Fra fylkeskommunen er uttalelsene for de to søknadene forskjellige. Til Per Olav Ringstad er uttalelsen gjort av arkeolog og omhandler bare dette fagfeltet mens til Bjørn Lundsvolls søknad følger også generelle vurderinger. De generelle betraktningene bør være lik for anleggene og en referer her denne uttalelsen.

Innledningsvis vises det til at dette er første småskala vindkraftverk som omsøkes i NT, og det kan forventes økende interesse. Interesser og problemstillinger vil variere innen kommuner, og en ser et klart behov for at kommuner fastsetter kriterier for behandling av sakene. Det anbefales at samkommunen utarbeider tematisk kommunedelplan for småskala vindkraftverk og fastsetter kriterier for saksbehandlingen. Fylkeskommunen tilbyr faglig bistand i planprosessen etter som dette vil bli første prosjekt av den typen. Videre siteres det:” Det må fastsettes nærmere hvilke krav til bred dokumentasjon som kreves vedlagt søknader om småskala vindkraftverk. Vi vil her peke på at det også må dokumenteres hvilke virkninger anleggene vil få på omgivelsene i større skala, så som kulturlandskap, landskapsrom, eksponering mm. Vi mener at den angjeldende søknaden ikke er godt nok dokumentert, og vi vil anbefale at saken ikke behandles før dette foreligger. Vi har imidlertid funnet at det i denne saken ikke foreligger regionale interesser som tilsier at vi går imot foreslått utbygging”.

Videre kommenteres det at det ikke er kjente fredete kulturminner fra tiden før 1537 i planområdet, og har ingen innvendinger i forhold til kulturminner. En minner om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminneloven § 8 og at dette må videreformidles.

Enhet for landbruk og naturforvaltning, ISK, har hatt saken til uttalelse. I forhold til jordloven har landbrukssjefen ingen merknader.

Spesiell del: Søknad fra Lundsvoll.

Det er søkt om oppføring av en gårdsmølle med en navhøyde på 30 m og et vingespenn på 29 m, dvs. samlet høyde på 44,5 m. Energi skal i det vesentlige gå til gården, mens evt. overskudd skal selges NTE. Vindmølla er ikke konsesjonspliktig etter energiloven.

Søknad om plassering viser en avstand på ca 150 m sørvest for bolighuset. Området ligger i NLF-sone i kommuneplanens arealdel, men regnes som landbruksbebyggelse og skal iflg. ”Landbruk Pluss” ikke behandles som dispensasjonssøknad kommuneplanens arealdel.  

Vurdering:

Generell del:

Det er maktpåliggende å kunne styre utviklinga med etablering av vindmøller. Etableringer andre steder har vist at slike anlegg kan skape stor debatt, frustrasjon og motsetningsforhold i bygda. Konsekvensene for kulturlandskapet må vektlegges. Videre er det viktig at verktøyet for styring av etableringa foreligger før 1. mølle bygges slik at ”tilfeldig” behandling ikke legger premisser for senere anlegg.

Bestemmelser og retningslinjer bør være felles for samkommunen. Et temakart hadde vært ønskelig, men en finner det meget komplisert og kostbart å lage. Det vil bli krevd reguleringsplan med utgangspunkt i lovverket og kommende bestemmelser og retningslinjer.

Departementet fraråder oppføring av enkelt-småskalamøller. Kommende departementale retningslinjer vil forhåpentlig få stor betydning for det administrative arbeidet, og vil redusere ressursbruken for utarbeiding av lokale retningslinjer.

Som nevnt ovenfor er fylkesmannens framstilling ikke fullstendig. Det kan etter Pbl § 23 ikke kan gis byggetillatelse før det foreligger reguleringsplan. Videre er § 70 nevnt som plasseringshjemmel, men ikke som en paragraf som indirekte også krever avklaring gjennom kommune-/reguleringsplan. Det anbefales at kommunen tar stilling til slike anlegg gjennom kommuneplanen, men nevner ikke nødvendig verktøy Pbl § 33.

Fylkeskommunen tilbyr assistanse ved utarbeiding av oversiktsplan med småkraftverk som tema. Dette vil i tilfellet bli et pilotprosjekt i nordtrøndersk sammenheng, og det vil også være naturlig å benytte fylkesmannen sammen med fylkeskommunen. Arbeidet vil dermed få betydning for et videre område enn samkommunen.

Spesiell del: Søknad fra Lundsvoll.

Viser til generell saksframlegg med vektlegging på en styring og likebehandling av etablering av vindmøller i samkommunen. En foreslår dette gjort gjennom bruk av Pbl § 33 med midlertidig dele og byggeforbud.

Søknaden vil uansett behandling forutsette utarbeidelse av privat reguleringsplan med tilstrekkelig dokumentasjon.

Hvis en skulle benytte retningslinjene for Ørland ville plasseringa ikke kunne anbefales. Avstanden til boligen er for liten samtidig som mølla er plassert i solretningen fra tunet. Plasseringsvurdering forøvrig er ikke gjort i påvente av kommuneplan med bestemmelser og retningslinjer.

<<forrige sak | vedtak | neste sak>> | ^